Sverre Iversen (1879–1967)
Sverre Johan Iversen (født i Kristiania 6. november 1879, død 20. oktober 1967) var murer, fagforeningsmann, motstandsmann, politiker og offentlig tjenestemann. Etter krigen ble han den første direktør for Arbeidsdirektoratet.
Familie
Sverre Iversen var sønn av murmester Gustav Wilhelm Iversen (1859–98) og Augusta Josefine Andersen (1858–1921), og ble gift i 1905 med Henny Sandersen (1884-1955).
Liv og virke
Sverre Iversen begynte på Den kongelige tegneskole i Kristiania i 1897, men avbrøt utdanningen året etter da faren døde, og han begynte i murerlære. Han kom tidlig med i tillitsmannsarbeid. Etter formannsverv i Murernes Union 1900 og Norsk Murerforbund 1902 ble Sverre Iversen sekretær i LO fra 1911, og nestformann i 1912.
I 1908 ble Iversen medlem av bystyret i Kristiania, og han var varaordfører 1917–19, da Carl Jeppesen var byens første arbeiderordfører. Iversen ledet sosialdemokratenes opposisjonsgruppe i Arbeiderpartiet før de brøt med partiet 1921 og dannet Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti (NSA).
Fra 1915 var Iversen bestyrer av kommunens arbeidskontor, fram til han 1926 ble byens lønnsrådmann. Denne stillingen hadde han til 1941, da han gikk av på grunn av nazifiseringen. Fra 1941 deltok Iversen i Kretsen, som holdt kontakten mellom den sivile motstandsledelsen og regjeringen.
Iversen var 1945-50 den første direktør for det nye Arbeidsdirektoratet.
Sverre Iversen hadde en rekke sentrale tillitsverv både før og etter andre verdenskrig, blant annet i Nationalforeningen mot Turberkulosen, Norges Badeforbund, Vern og Velferd, Folketeatret, Oslofjordens friluftsråd, Statens idrettsråd, Selskabet for Oslo Byes Vel og Det Norske Flyktningeråd.
I folketellingen for 1910 er Sverre Iversen registrert som på adressen Dalsbergstien 8 i Kristiania sammen med kone og tre barn. I adressebok for Oslo for 1950 er han oppført på adressen Drammensveien 50E.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 21. oktober 1967 (usignert), ble Sverre Iversen beskrevet slik (utdrag):
| En markant forgrunnsfigur i snart to menneskealdre, tidligere rådmann og direktør Sverre Iversen, Oslo, er død, nær 88 år gammel. Sverre Iversen satte dype spor efter seg i byens liv og utvikling. … Det var karakteristisk for Sverre Iversen at han ikke alene var en varm bypatriot. Han stod også i teten da landet trengte ham. Under hele okkupasjonen var han med i Hjemmefrontens ledelse, og efter krigen ble han betrodd den viktige oppgave som arbeidsdirektør å legge vilkårene til rette for landets gjenoppbygging. … Like til sine siste år var han usedvanlig vital og livskraftig. … Han opplevde på nært hold den meget bevegede epoke i norsk arbeiderbeveglse og ble selv formann for den sosialdemokratiske fraksjon. Hans løpebane kom efterhvert til å ligge mer på siden av den daglige politiske strid. | ||
I bind 4 av Oslo bys historie fra 1990, bruker historikeren Knut Kjeldstadli Sverre Iversen som eksempel på den type klassereise personer fra arbeiderklassen gjennomførte, "fra kameratene til etatene".
Sverre Iversen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Det er tittelen Rådmann som er benyttet på gravminnet. Da Iversen fylte 85 år fikk han av Arbeiderpartiet et stort festskrift.
Iversen ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1949, og var også mottaker av St. Halvardmedaljen, Oslos høyeste utmerkelse.
Kilder og referanser
- Aftenposten 21. oktober 1967, nekrolog.
- Sverre Iversen hos Norsk biografisk leksikon.
- Folketellingen 1910.
- Adressebok for Oslo 1950.
- Kjeldstadli, Knut: Oslo bys historie, bind 4, Cappelsens forlag 1990. Iversen omtales på side 53.
- Sverre Iversen i Historisk befolkningsregister.