Sportsklubben Tempo (Sandefjord)

Sportsklubben Tempo ble kretsmestere i B-klassen i 1936. Bak fra venstre: Thorleif Reppesgård, Kåre Pedersen, Erik Stangeby, Frredrik Samuelsen, Gullik Gulliksen og Frank Samuelsen. Foran fra venstre: Harald Pedersen, Johannes Reppesgård, Rolf Juel Johannessen, Ivar Juel Johannessen og Jørgen Gulbrandsen.

Sportsklubben Tempo ble stiftet i Sandefjord under navnet «Freidig» 24. mars 1932. Medlemstallet var da rundt 50. Sandefjords Blad skrev rett etter stiftelsen at klubben skulle drive med "(...) fri idrett, men det blir nok fotballen som blir ofret den største interesse.".

Oppstarten

I Nybyen-strøket, hvor «Tempo» oppstod, ble fotballsporten dyrket med glød og interesse i mange år før det ble en forening. Mange gutteklubber ble dannet i årenes løp, og de hadde innbitte kamper mot hverandre. Etter hvert ble behovet stadig større for å danne en ordentlig fotballklubb, etter mønster av Sandefjord Ballklubb, som var blitt en selvstendig forening allerede i 1917.

Det var, etter de opplysninger som foreligger, «Odd» Nybyen og «Nybyen-kameratene» som tok initiativ til Sportsklubben «Tempo» (Freidig). Det ble raskt klart at fotballen var klubbens eneste gren. Dette førte til at de efter kort tid søkte om opptak i Vestfold Fotballkrets. Og de ble tatt opp, men som medlem av krets og forbund kunne ikke klubben opprettholde Freidig-navnet. Derfor skiftet de navn til «Tempo».

I klubbens første styre satt Johnny Pedersen (formann), Thorleif Reppesgård (viseformann), Asbjørn Lauritzen (sekretær) og Erling Hansen (kasserer). Dessuten Hans E. Hansen, Eugen Hansen, Karl Jacobsen og Erik S. Stangeby som vanlige styremedlemmer.

Resultater

Det var ikke lenge før laget begynte å gjøre seg gjeldene på fotballbanene rundt om i Vestfold. Allerede i 1936 tok «Tempo» krets­mester­skapet i B-klassen og fikk dermed spille kvalifiseringskamp mot den dårligste A-klubben, som det året var Holmestrand. Denne kvalifiseringskampen, som er blant av de mest minne­verdige i «Tempo»s historie, ble spilt på Sandefjord Stadion. Etter ekstraomganger og mye dramatikk kunne Nybyen-guttene gå av banen som seierherrer med resultatet 4–3.

Klubben rådet over særdeles godt spillermateriell, som virkelig kunne sin fotball-ABC. Det var til dels særegne spillertyper som ga lagets dets spesielle karakter. Blant spillerne som utmerket seg var Rolf Johannessen, Odd Martinsen, Johannes Reppesgård, Erik Stangeby, Harald Pedersen, Jørgen Gulbrandsen, Frank og Fredrik Samuelsen. Men det var ikke bare de aktive spillernes dyktighet som var avgjørende for resultatene, men også kameratskapet og samholdet som preget klubben.

• 

  Tempos Kretsmestermerke 1936.

• 

  Tempos jakkemerke.

Andre verdenskrig og sammenslåing

Ytre begivenheter satte en stopper for «Tempo»s videre virksomhet – som for alle andre idrettsklubber. Under andre verdenskrig ble all organisert idrett liggende nede på grunn av den bastante «Idretts­fronten». Trolig ble det likevel sporadisk spilt illegal fotball også i Sandefjord og distriktet, og uten tidligere klubbhensyn oppstod det legen­dariske «Mahuni»-laget.

«Tempo» gjenopptok sin virksomhet etter krigen, og ivrige klubbpatrioter arbeidet hardt for å stabilisere klubben for om mulig å legge grunnlaget for videre vekst og fremgang – en fortsettelse av det arbeidet krigen avbrøt. Lunden Idretts­plass tilfredsstilte ikke lenger kravene, og det var i det hele et uvisst sted å være. I etterkrigsårene så klubbledelsen det som sin største og viktigste sak å skaffe klubben ny bane, men arbeidet førte ikke frem, og dette var en av grunnene til at man gikk andre veier.

Tanken om en sammenslutning av «Tempo», Haukerød Idrettslag og Fevang Idrettslag ble bragt på bane og fikk etter ­hvert fastere grobunn, selv om det i alle foreninger fantes sterke motstandere mot en sammenslutning og dermed oppløsning av de bestående klubber.

Den 7. januar 1949 ble sammenslutningen gjennomført. Resultatet ble Idrettslaget «Runar». Og dermed var det satt en sluttstrek for Sportsklubben «Tempo»s kortvarige historie.

Det stod kvinner bak

Syklubben Tempos damer tatt 1936. Foran fv.: Asta Lund, Berthe Rambo, Hele Skalleberg, Kathrine Thorsen, Aslaug Johannessen, Jenny Mørk. Midtre rekke fv.: Kristine Samuelsen, Hjørdis Larsen, Ingrid Holm, Ella Johannessen, Gudrun Gårdsø. Bakre rekke fv.: Mossi Evensen, Lisa Solberg, Nora Jensen, Borghild Olsen.

Allerede i 1934 – bare to år etter at Sportsklubben Tempo var stiftet – så syklubben Tempo dagens lys, De damer som hadde tilknyttning til den nystartede fotballklubben, skjønte altså tidlig at de på sin måte kunne ha utbytte av å komme sammen, og enda mer at de kunne være til hjelp og nytte for laget. I årenes løp har da også syklubben ydet fin og beredvillig støtte gjennom sin virkesomhet.

I 1949 ble Sportsklubben Tempo oppløst. Men syklubben fulgte ikke dette eksempl – den ønsket fortsatt å holde sammen. Og den eksisterer fremdeles (1995) i beste velgående, selv om medlemstallet etter hvert er betydelig redusert. I 1964 feiret klubben sitt 30 års jubileum.  

Kjente Tempogutter

• 

  Bjørn Mørk, Tempo og Runar.

• 

  Eugen Hansen, med en av sine stoltheter, Tempo-genseren.

• 

  Rolf Juel Johannessen, keeper på kretsmesterlaget til Tempo 1936.

Se også

• Fotball i Sandefjord

Kilder og litteratur

• Basert på følgende artikler, som er bearbeidet med tillatelse:
  • Møller, Peer (PEERM): Da fotballsporten kom til byen. I: Sandefjords Blad 1995.06.09. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Kokvold, Per: Tempo - var en særpreget klubb. I: Sandefjords Blad 1976.12.22. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Artikkelen inngår i Sandefjord Lokalhistoriske Senters prosjekt på Lokalhistoriewiki. Wikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.