Tambur

Tambur, fra fransk tambour, betyr trommeslager. Ordet er mest brukt om militære trommeslagere, men det ble også brukt om brann-, politi- og stadstamburer i byene. Ordet kan også vise til tromma, og vi har fortsatt ordet tamburin.

Da den norske hæren ble oppretta i 1628 ble det bestemt at det skulle være tamburer i alle kompanier. Trommene var viktige ikke bare for å holde takta under marsj, men også for å gi ordre på slagfeltet og under manøvre. Tamburene spilte visse signaler på trommene som alle soldater måtte lære seg, og slik kunne man kommunisere over en viss avstand i situasjoner der det å rope ikke fungerte.

Bytamburene fungerte som varslingssystem, og kunne «tromme sammen» folk når det trengtes. De var ansatt som embets- eller tjenestemenn.

På 1700- og 1800-tallet var det ikke uvanlig med en tambur som spilte sammen med en felespiller i bryllup.

Kilder og litteratur

• Tambur i Norsk historisk leksikon.
• Tambur på Wikipedia på bokmål og riksmål.