Sveum under Tomter (Vang gnr. 60/1)

Sveum under Tomter
Alt. navn:	Tomter-Sveum
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	60
Bnr:	Umatrikulert under bnr. 1, fra 1881 under bnr. 2.
Type:	Husmannsplass
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Sveum var en husmannsplass under garden Tomter (gnr. 60) i gamle Vang kommune, nåværende Hamar kommune.

Husmannsplassens historie

Plassen står avmerket i Grimsets, Lunds og Collins kart fra ca. 1820 som «Tomtersveen». Den gamle bygdevegen øst–vest kom fra Svenkerudgardene, gikk over tunet i Sveum, østover til Korslundstua som da tilhørte Høgset og videre mot «Myrplads» (Stensby) og Blystadstue til Ingelsrud.

Sveum ligger langs Bjørgedalsvegen, 200 meter vest for Korslundkrysset i Gåsbuvegen. Husmannsplassen tilhørte Søndre Tomter etter at Tomter ble delt i 1881.

Navnet Sveum er ei flertallsform av ordet sve eller svedje.  Svedjebruk, også kalt bråtebruk, er jordbruk basert på at man brenner skog og sår i aska. For å skille bruket fra andre bruk i området ble plassen kalt Tomter-Sveum.

I området der Tomter–Sveum ligger ble det på 1700-tallet ryddet mange sveer. Flere navn på teiger lenger sør i Tomters skog, slik som Østre og Vestre Asplundsvea, Nordjordssvea og Sveen (dialektord for «Sveene») vitner om sveer som ble brent uten å bli bosatt. Det utelukkes likevel ikke at andre sveer hadde bosetting på 1700-tallet. Nord for Tomter-Sveum ble det bosetting i flere svedjebruk. Navn på bosatte svedjebruk i området er Høgsveen, Nashaugsveum (Vestre Sveum), Hestsveen (Hegsvold).  

Fra midten på 1700-tallet begynte befolkningen i Norge å øke igjen etter nedgangstidene under Svartedauen. Det ble behov for å rydde nye boplasser, og små teiger ble ryddet i sameieskogene. Det ble sådd korn i aska der de hadde brent kvist og løvverk. Aska hadde god gjødslingseffekt, men etter to år var gjødselverdien borte og en måtte rydde ny sve. Svedjebruket krevde mye skog, og etter hvert som det ble gjerdet inn flere og flere teiger i de felles skogarealene, ble det stridigheter om eierskap. Det ble nødvendig å dele sameieskogene slik at hver gard fikk sitt areal med inngjerdede teiger. Fra midten av 1700-tallet er sameieskogene i Vang delt, alt etter gardenes størrelse og matrikkelskyld.

1740-1742 var nødsår med kaldt vær og sykdom på folk og avling. Dette førte til stor mangel på korn. Bark av løvtrær og furu ble tatt i bruk for å drøye mjølet. Barnedødeligheten var stor. Se Vangsboka 5, s. 590: Den lille istid, hungersnød og smittsomme sykdommer. I 1742 var store deler av familiene på husmannsplassene Trolldalen, Kullbekken og Tomterødegarden døde.

1761–1780
Embret Syversen og Ane Jensdatter kom hit omkring 1761.
Embret var sønn av Syver Gudbrandsen på Østre Arnset og Siri Embretsdatter fra Jevnaker i Løten. Han vokste opp som yngste sønn på Østre Arnset. Foreldre hadde ofte lite å tilby av eiendom til de yngste sønnene og døtrene sine. Det var ikke uvanlig at yngre sønner fra en gard endte som husmenn. Se Vangsboka 2, s. 167, Østre Arnset.

Etter at Embret og Ane giftet seg, bodde de på Arnset fram til omkring 1760. De var et års tid husfolk på Vesle Opsal og kom til Sveum omkring 1761-1762. De fikk seks barn, men bare Marta ble gift og fikk familie. I 1771 var husmennene Embret Syversen og Jens Svendsen innstevnet som vitner i en rettssak mot Jacob Tomter. Han var beskylt for å ha brutt opp døra og låsen på et seterhus på Tørbustilen som tilhørte Anders Pinnødegården. Saken ble henlagt og Jacobs husmenn unngikk vitneavhør. Embret Sveum vitnet i 1779 for husbonden Jacob i en grensetvist mellom Tomter og Nashaug. Familien bodde fortsatt i Sveum i 1780 da kona Ane vitnet i en forhørssak på Høkset der Mari Gudmundsdatter Høkset hadde druknet.

1780–1817
Kristoffer Iversen og Marte Mortensdatter kom hit i 1780. Kristoffer var sønn av Iver Larsen og Marte Monsdatter som flyttet mye og bodde på mange husmannsplasser i Vang. Se Vangsboka 2, s. 219. Spabergeie. Marte var datter av Morten Jørgensen og Eli Pedersdatter på Øvre Skålerud. Se Vangsboka 5, s. 599, Øvre Skålerud.

Kristoffers bror, Peder, var husmann på Tomter 1794-1803. Peder kan derfor ha flyttet inn hos broren i 1794, og begge ble husmenn på Tomter, og hadde tilhold på samme husmannsplass. Peder kan ha vært husmann i Kullbekken, men det ser ut til at det ikke er boforhold for en husmannsfamilie der. Se Tomtereie. Peder og familien flyttet til Imerslundseie omkring 1803. Sønnen hans, Jens Pedersen, ble husmann her i Sveum 1821–1828, se nedenunder, etter at sønnen til Kristoffer, Jens Kristoffersen, hadde vært husmann her 1814–1816. Se nedenfor.

Da Arne Sveum rev det gamle bolighuset i Sveum ca. 1990 registrerte han at bygningen hadde vært reparert og laftet om med fem nye omfar (stokkelag) nederst. På en av de nye tømmerstokkene sto årstallet 1812. Videre oppover var tømmeret gammelt og lafteknuppene var nesten borte av aldring. Tømmerkassa eller husveggene var sannsynligvis tatt ned og tømmeret skiftet ut før huset ble satt opp på nytt. Kanskje var det lagt til noen ekstra runder med tømmer. Det var ingen uvanlig prosess, å ta ned og flytte et laftet tømmerhus. I den gamle stua i Sveum var ildstedet sannsynligvis åpen peis. Etter ombyggingen kan det ha blitt murt opp gråstenspipe.

Kristoffer og Marte fikk hjelp med å fylle forpliktelsene sine på husmannsbruket av sønnen Jens fra 1814. Han flyttet inn her etter at han hadde giftet seg i 1813. I 1817 hadde Marte og Kristoffer flyttet fra Sveum og var innerster (i den nye føderådsbygningen hos Martes bror Jørgen Mortensen) på Ilset. Kristoffer satt i forhør 23.4.1819 fordi han var anklaget for tyveri. Han forklarte at han hadde vært husmann på Tomter i ca. 38 år. Som fattig husmann hadde han gått og betlet (tigget). Kristoffer og Marte ble satt på legd på Østre Dystvolleie etter forhøret. Marte døde der året etter. Kristoffer døde som legdslem på Ingeberg i 1844.

1814–1817
Jens Kristoffersen og Anne Jensdatter giftet seg i 1813 og bodde her fram til 1817. Jens var sønn av husmannen Kristoffer Iversen her i Sveum. Se ovenfor. Annes første fødsel i 1814 var hard og guttebarnet døde. Sognepresten i Vang, Abraham Pihl, var opptatt av å dokumentere dødfødsler og barnedødelighet. Han noterte alle dødfødsler i kirkeboka etter at han kom til bygda i 1789. Etter Marte Sveums første fødsel står det i kirkeboka: «Den ustuderte jordmora Marte Sørensdatter Narmoeie rapporterte til sognepresten Abraham Pihl at fødselen var hard, men at det ikke var brukt noen instrumenter eller kunstgrep for å få liv i barnet, fordi hun ikke kjente til noen slike». Etter at Jens' foreldre flyttet til Ilseteie som innerster fulgte også Jens og Marte med dit. Etter noen år flyttet de til Skålerudbakken der de bodde som innerster.

1817–1820
Lars Jakobsen var sønn av Jakob Larsen og Marte Svensdatter, gardbrukere på Svenkerud. Mari var datter av husmann Hieronimus Toresen og Kari Tollefsdatter på Dælidbakken. Se Dælieie under Dæli.

Lars hadde tjenestegjort som soldat ved det Wangske Compagnie og hadde nok vært med de tjenestegjørende soldatene fra Vang ved trefninger med svenskene i Østfold i 1814. Da Sveum ble ledig som husmannsplass i 1817 kan det være at han fikk bruke plassen og være soldat for Tomter. Tre år senere tok han over Trolldalen og var dragon for Tomter.

1821–1828
Jens Pedersen og Gunnor Kristoffersdatter kom hit etter at de hadde bodd et års tid i Skogsrud under Vang Prestegard. Jens var sønn av Peder Iversen og Johanne Olsdatter som var husfolk og som muligens bodde hos broren her i Sveum fra 1794 til 1803. Gunnor var datter av Kristoffer Nilsen og Marte Pedersdatter som i 1801 var husfolk med jord på Rabstad. Både Kristoffer og Marte var skreddere. Se Vangsboka 3, s. 239, Skredderstua (Gammelsveen) under Rabstad. Gunnor døde våren 1826 og de to yngste barna døde mindre enn en måned senere. Jens giftet seg igjen våren 1827 med Kari Olsdatter fra Furnes og fikk sønnen Peder født her høsten 1827. Familien flyttet til Stramrudeie før dattera Gunnor ble født sommeren 1829. Jens var husmann på Storgålåseie i Furnes i 1837, på Nerhagen av Nedre (Lille) Kylstad i 1838. Han fikk skjøte på Bakkerud av Nerhagen i 1838 og bodde fortsatt der i 1865. Plassen var på fem mælinger (25 mål) med tre mål dyrket. De fikk 6 barn hvor to av de yngste døde som spebarn.

1831–før 1842
Anders Eriksen og Eli Jonsdatter kom hit omkring 1831. Anders var sønn av Erik Larsen og Siri Andersdatter, husfolk på Store Opsalbakken. Se Vangsboka 5, s. 52, Store Opsalbakken.  

Det er mulig familien flyttet fra Vang da det ikke finnes flere opplysninger om dem i årene etter 1840.

Jacob Kristoffersen Tomter tok over Tomter etter faren Kristoffer i 1844. Han skrev kontrakter med husmennene på Tomter i desember 1843. Det spesielle med kontraktene var at husmennene fikk sætre på Tørbustilen under Tomter. Dette ser vi første gang i 1825 da Johannes Toresen fikk kontrakt på den nyetablerte plassen Sameien (senere Støkket) på Tomter. Gardbrukeren Jacob Gudmundsen Tomter hadde sæter på Bringebu fra omkring 1770, der han sætret med sin buskap.

1842–1862
Anders Larsen og Kjersti Olsdatter fikk husmannskontrakt med Jacob Kristoffersen Tomter i 1843. De kom nok til Sveum omkring denne tida. Anders var sønn av Lars Amundsen fra Veldre og Kari Eriksdatter fra Lindholdteie. Se Vangsboka 4, s. 382, Østre Kartomteneie.

Første gang vi hører om dyrehold og såfrø på husmannsplassene er i folketellinga i 1865. Dyr hadde det vært på plassene fra de tidligste tider, og de hadde sådd korn. Dette finnes det lite bevart materiale om. Ei regnskapsbok etter Jacob Kristoffersen Tomter fra 1849 til 1853 er bevart. Anders Larsen Sveum var husmann på Tomter på denne tida. I året 1852 betalte han 6 riksdaler i leie for plassen. Kullbekken var den største husmannsplassen på Tomter og betalte 10 riksdaler i leie. For innerstplassen Roa betalte innersten en riksdaler. Husmannen Anders kjøpte hver vår både såfrø og poteter fra garden. Ei tønne - ca. 100 kg poteter, en setting - ca. 5 kg erter, 2 setting - ca. 10 kg bygg, 12 setting - ca. 60 kg blandkorn og 3 setting - ca. 15 kg havre. Kanskje den viktigste kornsorten av alle var rug. Anders kjøpte fire setting dette året, som var såfrø til ¾ mål. Anders leide hest i garden i våronna og til fjellturer etter ved. Anders og Kjersti hadde stor arbeidskapasitet. Kjersti arbeidet 12 dager med høyet. Det skulle kås (snues med høyrive), og det skulle såtes (rakes sammen og legges i haug) om kvelden. Anders slo 14 mælinger (70 mål) utslått med ljå. Kjersti skar 16 ½ mål kornåker og sammen bandt de 2600 løvkjerver til fòr. De arbeidet i over 160 dager i tillegg og ifølge kontrakta var daglønna 8 skilling sommerdagen for Anders og 6 skilling dagen for Kjersti. Regnskapet gikk i overskudd og de kjøpte mjøl og en kalv av bonden og Anders unte seg en ½ rull tobakk.

1865–1868
Simen Jensen og Marte Halvorsdatter kom hit som husfolk i 1865. Besetningen på bruket var to kuer, sju sauer og ei geit. De sådde bygg på et halvt mål, blandkorn på ett og et halvt mål, havre på et mål, erter på halvt mål og satte ca. 100 kg poteter. Såmengdene er om lag de samme som i 1852, men med en litt annen fordeling. De praktiserte vekselbruk, og vekslet på hvor de sådde de forskjellige sortene korn og potetene. Aldri samme kornsort to år etter hverandre. Dette var gammel lærdom som erfarne jordbrukerne hadde praktisert lenge.  

I 1868 og fram til Marte døde i 1878 bodde de på en plass under Skjeset. Simen giftet seg igjen 11.6.1880 med Oline Mikkelsdatter. De bosatte seg i Briskebyen og Simen var bryggeriarbeider fram til han døde 59 år gammel. Det ser ut til at Sveum ble stående tomt etter at Simen og Marte flyttet omkring 1866.

1872–1884
Halvor Kristoffersen og Marie Larsdatter kom hit omkring 1872. Halvor var sønn av Halvor Kristoffersen og Inger Gudbrandsdatter, brukere på Ingelsrud. Marie Larsdatter var datter av Lars Olsen og Anne Jensdatter på Blystadeie. Halvor hadde tidligere vært gift med Inger Syversdatter.  Se Vangsboka 5, s. 469, Torkjellsbakken under Ingelsrud.

Halvor var odelsgutt på Ingelsrud, men faren lot ham aldri få muligheten til å overta garden. Han fikk husmannskontrakt på plassen Torkjellsbakken under Ingelsrud på strenge betingelser. For å beholde plassen måtte han skikke seg vel. Dersom han foretok seg noen ”ulovlig foretagelse” måtte han fravike bruken av jordene og flytte. Husene skulle tilhøre hans sønn. Les mer i Vangsboka 5, s.470, Torkjellsbakken.

Halvor er kalt murmester da de kom til Sveum i 1872. I 1875 hadde de ei ku og fem sauer. De hadde sådd ca. ett mål bygg og ett og ett halvt mål blandkorn (blanding av bygg og havre). De hadde satt ca. 100 kg poteter. Familien var liten så det var så vidt tilstrekkelig for å fø dem. Det ser ikke ut til at det ble inngått noen skriftlig kontrakt mellom bonde og husmann mens Halvor og Marie bodde her.

Marie giftet seg igjen 1885 med Lars Pedersen, f. Prestgardssveen 14.6.1818, d. Roa under Nedre Tomter 1.9.1901. Lars var husmann i Øvre Stykket under Øvre Tomter og eide husene på plassen. Etter at han ble enkemann giftet han seg med Marie i Sveum solgte han husene i Øvre Stykket og kjøpte husene på innerstboligen Roa under Nedre Tomter for kr 400.  Les mere om Lars Pedersen på Øvre Stykket. under Øvre Tomter og Roa under Nedre Tomter.

Tomter ble delt i 1882 og Sveum ble husmannsplass under Søndre Tomter. Halvor var etter tida en gammel mann og kanskje ikke arbeidsdyktig de siste åra. I 1883 er han ikke regnet blant Martinius Tomters arbeidsfolk. Halvor døde på legd på Østre Dystvoll i februar 1884. Marie ser ut til å bli boende i Sveum ei tid etter at Halvor kom på legd.

1885–1902
Mikkel Olsen og Syverine Andersdatter kom hit i 1885. Mikkel var sønn av Ole Larsen og Marte Monsdatter.
Ole var født på Myrseie og Marte kom fra Veldreåsen og var født på Mauset i Furnes. De giftet seg på Stanger i Vang der Ole var innerst og soldat og var husfolk på en plass under Nedre Skråstad da Mikkel ble født. De var husfolk på Ingelsrudeie (Rognstad) etter at Ole døde. De bodde til leie etter at Rognstad ble et selveierbruk der eieren ikke bodde. Marte satt igjen med 6 barn og den yngste Marie ble født 2 ½ måned etter Ole døde i 1866. De tre eldste, Anders, Marte og Mikkel ble alle dyktige håndverkere, Anders ble murer, Marte arbeidet i huset på Sæli og Mikkel ble snekker. Alle måtte de tidlig ut i arbeid slik at familien kunne holde sammen. Kristian Larsen, sønn av husmann Lars Pedersen Øvre Støkket under Øvre Tomter, kjøpte Rognstad i 1872 og Marte og de 6 barna bodde her som innerster (til leie) i årene som fulgte. I 1875 bodde Marte fortsatt i Rognstad, hadde litt jord og drev med «forskjellig arbeid». Mikkel bodde hjemme, var «snekkerdreng». Mora Marte forsørget de to minste barna, Olea (13) og Marte (5).

Syverine var datter av Anders Monsen Lageråeie, se Vangsboka 2, s. 225, Sørli av Spaberg og Siri Jensdatter Finborudeie. Syverine bodde sammen med mora og søstera Johanne Martinusdatter i 1859. Etter at mora Siri Jensdatter samme år giftet seg med svensken Svend Johan Person i 1860, se Svendstua under Nedre Skråstad, ser det ut til at Syverine ikke fikk bo hjemme. Ti år gammel, i 1865, var hun barnepike i Spabergstua hos Ole Andersen og Anne Jensdatter. I 1875 var hun budeie i Vang prestegard hos gammelprosten Paul Winsnes (enkemann etter Hanna Winsnes) som fortsatt var i prestetjeneste, 81 år gammel. Som budeie bodde Syverine i fjøset. Da Mikkel og Syverine giftet seg i mars 1880 var hun tjener på Ingelsrud og Mikkel bodde i Rognstad hos mora. De ble boende hjemme hos mora ei tid etter at det første barnet deres ble født. I 1882 bodde de på Kartomten og 5. september 1885 skrev Mikkel husmannskontrakt med Martinus Jacobsen Tomter om bruk av Sveum på livstid. «Slik den nu finnes indhegnet», betyr at arealene som ble liggende syd for den nyanlagte bygdevegen mellom Korslundkrysset og Narmo ikke hørte med til husmannsplassen. Det hørte nå Øvre Tomter til. Mikkel som hadde vokst opp i Rognstad, kjente godt til Lars Pedersen, far til Kristian Larsen, som de leide husrom hos. Lars var husmann i Øvre Støkket fram til han giftet seg med enka i Sveum. Han solgte husene i Støkket og kjøpte innerstboligen Roa av Martinius Tomter. Samme året fikk Mikkel og Syverine overta Sveum. Det er sannsynlig at Mikkel var involvert i Martinius Tomters bygging av gardsbruket Nedre Tomter fra 1882. Hvilke andre arbeidsfolk Martinius Tomter hadde da han skulle bygge opp en ny gard vet vi ikke, men Mikkels bror Anders var dyktig murer. Syverines stefar Svend Johan Persson var gråsteinsmurer. Syverines halvsøster og Svend Johans datter, Pauline, som ble gift med Ole Olsen, bygde rydningsbruket Olstad av Øvre Tomter.

Etter at Mikkel og Syverine hadde vært husfolk på Nedre Tomter et års tid, ga Martinius Tomter Mikkel nedbetalingsbetingelser som ga ham muligheten til å kjøpe Sveum. Han opprettet en vekselobligasjon på kr 400 som Mikkel kunne nedbetale med årlige avdrag og renter. Obligasjonen ble nedbetalt med kr. 20 eller mer hvert år til rente 5%.
I løpet av 17 år hadde Mikkel og Syverine nedbetalt obligasjonen med arbeid for Martinius Tomter på Nedre Tomter. Obligasjonen ble innløst i 1902 og Mikkel Olsen Sveum fikk tinglyst skjøte på eiendommen 5.6.1902.

Sveum etter 1902: se kapittel Fradelte eiendommer: Sveum gnr. 60, bnr. 5.

Familier som bodde her

1761–1780
Embret Syversen, døpt 30.3.1723, begravet 20.5.1784, gift 13.11.1757 med Ane Jensdatter, f. Kirkebyeie, døpt 21.9.1732.

Barn:
1.     Syver, f. Arnset, døpt 2.4.1758.

I 1778 bodde han hos foreldrene i Sveum og vitnet i en sak om sameierettigheter på Tomter. Han fortalte at han noen dager i fjor vår gjette Tomters geiter.

2.    Sigrid, f. Vesle Opsal, døpt 16.11.1760.

3.     Jens, f. her, døpt 22.8.1762, begravet 29.2.1769.

4.     Marta, [Marte], f. her, døpt 21.6.1767, d. Syljeseteie 14.10.1843 (tillegdslem).

Marta ble gift 19.11.1802 med Anders Larsen, f. Spikkerudeie, døpt 14.2.1779. Anders og Marte var husfolk på Syljeseteie og fikk 4 barn.

Med Nils Johansen Sandbakken, Furnes fikk Marte barnet:

Inge, f. 16.11.1800.

5.     Inge, f. her, døpt 23.5.1774, begravet 29.10.1774. I følge kirkebok er navnet på det døde barnet Marte (5 mnd). Dette må være en feil.

1780–1817
Kristoffer Iversen, f. Kjøseie, døpt 11.12.1757, d. Ingeberg 19.10.1844, gift 3.4.1782 med Marte Mortensdatter fra Skålerud, f. Nashaug, døpt 11.3.1753, d. Dystvolleie 22.7.1820.

Barn:
1.     Jens, døpt 23.6.1782, se under.

2.     Elen [Eli], døpt 25.1.1784.

Elen ble gift 28.12.1801 med Niels Monsen fra Lundseie i Furnes. De bodde her da de fikk dattera Siri, f. 10.12.1811. I 1814 var de husfolk på Østre Dystvolleie.

Se Vangsboka 5 s. 362, Østre Dystvolleie.

1814–1816
Jens Kristoffersen, f. her 1782 (se over), d. 8.11.1842, gift 22.10.1813 med Marte Nielsdatter f. Blystadeie, døpt 20.10.1787 (datter av Nils Blystadeie og Johanne Larsdatter, d. 1791), d. Blystadeie 11.11.1847. Marte Nilsdatter var i 1801 i tjeneste hos sin tante Margrete Larsdatter og onkel Morten Evensen på husmannsplassen Kjøssveen. Se Vangsboka 5. s. 246 Kjøssveen.

Barn:
1.     dødfødt gutt, d. her 3.1.1814.

2.    Marte, f. her 17.3.1815.

Hun ble dømt til 8 dager på vann og brød i 1858 etter at hun fikk sitt tredje barn med tre forskjellige menn. Det første hadde hun fått med sønnen på Stor Opsal Johan Syversen. Det andre med Gudbrand Tostensen nedre Slemsrudeie, og det tredje barnet hadde hun med Lars Arnesen, Nedre Greftenengen. Se Vangsboka 4, s. 178.

3.    Niels, f. Ilseteie 21.10.1817. Nils var husmann på Hafsal fra 1850 til 1858., se Hafsaleie.

4.    Kristoffer, f. Blystadeie 30.3.1820. Se Vernerstua av Blæstad (ikke ferdig gardshistorie 2023).

5.    Johannes f. 8.5.1830, d. 3.9.1830.

1817–1820
Lars Jacobsen, f. Svenkerud, døpt 19.2.1786, d. før 1831, gift 13.11.1812 med Mari Hieronimusdatter, f. Dælideie, døpt 6.8.1786.

Barn:
1.     Inge, f. Dælieie 8.4.1812. Med Peder Pedersen Prestgardsveen fikk Inge sønnen:

Johan, f. 26.7.1850

Inge ble gift 24.6.1866 med enkemann Mikkel Jensen f. 1806, d. Høksetstua 4.11.1871. Inge og Mikkel bodde i Høksetstua. Se mer i Vangsboka 5, s. 244, Kjøseie.

2.     Johan, f. Vennkverneie 29.9.1814, d. Melby i Romedal 1896.

Johan ble gift med Dorthea Pedersdatter f. Romedal ca. 1815. Familien bodde på Kjeverud under Melby i Romedal i 1865.

3.     Marthe, f. Øvre Svenkerudeie 1.11.1816. Da Marthe ble konfirmert i 1831 på Svenkerudeie oppgis det at mora er enke.

Marthe ble gift med skomaker Christian Olsen f. Kristiania ca. 1816. Familien bodde i 1865 i Kristiania.

4.     Christian, f. her 15.12.1819.

Christian ble gift med Anne Marie f. Kristiania ca. 1817. I 1865 bodde familien i Kristiania og Christian kalles Musicus (musikkant). I 1875 er han vognmann.

1821 - 1828
Jens Pedersen, f. Tomtereie 1795, d. 15.4.1882, gift 29.10.1819 med Gunnor Kristoffersdatter, f. Lindholt 8.12.1797, d. 8.5.1826.

Barn:
1.     Johanne, f. Prestgardseie 9.11.1819.

2.     Marthe, f. her 7.8.1822, d. Furnes sykehjem 3.5.1897.

Hun giftet seg 9.5.1846 med skomaker Lars Eriksen Engestad. De bodde i Furnes.

3.     Pernille, f. her 19.2.1824, d. 26.5.1826.

4.     Kirsti, f. her 19.2.1824, konfirmert i Furnes kirke 30.9.1838.

5.     Maria, f. 4.3.1826, d.2.6.1826.

Jens giftet seg igjen 6.4.1827 med Kari Olsdatter fra Furnes, f. ca. 1799, d. 10.4.1875

Barn:
1.     Peder, f. her 30.11.1827, d. 21.9.1901, gift 19.2. 1854 med Karen Jensdatter f. Vestre Bergseie i Furnes 6.1.1857, d. 13.5.1907. I 1900 bodde de i Søby under Vestby. Vestby er fradelt Øvre Dalby.

2.     Gunnor, f. Stramrudeie 21.6.1829, gift med Mikkel Halvorsen Nedre Svenkerud.

3.     Lisbet f. Storgålåseie 14.7.1833.

4.     Ole, f. Ner-Hagen av Kylstad i Furnes 1.12.1837, d. Ner-Hagen 5.6.1838.

5.     Ole, f. 5.6.1840

6.     Jens, f. 4.10.1841, d. 21.10.1841.

1831– før 1842
Anders Eriksen, f. Oeie 16.8.1806, gift 10.7.1830 med Eli Jonsdatter, f. ca. 1807.

Barn født her:

Severine, f. 20.12.1833, gift med Johannes Jonsen. De var husfolk på Nedre Gålås i Furnes i 1857.

1842–1862
Anders Larsen, f. 1812, d. Ingebergstua 10.6.1891, gift 4.1.1834 med Kirstie Olsdatter, f. ca. 1807, d. Ingebergstua 15.12.1874.

Barn:
1.     Marthe, f. Torshougeie 17.7.1834

2.     Karen, f. Haarstadeie 6.4.1838

3.   Ole, f. Lille Ingeberg 1.1.1841.

Han giftet seg med Sophie Larsdatter på Nordre Hol, f. Sælieie. I 1900 bodde de i Granli i Furnes.

4.     Lisbeth, f. her 26.11.1844, d. Ingebergstua 11.8.1889.

I 1875 bodde hun hjemme hos foreldrene i Ingebergstua og ernærte seg ved å veve og spinne. Hun var kalt ugift sypike da hun døde.

5.     Anne, f. her 10.2.1847, d. Lillehagen under Kvæka 27.2.1928.

Hun giftet seg i 1876 med Ole Kristoffersen. Se Vangsboka 1, s. 269, Østerhagen under Kvæka.

6.     Christian, f. her 3.10.1849, d. Stensbak i Furnes 13.3.1929.

Han giftet seg 10.6.1870 med Karen Eriksdatter, f. Store Imislundeie 12.10.1849, d. 30.9.1930. De flyttet til Stensbak i Furnes og tok etternavnet Stensbak.

1865 – 1868
Simen Jensen, f. Frognereie 27.3.1838, d. Rosenlund, Diseneie 23.3.1897 (bryggeriarbeider), gift 9.11.1856.i Vang kirke med Marthe Halvorsdatter, f. Ajereie 19.3.1831, d. Skjeseteie 1.2.1878

Barn:
1.     Anne, f. Imerslund 11.1.1857, Hun var ugift småbruker på Rognli under Vang prestegard (g.nr. 10/28).

2.     Maria, f. øvre Narmoeie 4.8.1859.

3.     Jens, f. Ingeberg store 17.3.1862, d. Ingebergseie 1.12.1862

4.    Johanne, f. her 15.9.1864, gift 29.12.1891 med Albert Olsen, f. 22.4.1866, I 1920 bodde familien på Kluketangen (gnr. 4/1).

5.     Helena, f. Skjeset 4.3.1868.

Ca. 1872 - 1884
Halvor Kristoffersen, f. Ingelsrud 31.8. 1812, d. Østre Dystvoll 26.2.1884, gift 7.6.1872 med Marie Larsdatter, f. Blystadeie 24.6.1844. d. 8.3.1919 Nydal under Holter av Karset, se Vangsboka 5 s. 470, Torkjellsbakken under Ingelsrud.

Barn:
1.    Lisabet, f. Ingelsrud 5.9.1869, d. her 3.10.1874.

2.    Inger, f. her 10.8.1874, Les mer om Inger i innerstboligen Roa under Nedre Tomter.

3.     Kristian, f. her 9.6.1876, d her 1.12.1880.

4.     Laurits, f. her 13.8.1879, d. 14.8.1879.

5.     Martin, f. her 28.11.1880. I 1891 bodde han hos sin mor og stefar i Roa. Les mer under Roa under Nedre Tomter.

1885–1902
Mikkel Olsen Sveum, f. 2.8.1854, d. 22.11.1929, gift 30.3.1880 med Syverine (Severine) Andersdatter, f. Finborud 16.5.1855, d. Oslo 12.11.1901.

Barn:
1.     Ole, f. Rognstad 7.5.1880. Ole bodde hjemme og arbeidet som murerhåndlanger.

I 1910 hadde han bosatt seg i Kristiania og var ugift løsarbeider.

2.     Martin, f. 6.6.1882, d. 21.6.1882.

3.    Marthe, f. Kjelsrud, 4.6. 1883. Marte var husholder for faren i 1900.

Mora var psykisk syk og var pasient Gaustad sinnsykeasyl i Oslo. I 1910 hadde Marte flyttet til Kristiania og bodde hos smed Kristian Kolloen som hadde to døtre som var hanskesyersker. Yngste dattera og Marthe var lærlinger. Marthe brukte etternavnet Sveum.

4.    Sigrid, syerske, f. 24.11.1885, d. 2.12.1965.

Hun giftet seg 4.4.1922 med skogsarbeider Albert Bratli, f. 13.5.1888, d. 17.6.1965. Se Vangsboka 3, s. 251 Bratli av Rabstad.

Sigrid var budeie på Gjørsli fra 1900. Ole Larsen, sønnen på garden, og Sigrid fikk dattera:

Sina Sveum, f. 6.6.1902, d. Oslo 19.9.1972.

Sigrid og enkemann og gardbruker Halvor Hansen Tønset i Nedre Løvlien, f. 1869, fikk dattera:

Laura, f. 16.12.1907, d. 11.5.1999, gift 1930 med Karsten Olaf Nordengen. De drev fiskeforretning i Brumunddal.

5.    Mina, f. 11.3.1888, d. 20.1.1890.

6.     Mina Sveum Olsen, f. 8.4.1890, d. Oslo november 1956. Hun flyttet i 1905, like etter konfirmasjonen, til Kristiania.

I 1910 var hun tjener hos Olga Hansen og hennes 2 døtre. Mannen til Olga Hansen, Hans Hansen, var i Amerika. Mina og Magnus Andersen fikk dattera Mimi Synnøve Andersen, f. 25.6.1910.

7.     Marie, f. 9.9.1892, d. Hamar 7.10.1975. Hun hadde flyttet hjemmefra og bodde i Holter av Karset da hun ble konfirmert i 1907.

I 1910 var hun kokkepike hos Vollert Hille, gardbruker på Åker. Hun kalte seg Marie Holter og giftet seg i 1926 med Olaf Olsen, enkemann og smed fra Hamar.

8.    Sigurd, f. 3.3.1894, d. 22.5.1895.

9.    Sigrun, f. 29.5.1895, d. Hamar 24.5.1972. I 1920 var hun husholderske på Skålerud, ugift.

Senere drev hun bakeri like nord for Hamar sykehus i mange år.

10. Julie, f. 31.8.1896, konfirmert her 1911.

11. Alfred Sveum, neste bruker, se Sveum 60/5 - utskilte eiendommer.

Agnete Kristiansdatter, f. 7.11.1903, d. Bakkehaug 10.3.1973, gift 15.3.1943 med Jørgen Syversen Bakkehaug. Agnete bodde i Sveum i hele oppveksten, og ble konfirmert her 7.4.1918.
Hun kalte seg Agnete Sveum. I 1920 var hun «Innepike. M. Svenkeruds gårdsbruk». Hun arbeidet hos Jacob Tomter på Nedre Tomter, antagelig som budeie fra høsten 1923 og ut året 1924.

Agnete og Peder Lunde fikk sønnene:

1.     Kristian Lunde, f. Sveum 24.10.1925, d. 11.6.2007, gift med Kjellaug Finstad, f. Flisakereie, Veldre, 3.11.1924, d. 24.4.1999.

2.     Asbjørn Peder Lunde, f. Sveum 4.3.1927, d. 14.12.2010, gift med Aud Marit Sørli, f. Eidskog 11.1.1929.

Agnete fikk sønnen:

Arvid Kristiansen, f. Sveum 24.9.1937, d. Drammen 9.11.2020, gift med Sigrun Alette Hansen, f. 1.1.1944. Arvid vokste opp på Dalby hos Margit og Ole Dalby.

Karen Hansdatter, f. Romedal 18.10.1841, enke, husholder og kreaturstell. Hun var husholder hos Mikkel Sveum fra før 1910 og til etter 1920. Hun døde 14.5.1929 i Furuli under Nedre Tomter.

Kilder

• Gardsmappe for Tomter. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
• Langlisten: Bygdebokforfatter Odd Stensrud, som skrev de tre første bindene av Vangsboka, utarbeidet en liste over alle som bodde på hver gard for perioden 1816 -1883. Når vi henviser til denne lista, kaller vi den for «langlista». Her finner vi bl.a. hvilke arbeidsoppgaver den enkelte hadde, bosted, status og hvilke år vedkommende hadde jobbet på garden.
• Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.