Tamilsk ressurs- og veiledningssenter
Tamilsk ressurs- og veiledningssenter (TRVS) er en organisasjon som ble opprettet i Oslo i 1992. TRVS har som visjon «å være den fremtredende organisasjonen som samler tamiler i Norge med deres kulturelle identitet, og veilede dem til å bli ressurssterke og godt integrert i Norge».[1] Organisasjonens viktigste praktiske oppgaver er å formidle tamilsk språk og kultur til barn og ungdom med tamilsk bakgrunn, samt å tilby leksehjelp til elever i den norske skolen. Målt i medlemstall er TRVS den største tamilske organisasjonen i Norge. Senteret er i dag lokalisert på Nedre Rommen i bydel Stovner.
Bakgrunn og utvikling av undervisningstilbud for barn og unge
TRVS ble etablert på initiativ fra Tamil Coordination Committee (TCC), som er en internasjonal organisasjon opprettet av Tamiltigrene (LTTE).[2] Tamilsk ressurs- og veiledningssenter er organisert som en underavdeling av Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter (APTK), som er Norges største kjede av tamilske kultursentre.
Den opprinnelige aktiviteten til TRVS var morsmålsundervisning, noe som hadde nær sammenheng med at initiativtakerne til organisasjonen tenkte at tamilene i Norge ville returnere til Sri Lanka og Tamil Eelam i løpet av noen få år. Etter hvert som dette prosjektet ble stadig mer utopisk eller i det minst skutt inn i en fjernere framtid, utviklet TRVS også et omfattende tilbud om leksehjelp for barn og unge som gikk i norsk skole.[3] Dermed sto senteret på to bein, men i full spagat, ved inngangen til 2000-tallet, det ene beinet plassert i opprinnelseslandet – og tilpasset en plan om å vende tilbake til Sri Lanka, det andre plassert i Norge – og skapt utfra et behov om å gi barn og ungdom muligheter til bedre integrasjon i det norske samfunn.
TRVS har i underkant av 1000 medlemmer (2009). Medlemskap er reservert skolens elever. Foresatte regnes ikke som medlemmer. Morsmålsundervisningen tilbys barn og ungdom i aldersgruppen 3-18 år. Til sammen 70 lærere underviser i morsmål, og mer enn 900 elever deltar. Leksehjelpstilbudet er også omfattende, og det er åpent for alle barn i bydel Stovner. Omkring 220 elever benytter seg av tilbudet (2013), som omfatter barn fra 10 år og oppover. Senteret tilbyr også undervisning i tradisjonell tamilsk dans, sang og musikkinstrumenter.[4]
Andre aktiviteter – nye tiltak tilpasset nye realiteter
Selv om undervisningstilbudene til barn og unge fra starten utgjorde kjerneaktivitetene, utbygde organisasjonen etter hvert også et bredere tilbud, som omfattet andre grupper og aktiviteter – noe som igjen kan tolkes som et uttrykk for at aktørene i organisasjonen innstilte seg på at tilværelsen i den norske diasporaen kom til å bli langvarig. Et viktig tiltak i denne sammenheng var kampanjer for å få tamiler til å bruke stemmeretten. Et annet viktig tiltak var Familie- og ungdomsrådgivning (FUR), som ble etablert som en egen underavdeling av TRVS i 2007. FUR organiserer seminarer om psykisk helse og vold i nære relasjoner og tilbyr rådgivning til familier. Tilbudet utvikles i samarbeid med Stovner bydel. Bakgrunnen for opprettelsen av FUR var at sentrale aktører i TRVS oppfattet at det var et voksende behov for psykiske helsetilbud for norsk-tamiler, både som en følge av tsunami-katastrofen i 2004 og den langvarige borgerkrigen på Sri Lanka, en krig som først ble avsluttet i 2009.[5] Et annet viktig og populært tiltak, som også avspeiler at tamilenes nærvær i det norske samfunn er blitt permanent, er eldretreffet på Rommen, som TRVS etablerte i 2001.
Stor anerkjennelse – men indre motsetninger
I likhet med andre tamilske organisasjoner som direkte eller mer indirekte har vært opprettet på initiativ fra Tamiltigrene (LTTE), har også TRVS vært gjenstand for diskusjon og kontroverser, selv om disse har vært langt mildere i norsk sammenheng enn i andre land innenfor den tamilske diaspora. Forskere har påpekt at synet på LTTE har markert den viktigste konfliktlinjen mellom tamiler i Norge: «[…] the divide among Tamils in Norway has been on an LTTE/anti-LTTE basis».[6] Mange, kanskje de fleste, tamiler ser på LTTE som en frigjøringsbevegelse, mens andre betrakter den som en terrororganisasjon. Følgelig har tamiler som var negative til LTTE, også markert avstand til TRVS. Disse motsetningene innenfor det tamilske miljøet, står imidlertid i sterk kontrast til norske myndigheters oppfatning av tamilene generelt og TRVS mer spesielt. Allerede på 1990-tallet og i økende grad etter århundreskiftet, har norsk-tamilene inntatt en høy posisjon innenfor det vi kan kalle innvandrerhierarkiet.[7] I en artikkel i Dagsavisen vinteren 2002 ble flyktningene fra Sri Lanka beskrevet som:
| […] de flittigste på arbeidsmarkedet i Norge. Tamilene jobber mer enn nordmenn, og har dobbelt så stor yrkesdeltakelse som somaliere og irakere.[8] | ||
Denne fortellingen om tamilene som hardt arbeidende og solid integrerte mønsterinnvandrere – de beste forbilder for andre nye minoriteter – bidro også til at TRVS høstet mye og fortjent oppmerksomhet fra offentlige myndigheters side. Da organisasjonen markerte sitt 15-årsjubileum i 2007, fikk den en gratulasjonshilsen fra statsminister Jens Stoltenberg, som uttrykte sin beundring for arbeidet senteret utførte.[9] Året etter deltok representanter både for regjering og byråd da senteret flyttet inn i nye og større lokaler på Nedre Rommen. Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen sto for åpningen av lokalene i januar 2008 og uttalte blant annet:
| Dugnad er egentlig et helnorsk ord som representerer fellesskapet. Jeg kan ikke tenke meg noen bedre representanter for dugnadsarbeidet enn dere […] Ressursentret gir inspirasjon til både personer med minoritetsbakgrunn og andre. Tilbudet favner bredt. Her er det mulig å lære seg både dans, språk og musikk.[10] | ||
Bystyrerepresentant Marianne Borgen fulgte opp på vegne av politikerne i Oslo bystyre:
| Ungdom og barn fra Sri Lanka gjør det bedre på skolen enn andre ungdom med minoritetsbakgrunn. De scorer også høyt på andre viktige indikatorer. Det arbeidet som gjøres her på ressurs- og veiledningssentret er en viktig årsak til dette […][11] | ||
Referanser
- ↑ Sitert etter Sinnathamby 2013: s. 21.
- ↑ Fuglerud 2019: s. 220f.
- ↑ Sinnathamby 2013: s. 21f.
- ↑ Sinnathamby 2013: Samme sted.
- ↑ Sinnathamby 2013: s. 22.
- ↑ Fuglerud 1999: s. 85.
- ↑ Engebrigtsen og Fuglerud 2009: s. 76ff.
- ↑ Dagsavisen 14.03.2002.
- ↑ Engebrigtsen og Fuglerud 2009: s. 77.
- ↑ Akers Avis/Groruddalen 30.01.2008.
- ↑ Samme sted.
Litteratur og kilder
- Akers Avis/Groruddalen.
- Dagsavisen.
- Engebrigtsen, Ada Ingrid og Øivind Fuglerud: Kultur og generasjon. Tilpasningsprosesser blant somaliere og tamiler i Norge. Oslo: Universitetsforlaget 2009.Digital versjon på Nettbiblioteket
- Fuglerud, Øivind: Life on the Outside. The Tamil Diaspora and Long Distance Nationalism, London, Ann Arbor Mi: Pluto Press 1999.
- Fuglerud, Øivind: Krig og fred på Sri Lanka. Følger av en norsk fiasko. Utg. Universitetsforlaget. 2019. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sinnadurai, Umapalan: Tamilenes liv og historie i Norge 1956-2016. Utg. Tamil Books Publication. 2016. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sinnathamby, Sarah Fossen: Tamilske balansekunstnere. Orientering mot bostedsland og opprinnelsesland blant brukere av Tamilsk ressurs- og veiledningssenter. Universitetet i Oslo: Institutt for statsvitenskap 2013.