Tårnsag 1

Jernbaneverket.

Kartskissen fra 1854 indikerer to Taarnsager.

Taarnsag 1 må ha hatt minst én Taarnsag ved siden av seg.

På bildet av jernbanebrua fra 1865 er det mulig å se en klynge av hus rett nedenfor Taarnet. Bildet er et av de meget få bildene fra sagtiden, og indikerer stor konsentrasjon av aktiviteter langsetter Sagelva. Vi kan anta at minst to av disse husene var saghus tilhørende Vestby. At de andre husene også har hatt med saging å gjøre, og da sager under Vestby, er også sannsynlig, ref. skissen av Sagelvas sager og møller fra 1854.

Terrenget nedenfor Taarnet var såpass bratt at en del av saghuset antas å ha vært passert på steinfundamenter ute i elva eller på øya mellom elveløpene nedenfor Øvre mølledam.

Litteratur

• Haavelmo, Halvor 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri. Lillestrøm. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2004: Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Hefte utgitt av Sagelvas Venner.
• Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
• Bunæs, Steinar 2007: Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3