Telegrafen (Kongsvinger)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Telegrafen»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Telegrafen
IMG 6035.JPEG
Telegrafen våren 2023
Foto: Oskar Aanmoen
Bygningsdata
Byggeår: 1913-1914
Første eier: Kongsvinger-Solør Teleforening
Andre eier: Kongsvinger kommune
Tredje eier: Privat
Arkitekt: Ivar Næss
Byggmester: Jacob Wang
Formål: Telgraf- og telefonsentral, politihus, kulturhus, serveringssted.
Adresse: Storgata 13-15
Postnummer: 2212
Sted: Kongsvinger
By: Kongsvinger
Kommune: Kongsvinger
Fylke: Innlandet
Gnr.: 73
Bnr: 285

Telegrafen er en bygning i bydelen Midtbyen i Kongsvinger, oppført 1913-14, for å huse telegraf- og telefonsentralen for Kongsvinger, Eidskog, Grue og Åsnes.

Byggets eldre historie

Den første telegraflinjen til Kongsvinger ble anlagt i 1861. Dette førte med seg behovet for en sentral. Siden 1890-tallet holdt telefonsentralen i Kongsvinger til i leide lokaler i Samlagsgården i Storgata. Det ble raskt klart at lokalene der var for små. Telefonlinjene og telegraflinjene måtte ha sitt eget bygg.

Våren 1913 ble det sikret en tomt sentralt i Midtbyen. Det var arkitekt Ivar Næss og byggmester Jacob Wang som fikk oppgaven med å arbeidet med å reise bygget i stilen nordisk nybarokk. Den 4. november i 1914 ble bygget godkjent av ledelsen i Kongsvinger-Solør Teleforening og driften kunne begynne. Bygget fikk fort navnet «Telegrafen» på folkemunne, et navn som har overlevd frem til vår tid.

Krig og uro

Telegrafen stod ferdig i en dramatisk tid. Året 1914 markerte også starten på første verdenskrig. Gjennom hele krigsperioden som varte til november 1918 fryktet man at Norge skulle bli angrepet av svenskene. Det ble da lagt omfattende planer for hvordan man skulle sikre bygget ved et svensk angrep over Eidskog. I mars 1915 brøt to uidentifiserte spioner seg inn på Vardåsen fort og i ukene i etterkant av dette var det militær patruljering av de sentrale telefonlinjene og her ved telefonsentralen.

Den nasjonale storstreiken sommeren 1921 endte i flere voldelige sammenstøt mellom streikende og sikkerhetstyrkene flere steder i Norge. I Kongsvinger gikk det nokså fredelig for seg, men også da voktet soldater bygningen. Andre verdenskrig er et eget kapittel og tyskerne hadde full kontroll her da, selv om telefonlinjene utenfor bykjernen gjentatte ganger ble sabotert av motstandsfolk.

Moderne tider

På 1950-tallet endret behovene seg for det norske televerket. Telefonene var mer moderne og i rask endring. Da Telegrafen kom i drift i 1914 hadde den i tillegg til telegraflinjene ansvar for koblingen til i alt 441 private telefoner i kommunene Eidskog, Kongsvinger, Grue og Åsnes. I 1954 var antallet telefonabonnementer i samme område steget fra 441 til 24.000.

Arbeidsmetoden var også endret, i 1937 satt det 12 telefonoperatører og koblet telefonen manuelt. Dette førte til at Telegrafen ikke lenger var et egnet lokale for å operere telefonlinjene her i distriktet. Arbeidet med å flytte telesentralen startet i 1951 og i 1954 var Telegrafens tid som nettopp telegraf historie.

Ny bruk

Blått skilt på Telegrafen
Foto: Oskar Aanmoen (2023).

Da televerket flyttet fullstendig ut i 1954 flyttet politiet inn og fra det året og frem til 1974 var dette Kongsvinger bys politistasjon. Da politiet flyttet ut av Telegrafen i 1974 lurte kommunen på hva man skulle gjøre med bygget. Det var da sterke krefter som ønsket å rive bygget for å gjøre plass til et mer moderne bygg. Arkitekt Jørgen Motzfeldt engasjerte seg sterkt imot rivningsplanene og i 1975 fikk han kommunen med på ikke bare å bevare bygget, men å restaurere det.

Først i 1980 ender det i en løsning med at kommunen kjøper Telegrafen og gjør det om til et kulturhus. I 1998 solgte kommunen huset til private og siden har huset vært i privat eie og lokalene her hovedsakelig bruk som serveringssted.

Den 6. mai 2023 fikk Telegrafen blått skilt av Kongsvinger-Vinger historielag.

Arkitektoniske endringer

Bygget har også gått igjennom konstruksjonsmessige endringer. Da bygget stod nytt var hovedinngangen på baksiden mot Haugekvartalet, men ble senere flyttet dit den er i dag. Under tiden som politistasjon hang bygget i flere mindre byggverk på sin bakside. Disse ble revet og i bydelen Midtbyen er Telegrafen et av de eldste husene som fortsatt står. En periode var huset malt helt hvitt, men har i dag sine originale farger.

Kilder

  • Rastad, Per Erik. (1987). Kongsvinger festnings historie. Bind 3: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982. Kongsvinger: Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum. Digital versjonNettbiblioteket
  • Seglsten, Johan. (2017). Byen vår - gamle Kongsvinger. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger historielag. Digital versjonNettbiblioteket
  • Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. Digital versjonNettbiblioteket