Sørfjorden/Slapha (Narvik gnr. 229)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sørfjorden/Slapha
Fylke: Nordland
Kommune: Narvik
Gnr.: 229

Av Finn Rønnebu

Det er noe usikkerhet knyttet til den første bosetninga i Sørfjorden. På høsttinget i 1776 ble ”Grundvoldfiord” skyldsatt for 2 pund og 12 mark. Det er all grunn til tro at det tidligere var en finnerydning der, men det vet vi ikke med hundre prosents sikkerhet. Men i 1776 hadde plassen blitt såpass opparbeidet at myndighetene anså den som et skatteobjekt. I september 1779 får Nils Aanetsen bygselsbrev på plassen Grundvoldfjord. Bygselsverdien var 20 mark. Nesten 10 år senere ble et bruk til bygslet til 1 pund og 16 mark. Det var samen Christen Poulsen og kona Signis Olsdtr. Paret fikk en sønn, Anders, som senere flyttet til Gressvik. (Se slekt, famile 3 under Gressvik). Senere giftet Christen seg om igjen med Ane Gullicsdtr fra Mulbukta og fikk flere barn, men det er bare Anders fra første ekteskap som har etterkommere. Ved skiftet etter Christen i 1805 er det bare nevnte Anders og halvbroren Paul og enken Ane som lever. Paul dør noen få år senere. (Slekt, familie 2 under Sørfjorden)


Ved folketellinga i 1801 dukker navnet Grundvoldmoe opp der de to familiene bodde . Men også Tysfjordbotnet brukes i 1801- tellinga, der Mathias Pedersen og hans familie bodde (Slekt, familie 1 under Sørfjorden). Mathias er benevnt som rydningsmann og nordmann. Det er ikke helt avklart hvor denne Mathias kom fra, men han og kona Margrethe Josefsdtr er opphav til svært mange tysfjærdinger. Men det var først våren 1841 at sønnen Josef Mathiassen fikk bygselsbrev fra fogd Koch på bruket som da ble skyldsatt til 1 pund og 16 mark, men det skulle gå ennå en tid før de ble selveiere.


En forklaring, om enn ikke helt sannsynlig, på navneforvirringa er at Grundvoldmoe er identisk med Jepma eller Grunnvoldsommerset under gården Grunnvoll, og at det var der Christen og Nils og deres familier oppholdt seg rundt år 1800. Grunnvollfjord har vært det gjennomgående navnet i offentlige dokumenter helt til vår tid, mens Sørfjorden lenge har vært det folkelige stedsnavnet på grenda. Uansett kan vi slå fast at Sørfjorden ble permanent bosatt de siste 20- 30 åra av 1700- tallet. En annen sak er at området nok hadde vært bruk i ressurssammenheng i lang tid.


Sørfjorden rundt år 1800.

Folketellinga i 1801 sier oss at det bodde 20 personer i grenda, inkludert drengen til Nils,Aanet Ericsen som var fra Skårnes. Det er i grunnen påfallende at Nils Aanetsen som var fra Eide og kona Ane Sjurstdtr fra Hestnes, altså ytterst i Tysfjorden, skulle reise så langt inn i fjorden de kom for å finne seg et bosted. Men det var nok noe trangt om plassen lenger ut i fjorden på de mer attraktive stedene.


Både Nils Anetsen og Christen Poulsen dør like etter år 1800 , men Nils sin datter Guren drar ikke lenger enn til nabogården Bukta, mens døtrene Inger Marie drar til Fagernes og Berit Marie til Undereide, der faren opprinnelig var fra . Det var ikke mye å hente etter Nils; i skiftet fra 1805 karakteriseres det som et fallittbo. En tredje datter dro trolig til Tørnes, men hennes identitet er vi ikke helt sikker på.


Gården hadde ved beregning av jordavgiften i 1802 to oppsittere Christen og Nils som vi har omtalt. Gården til Mathias Pedersen var ennå ikke skyldsatt på dette tidspunkt. Kommisjonen som fastsatte jordavgiften gav følgende karakteristikk : ” Gaarden har ingen Herligheder derfore ansettes den Matrikkelverdi med 83 rd 32 mark. ”


I 1808 fikk Anders Olsen fra Storå bygsel på bruket til 1 pund og 16 mark. Han overtok det tidligere bruket etter at han giftet seg i 1806 med Christens enke, Ane.


I matrikkelarbeidet som begynte i 1818, ble det valgt en normalgård i hvert tinglang, som fikk et sammenligningstall. I Indre Tysfjord har har Sørfjorden et relativt høyt sammenligningstall som er satt til 10, mens henholdsvis Ytre og Indre Kjøbsnes har 15 og 14. Til sammenligning har Bukta 2,5 og Grunnvoll 7. I matrikkelutkastet beskrives gården bl.a sånn: ” Jordbunden er frugtbar og god til Kornavling. Havnegangen er god. Skoven giver fuld Brændsel”.

Forholdene for fiske beskrives som bekvemme og det kan såes ½ tønne rug og 2 tønner bygg. Det ble beregnet at rugavlingen skulle gi tre fold, men man forventet 4 fold av bygget. En hest


Sørfjorden fra 1850 og mot århundreskiftet.

Det er dette bruket Mathias Pedersens sønn , Joseph over tar i 1841 til samme skyldsetting. Joseph giftet seg tre ganger. I det første ekteskapet med Ingeborg Axelsdtr fra Straumen, ei grend ikke langt unna, fikk paret 5 barn. Det andre ekteskapet ble barnløst, men det tredje ekteskapet med Karen Olsdtr fra Helland gav 5 barn. Joseph var en gammel mann da han døde i 1870 og så seint som i 1865 var han ennå leilendig, og bygslet jorda fra staten (Matr.189). Hans sønnen igjen, Mathis (1814) fra det første ekteskapet hadde blitt sjøleier før 1865. Bruket var altså todelt i 1860- åra. I 1865 var det tre hjemmeværende barn og tjenestefolkene Martinius Efraimsen (f. 1827) og Ingeborg Martiniusdatter (f. 1850) . . Teoretisk kan disse være far og datter, men de er ikke fra Tysfjord. Vi finner dem ikke igjen senere. Bruket var relativt stort etter datidens mål og husstanden på fem arbeidsføre mennesker pluss den gamle Joseph, hadde nok å stå i med. De hadde en hest, 3 kyr og 10 sauer. De sådde 1 tønne bygge og 3 tønner poteter.

Sjøleieren Mathis på det andre bruket (Matr. 190) giftet seg i 1843 med Aleth Olsdtr fra Helland . Mathis hadde blitt sjøleier i i 1855 da han fikk kjøpt gården for 60 spd. Men paret fikk ingen barn. I 1865 sier folketellinga at husstanden bestod av det barnløse ekteparet og deres to pleiebarn. Det var jenta Helene Jensdtr, datter av Jens Samuelsen og Ane Heniksdtr i Straumen. Det er for øvrig siste spor vi har av Helene som på dette tidspunkt var fjorten år gammel, og vi vet ikke hvilken skjebne hun senere fikk. Paret hadde også en liten pleiesønn, den 5 år gamle Mathis Pettersen som Mathis Josepsens søster, Øllegaard hadde fått med Peter Andreas Eriksen. Øllegaard var i tjeneste hos broren. Peter var i tjeneste hos familien. Han etablerte seg senere på nabogården Bukta. Pr. 1865 hadde de tre kyr og 8 sauer og dyrket tre tønner poteter og 1/8 tønne bygg. Vi må i veldig stor grad regne med samdrift mellom de to brukene og at det dreide seg om en felles økonomi. Mathis døde i 1869, så hun ble relativt tidlig enke, men bruket drev hun videre.


Midt på 1870- tallet hadde det skjedd betydelige endringer i Sørfjorden. Peder Olai Josefsen fra Joseph Mathisens tredje ekteskap hadde overtatt etter faren og var blitt sjøleier. Det tidligere leilendingsbruket hadde han kjøpt for 90 speciedaler (spd) i 1875. Det ble samtidig gitt kår til mora Karen Marie Olsdtr til en årlig verdi av 19 spd. Peder hadde giftet seg i 1872 med enken Mette Johannesdtr fra Helland. Hun hadde tidligere vært gift med Ole Larsen på Hulløya, men ble enke i 1870. Bruket var blitt utvidet etter at Peder overtok etter faren. Det var fortsatt hest på bruket, 4 kyr, 17 sauer og en gris. Det ble sådd en tønne bygg og 8 tønner potet. De andre i husstanden var ettåringen Ole Andreas, Bergithe Olsdtr fra Mettes første ekteskap, Peders bror Jacob, mora Karen og den 16 år gamle tjenestejenta Maren Gillesdtr fra Grunnvoll. Maren finner vi ikke ved folketellinga i 1900 og vi ved ikke hav som skjedde med henne. I tillegg til gårdsbruket livnærte Peder seg og sine som fisker. På våreparten i 1884 ble Peder enkemann. Men tre år senere giftet han seg med Anne (Ane) Knudsdtr fra Hulløya. Paret fikk fire barn hvorav Knut, den eldste ble på hjemstedet. Det samme gjorde Ole Andreas fra det første ekteskapet med Mette Johannesdtr.


I 1875 var Aleth enke og eneeier på bruket hun og Mathis hadde hatt. Også der var det en betydelig virksomhet. Enken Aleth hadde 2 kyr, 12 sauer og en gris. Det ble sådd ½ tønne bygg og 2 tønner poteter. I husstanden var også fortsatt den nevnte Peter Eriksen , den nå 15 år gamle Mathias Schjønning og hans mor Øllegard. I 1875 var det altså kun 10 individer i Sørfjorden, bare halvparten av antallet 75 år tidligere.


Utskiftinga av inn- og utmark for alle bruk ble trolig gjort sommeren 1878 og tinglyst høsten samme år. Noen år senere fikk Anders Esasiassen og kona Peronline en festeseddel fra Peder Olai Josefsen på at de kunne bo på plassen ” Bærundsnesset” på livstid. På dette tidspunkt, i 1882, hadde Anders og Peroline fått tre barn hvorav bare den eldtse, Elias, levde. Senere fikk de tre til men ingen av dem ble i Sørfjorden.


Sørfjorden rundt år 1900.

Ved forrige århundreskifte bodde det totalt 23 personer i Sørfjorden. På bruk nr. 1 bodde Peder Josefsen og kona Ane Knudsdtr. Den store familien hadde også ei tjenestejente, Martine Andersdtr, men det ble ikke langvaring for i 1903 giftet hun seg med Hans Thomasssen og ble senere boende i Hestvik. Martine var datter av Anders Esaiassen som bodde flere steder i Tysfjord, men som var av den gamle Mathias Pedersen- slekta. Martine var også født i Sørfjorden. Peders bror, Jacob, som var ungkar bodde også der. Han var som mange andre fisker av yrke. Han fikk senere kår , da nevøene overtok. Hustanden talte i alt 10 personer.


Bruk nr. 2 var i 1900 delt mellom to brukere. Den ene var Mathias Schjønning Petersen som vi har vært borti tidligere. Han var sønn av Øllegaard Josefsdtr og Peter Andreas Eriksen. Noe ekteskap mellom Øllegaard og Peter ble det aldri, sjøl om de lenge bodde under samme tak og hadde en sønn sammen. Peter flyttet fra Sørfjorden, ikke langt riktignok, da han som nevnt etablerte seg i Bukta i 1881. Mathias hadde giftet seg i 1890 med Oline Nilsdtr fra Offersøy, og hadde trolig overtatt etter onkelens enke Aleth som døde i 1889. Men allerede et par år tidligere hadde han overtatt bruket for 289 kroner med kår til Aleth. Paret fikk ikke egne barn, men hadde i 1900 fostersønnen Edvin Gerhardsen (se Slekt, fam. 67 under Kjøpsvik). I tillegg bodde også Mathias mor, Øllegaard, i huset til hun døde i 1901 knapt 80 år gammel. Tjenestefolk var i 1900 Agnes Petersdtr fra Bukta som litt seinere ble gift på Ness med Konrad Olaussen. Familien huset også et legdslem, Helene Olsdtr (f. 1835) fra Lødingen.


Den andre parten av bruk nr. 2, ble drevet av Herman Hansen. Herman var fra Hundholmen der som nest yngste blant seks søsken måtte finne seg sin egen plass etter at han i 1890 giftet seg med Julie Olsdtr fra Kjøpsnes. Hermann og Julie fikk 5 sønner, hvorav fire ble værende i Sørfjorden.. Herman lånte penger, 200 kroner, i 1902 av Jacob Lind i Kjøpsvik for å finansiere kjøpet. Bruket ble i 1912 skilt ut fra bruk nr. 2 og fikk navnet Dalhaug.


Rettigheter til vannfall var en sterkt etterspurt vare rundt 1900 og noen år framover. Landets fosser ble omsatt til, må vi kunne si, meget rimelige priser. I 1898, faktisk veldig tidlig, ble rettighetene i Sørfjorden solgt til J. H Kjelmann. Alle oppsitterne underskrev kontrakten som gav ” alle paa deres eiendomme forefindende vasdrag, bekkestryk, kjern og vandfald med uopsigelig eneret….” til oppkjøper. Kontraktene ble tingslyst seinhøstes 1898. Femti kroner årlig over en fireårsperiode var det eierne fikk. Lite ante de hvilke verdier ”det hvite gull” senere skulle kaste av seg.

[[Image:]]

Fra venstre bak: Jacob Josefsen, Peder Olsen, Hjalmar Olsen, Ole Pedersen, Ane Josefsen og Knut Pedersen. Foran sittende: Anne Pedersen med Margrethe Olsen på fanget og Marry (Olsen) Dahl. Sittende: Sandra Pedersen med Tulla Knutsen på fanget. Foran fra venstre: Olaf Olsen og Jacob Sørfjord. Bildet er tatt sommeren 1912 og første gang utlånt til Årbok for Tysfjord 1994 av Arvid Tennstrand.


Sørfjorden i 1920- åra.

Store endringer hadde skjedd i bygda som følge av kraftutbygginga i Sørfjordvatnet. Den nye tid var kommet brått på, ikke minst var mange mennesker med en annen bakgrunn kommet. De fleste dro etter at anlegget var ferdig, men noen slo rot. En av disse var Ivar Høknes. Han og kona Solveig og barna deres kom til Sørfjorden i 1920, og ble her resten av sitt yrkesaktive liv. Ivar var maskinist på den nye kraftstasjonen, en jobb sønnen Lars Høknes overtok før han flyttet til Rana (Slekt, familie 19 under Sørfjorden). Lars giftet seg med Peggy fra Grunnvoll (Se Slekt familien 25 under Grunnvoll). Paret er et godt eksempel på at den nye tid skapte nye familiekonstellasjoner. Iver tok i sin tid initiativet til en fast båtrute mellom Kjøpsvik- Grunvollsommerseth- Grunnvoll- Straumen og Sørfjorden. Sønnen Lars overtok båten, men solgte den i 1949 til Arnoldus Hermannsen, men den gamle ruta ble opprettholdt.


Dagens situasjon

Dagens situasjon er det imidlertid lettere å få oversikt over. Gårdsnummer 29, Sørfjorden er delt inn i 10 bruk hvorav Norcem A/S er eier av 6, mens Nordkraft A/S eier brukt nr. 10 som utgjør et areal på 28554 m2.


Lars Petter Nilsson, som bor i Trondheim, eier bruk nr. 1, ”Sørfjorden” . Bruk nr. 4, ”Dalhaug” eies av Hermann Hermansen, Kjøpsvik. Bruks nr. 6 ” Dalhaug” eies av Parelius og Aslaug Knutsens etterkommere (Slekt, familie 18 under Sørfjorden). I likhet med de aller fleste av de bygdene i Tysfjord ble Sørfjorden fraflyttet på 1970- tallet. Den siste dro i 1980. Men likevel er det betydelig virksomhet. Stedet er mye brukt som til rekreasjon og fritid blant de som har sine røtter og oppvekst der. I tillegg er det omtrent hele året folk som har oppsyn med kraftverket.


SLEKTSHISTORIE FOR Sørfjorden (gnr. 229)

Av Finn Rønnebu


1. Mathias Pedersen ca. 1750 – 24/11 1834 g. m. Margrethe Josefsdtr ca. 1753 – 13/5 1839

  1. Berit Marie ca. 1776 (Straumen 24 + Tjårnes7)
  2. Peter ca. 1783 (Grunnvoll 8)
  3. Josef ca. 1787 (4)
  4. Esaias ca. 1790 (Grunnvoll 10)
  5. Cathrina 25/6 1792 - dså

Familien kom fra Sverige ca. 1790. De bodde flere steder i Tysfjord. Se Årbok for Tysfjord 1983 s.35 – 38.


2. Christen Poulsen ca.1755 – ca. 1804 g. a) 4/10 1789 m. Signis Olsdtr 1764 - 1794

  1. Anders 1789 (Gressvik 3)

g. b) 11/ 10 1795 m. Ane Gullicsdtr. 23/4 1773 - 7/9 1855 (Mulbukt 1 + 6)

  1. Guren Maria 1796
  2. Paul 1797- 1802
  3. Gullic 1799
  4. Gertrud 4/7 1802
  5. Paul Andreas 10/12 1803 - 1811


3. Nils Aanetsen ca. 1748-1805 (Undereide 10) g. m. Ane Sjursdtr/Sivertsdtr 1761 - (Hestnes 2)

  1. Inger Marie 29/9 1785 (Fagernes 3)
  2. Guren 1784 (Bukta 2)
  3. Ole 1785 - dså
  4. Brønhild 1788 -1802
  5. Marit 1790 *
  6. Kirsten 1793
  7. Berit Marie ca.1797 (Undereide 14)
  8. Ole ca. 1799

* Kan muligens kobles til Tørnes 27.


4. Josef Mathisen ca.1787 – 18/5 1870 (1) g. a) 11/10 1810 m. Ingbor Axelsdtr. 18/2 1787 – 8/5 1824 (Straumen 3)

  1. Mathis 25/7 1814 (10)
  2. Adelus 26/5 1817 (Kjøpsvik/Kjøpsnes 38)
  3. Anne Lisabeth 1820 (Helland 23)
  4. Øllegaard Katrin 16/10 1821 – 25/3 1901*
  5. Axel 9/4 1824 (Indre Kjær 16)

* Øllegaard blir 20/10 1850 mor til datteren Ingeborg Marie, far Martinus Erlandsen

Hun får også Mathias Schønning 9/9 1860 (12). Faren var Peter Andreas Eriksen.

Med ”gift Mand” Nils Olai Andersen (Tennstrand 2) får Ingeborg Marie datteren Ingeborg Marie 21/7 1875.

g. b) 3/10 1826 m. Anne Kathrine Røg Knutsdtr 1786 - 15/6 1836 (Kilstad i Lødingen)

g. c) 21/10 1838 m. Karen Maria Olsdtr 1809 – 12/2 1888 (Helland 15)

  1. Dødfødt jente 9/7 1839 – dså
  2. Mette 14/7 1840** (Bukta 6)
  3. Ole Andreas 7/3 1843 – 22/12 1865
  4. Peder Olai 11/4 1845 (11)
  5. Jakob Andreas Røg 2/6 1849 – 9/6 1924

Med Peder Andreas (etternavn uklart) får Mette 22/9 1867 datteren Olea Andrea.


6. Anders Olsen 1784 – 12/3 1839 (Storå 14) g.15/10 1806 m. Ane Gullicsdtr. 23/5 1773 - 7/9 1855(Mulbukt 1 +2)

  1. NN
  2. Ole Martinius 17/9 1808
  3. Gertrud 2/4 1812 (Kikvik 8)
  4. Elen 1814 - 1815
  5. Elen Maria 16/11 1815
  6. Ole 17/3 1816 – dså
  7. gutt 1817 dså


7. Hartvig Aas Knudsen ca. 1783 - 6/7 1835 (Kilstad i Tjeldsund) g. m. Barbroe Pedersdtr - d. etter 1835

  1. Peternilla 27/7 1818 (Kjøpsvik 41)
  2. Knud ca 1820 (Hulløy 32)
  3. Johan 24/6 1822 (Kjøpsvik 54)
  4. Martines 1824 – 3/4 1845
  5. Barbroe 22/3 1830 (Klubbvik 8)

Familien kom fra Kilstad


8. Jonas Mortensen 6/4 1772 – mai 1813 (Foreldre Morten Andersen og Kirsten Larsdtr) g 28/7 1799 m Ane Malena Andersdtr. ca. 1778 – 24/4 1841 (Hamarøy, foreldre: Anders Knutsen og Siri Eriksdtr) + Straumen 3)

  1. Serina 27/9 1805 (Straumen 17)
  2. Kirsten Maria 14/8 1810 (Kikvik 7)


9. Ole Esaiasen 22/7 1822 - (Grunnvoll 10) g. 16/9 1849 m. Anne Cathrine Andreasdtr ca. 1828 – (Tusvik, far. Andreas Christensen)

  1. Anne Paulina 30/10 1848
  2. Bergithe Maria 28/2 1851 (da bodde fam i Losvik)
  3. Kristen Andreas 1/10 1853


9.B Anders Elias Esaiassen 7/9 1829 – 25/1 1893 (Grunnvoll 10) g. 3/9 1875 m. Peroline Anette Pedersdtr 16/5 1853 – 24/2 1925 (Haukøy 7 + Straumen 31)

  1. Elias Kristian Peder 10/9 1876 (Hestvik 15)
  2. Martin Kristian Berg 17/8 1878 – 28/9 1882
  3. Albert Ingemann Peder 7/2 1881 - 1882
  4. Martine Albertine 20/3 1883 (Hestvik 16)
  5. Emma Anna Marie 18/11 1885
  6. Rasmus Oliver 10/7 1888 (Straumen 44)

Anders hadde en periode i Amerika. I mai 1869 reiste han med Chicago som destinasjon.

Emma gifter seg i Oslo i 1914 med Birger Olaf Johansen Myrvoll (1890), Ullensaker. De blir boende i Oslo.

Familien bodde også på Storå.


10. Mathis Josefsen 1814 – 13/2 1869 (4) g. 3/11 1843 m. Alet Olsdtr.f. 1812 - 21/5 1889 (Helland 15)


11. Peder Olai Josefsen 1845 – 13/7 1903 (4) g. a) 9/10 1872 m. Mette Sofie Johannesdtr f. 22/2 1843 - 6/5 1884 (Helland 21 + Hulløy 70)

  1. Ole Andreas 22/2 1874 (14)
  2. Josefine 1876
  3. Johanne Margrethe 9/6 1878 – 9/5 1882
  4. Methe Sofie 8/3 1880 – 14/5 1882
  5. Peder Marthin 10/4 1882 (Straumen 40)

g. b) 14/7 1887 m. Ane Knudsdtr 1859 - 1933 (Hulløy 32)

  1. Knut Aas 14/2 1889 (15)
  2. Jakob 1890 - 1900
  3. Mette 1891
  4. Jakob (Sørfjord) 8/3 1900 (Kjøpsvik 97)


12. Mathias Schønning Pettersen 1860 – 12/12 1941 (4) g. 30/6 1890 m. Oline Kristine Nilsdtr 30/7 1855 - 3/6 1922 (Far: Nils Jensen fra Offersøy, mor: Johanne Olsdtr. Født på Drag.)


13. Herman Andreas Hansen 1863 – 10/8 1953 (Hundholmen 11) g. 5/12 1890 m. Julie Sofie Olsdtr Lahaug 1868 – 25/2 1953 (Kjøpsvik 46)

  1. Hans Alfred 16/5 1891 (16)
  2. Ole Heggelund 17/4 1893 – sept. 1941
  3. Sigurd Parelius 18/2 1896 (17)
  4. Jens 27/6 1900
  5. Arnoldus Bernhard 5/10 1904 (20)


14. Ole Pedersen 1874 – 27/8 1952 (11) g. 14/8 1902 m. Anna Marselie Olsen 1875 – 8/3 1936 (Kjøpsvik 46)

  1. Peder Olai 3/6 1903 – 14/11 1980
  2. Hjalmar 24/10 1904 – 5/5 1974
  3. Olaf Andreas 7/8 1906 – 30/7 1969
  4. Mary 13/7 1910 - 1986
  5. Margrethe Sofie 21/5 1912 – 12/3 1973
  6. Olea Karoline Sofie 16/8 1914 – 1986
  7. Alfhild Henriette 10/4 1917
  8. Ingeborg Anna 16/10 1919

Mary til Narvik, gift med Einar Dahl. Olea til Fredrikstad, gift med Hans Andersen. Alfhild til Snarøya, gift med Gunnar Nilsson.


15. Knut Aas Pedersen 1889 – 28/12 1963 (11) g. 24/5 1911 m. (Jacobine) Sandra * Olsdtr 1884 – 9/1 1950 (Kjøpsvik 46)

  1. Anna Katrine 20/9 1911 – 7/1 1977
  2. Ingrid Alvilde 18/10 1913 - 23/2 1938
  3. Parelius Olai 4/6 1916 (18)
  4. Selma Kaspara 18/9 1918 (21)
  5. Hans Andreas 14/7 1920 (Grunnvoll 37)
  6. Erling Johan 13/3 1923 – 17/1 1977

* Til daglig ble navnet Sandra brukt. Ingrid fikk sønnen Odd Arne Kristian 12/2 1938 – dså , far: Karl Wenseth (1917) fra Svolvær.Erling bodde i Harstad de siste årene av sitt liv.Anna Katrina til Fauske, gift med Johan Schelderup.


16. Hans Hermansen 1891 – 12/12 1967 (13) g. 18/6 1923 m. Marie Olsen 1897 – 21/6 1977 (Bogen 50)

  1. Nelly Hansine 8/4 1924 (Kjøpsvik 225)
  2. Julie Reidun 30/3 1926 (Kjøpsvik 224)
  3. Ada Kathrine 8/2 1928 (Kjøpsvik 243)
  4. Liv Amanda 12/3 1930
  5. Marie Herdis 20/4 1932
  6. Jenny Margrethe Oline 1/7 1934 (Grunnvoll 41)
  7. Ingrid Oddleiv 3/9 1938

Familien på Grunnvoll i 1938


17. Sigurd Parelius Hermansen 1896 – 18/10 1961 (13) g. 29/8 1920 m. Jenny Levine Martinsen 1901 – 3/2 1923 (Bogen 59)

  1. Hilfrida Magdalene 30/5 1920 (Sommerseth 22)
  2. Julie Helmine 4/8 1922 - dså


18. Parelius Pedersen/Knutsen 1916 – 28/4 1977 (15) g. 22/12 1939 m. Aslaug Josefa Lyng Høknes 11/11 1906 – (Mo i Rana, foreldre: Iver og Sofie Høknes ,se 19)

  1. Johan Anders 16/3 1940
  2. Kjell Erik 24/12 1941
  3. Ingrid 25/12 1941 - 27/12 s.å
  4. Per Atle 4/11 1944

Familien brukte også etternavnet Knutsen.


19. Lars Alfred Paaske Høknes 6/9 1909 – (Bodin, far: Ivar Høknes, se 18) g. 20/1 1940 m. Peggy Grunnvoll 1915 – (Grunnvoll 30)

  1. Martine Johanne 12/5 1940
  2. Odd Bjørnar 5/8 1941
  3. Inger Sofie 7/6 1943
  4. Odrun Gerd Eli 1/9 1944
  5. Ulla Brit 3/2 1947
  6. Arne Peder 10/1 1949.

Paret flyttet til Rana i 1949.


20. Arnoldus Hermannsen 5/10 1904 – 17/8 1982 (13) g. 18/11 1944 m. Odlaug Kristine Kristoffersen 4/11 1916 – 17/8 1988 (Nykvåg, Bø i Vesterålen, far: Alfred Schønning Kristoffersen)

  1. Gunn Marie 24/5 1945 (Kjøpsvik 371)
  2. Helga Julie 16/10 1947 – 5/10 1948
  3. Hermann Arne 14/2 1950 (Kjøpsvik 402)
  4. Judith Anita 10/5 1955
  5. Tove Helene 15/12 1958

Tove giftet seg i 1977 med Johan Eidem (1947) fra Vega


21. Jens Johan Storjord/ Mathissen 16/8 1917 – (Kvæfjord) g. 1943 m. Selma Sørfjord 1918 – 8/1 2000 (15)

  1. Tore Inge 25/11 1943
  2. Kari 23/11 1947
  3. Solveig 14/8 1956

Tore til Harstad, gift med Ruth Schwensen. Kari til Grovfjord, gift med Sigmund Simonsen. Solveig bor i Lødingen og er gift med Walther Hanssen.

Familien bodde en tid i Finnmark, så noen år i Sørfjorden før de flyttet til Ibestad i 1953.


1850 Tysfjord komm.png Sørfjorden/Slapha (Narvik gnr. 229) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sørfjorden/Slapha_(Narvik_gnr._229)&oldid=2598916»