Sysselmannen på Svalbard

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sysselmannen har ansvar for de fleste offentlige oppgaver på Svalbard. Den mørke bilen med blålys er et av etatens utrykningsskjøretøy, her i aksjon i forbindelse med snøskred i februar 2017.
Foto: Elin Olsen (2017).

Sysselmannen på Svalbard er regjeringas øverste representant på Svalbard. Stillinga har flere deler: Sysselmannen har samme myndighet som en fylkesmann, men er også politimester og notarius publicus. I svalbardlovens §5 er det også lagt enkelte andre offentlige funksjoner til embetet, blant annet at sysselmannen skal påse at Norges rettigheter og forpliktelser etter Svalbardtraktaten overholdes. Tittelen brukes både om selve sysselmannen og om etaten, som har omkring 35 ansatte.

Historie

Embetet ble innført gjennom svalvbardloven av 17. juli 1925. Ettersom Svalbard ikke er et eget fylke måtte man finne en annen tittel, og valget falt på den gamle tittelen sysselmann. Det var et juristutvalg nedsatt av regjeringa, og leda av ekspedisjonssjef Edvin Alten i Justisdepartementet, som i 1922 foreslo å organisere styringa av Svalbard på denne måten. Da Stortinget behandla saken var flertallet enig med regjeringas forslag, mens et mindretall ville legge øygruppa under fylkesmannen i Finnmark.

Stillinga ble ikke oppretta som et embete. Hovedårsaken til dette er at man trengte å ha den som en åremålsstilling. At den er avgrensa i tid gjorde det enklere å få godt kvalifiserte personer til å ta på seg oppdraget, særlig i en tid hvor Svalbard var langt mer isolert enn i dag. Allikvel er det flere som har hatt stillinga gjennom flere åremålsperioder.

Fram til 1936 sorterte sysselmannen under 2. sivilkontor i Justisdepartementet. Den ble så lagt under Bergverkskontoret i Handels- og industridepartementet, og fra 1948 under samme kontor i Industridepartementet. I 1954 ble sysselmannen tilbakeført til 2. sivilkontor i Justisdepartementet. Det er fortsatt dette departementet som har ansvaret, men nå ligger stillinga under Polaravdelingen.

Den første tida, fra 14. august til 4. september 1925, var byråsjef Edvard Lassen konstituerte sysselmann. Byråsjef i Handelsdepartementet Johannes Gerckens Bassøe ble 4. september 1925 oppnevnt som første sysselmann, og han tiltrådte stillinga den 9. oktober samme år.

Organisering

Sysselmannen har som nevnt et kontor med omkring 35 ansatte.

Flere etater har fått tildelt myndighet på Svalbard, og denne utøves stort sett gjennom sysselmannen. Dette gjelder blant annet Direktoratet for naturforvaltning, Statens forurensningstilsyn og Riksantikvaren. Norsk Polarinstitutt og Satens kartverk har i større grad egen aktivitet på øygruppa, men også de samarbeid tett med sysselmannen.

Sysselmannen har eget tjenesteskip, M/S «Polarsyssel», og har også tilgang på to redningshelikoptere.

Politimyndigheten på Svalbard har noen spesielle utfordringer. For eksempel er det påbudt å ha med seg egna midler til å skremme isbjørn utafor bosetningene, og det anbefales da at man har skytevåpen. Innafor bosetninga i Longyearbyen er det forbudt å bære ladd våpen, og inne i butikker, banken, postkontoret og offentlige bygg er det våpenskap. Utstedelse av våpenkort er dermed en langt vanligere arbeidsoppgave enn på fastlandet. Sysselmannen har også ansvaret for Statens vegvesens trafikkstasjon, med utstedelse av førerkort. En annen viktig oppgave er forvaltning av kulturminne- og naturvernlover, blant annet forbudet mot å ta med seg kultur- og naturminner fra Svalbard. Sysselmannen har også ansvar for evakueringer og andre tiltak i forbindelse med snøskredfare og andre værrelaterte problemer.

Sysselmenn

I oversikta over sysselmennene har vi tatt med hvilket yrke de hadde da de ble utnevnt til stillinga.

Litteratur og kilder