Thamizhar anikalankal

Thamizhar anikalankal (tamil: தமிழர் அணிகலன்கள்) betyr "tamilske smykker" på norsk. Smykker og pyntegjenstander har tradisjonelt vært en viktig del av det tamilske folkets kultur. Tamiler har i generasjoner pyntet seg med smykker som kjennetegnes av fint håndverk og gjennomtenkt design. Tamilene har en lang tradisjon med å lage og bruke smykker – fra enkle, naturlige materialer til mer kostbare materialer som gull, sølv og edelstener.

I Norge spiller smykker en viktig rolle i tamilske bryllup. Bruden bærer ofte tradisjonelle gullsmykker, inkludert halskjeder, armbånd, ringer og øredobber, som symboliserer velstand og lykke. Under feiringer som Pongal og andre festivaler pynter mange tamilske kvinner seg med tradisjonelle smykker, som ofte har dyp kulturell betydning. Slike smykker brukes også i kulturelle arrangementer for å vise tamilsk identitet og kultur. Noen tamilske kvinner bruker også tradisjonelle smykker til hverdags, spesielt små øredobber eller ringer med kulturell eller personlig betydning.

I begynnelsen ble smykker laget ved å stikke hull i naturlige frø og snøre dem på tynne tau. Etter hvert begynte man å lage smykker ved hjelp av forskjellige kostbare materialer. Siden eldgamle tider har det å lage og bruke smykker vært et viktig aspekt av tamilsk kultur. Smykker laget av gull og edelstener som diamanter, smaragder, rubiner, safirer, krysoberyll, blå safirer, granater, perler og koraller har hatt høy verdi blant tamilene. Økonomisk sett har tamiler ofte konvertert sin formue til gullsmykker, og det er verdt å merke seg at gull lenge fungerte som en erstatning for penger.

• 

  Armsmykker, Kaappu (காப்பு). Bildet er tatt i Asker den 21.08.24 i et privat hjem.

• 

  Kolusu (கொலுசு)

• 

  Oddiyaanam (ஒட்டியானம்)

• 

  Thoadu (ørepynt, தோடு)

Øresmykker Thoadu (ørepynt, தோடு) er et smykke som bæres i ørene og er spesielt vanlig blant kvinner. Thoadu kan være laget av ulike materialer som metall, plast og glass. Ørene til jenter blir ofte gjennomboret i svært ung alder for å kunne bære Thoadu og dette markeres ofte med en seremoni. Ørepynt er laget av mange materialer, inkludert metall, plast, glass, edelstener,gull, perler, tre og bein.

Halssmykker

Thaalikkodi (tamil: தாலிக்கொடி)

Kodi (கொடி)

Attiyal (அற்றியல்)

Armsmykker

Kaappu (காப்பு)

Fingersmykker

Ringer

Andre Smykker

Oddiyaanam (ஒட்டியானம்)

Meddu (மெட்டு)

Kolusu (கொலுசு)

Gullsmeder

De som lager smykker av verdifulle metaller som gull og sølv, kalles "Potkollar". De er også kjent som "Aachchaari". Disse ordene refererer tradisjonelt til kastene som har drevet med smykkekunst i generasjoner.

Litt om historie

I oldtiden i Sør india hadde det bare medlemmer av kongefamilien, ministre, generaler, ambassadører og spioner "ringer". Kongens ordre ble spredt raskt over riket ved hjelp av ringer som embetsmenn brukte som identifikasjonstegn. Senere begynte alle som ønsket å forskjønne fingrene å bruke ringer, og slik ble ringen til et vanlig smykke.

Kvinner bærer ottiyanam for å fremheve midjen. Halskjeder og kjeder fremhever brystets skjønnhet og tiltrekning, mens øredobber fremhever ørenes eleganse, og neseringer fremhever nesens skjønnhet. Føttene er også en viktig del av kvinners tiltrekning, så de bærer smykker som ankellenker, kolusu og metti for å fange menns oppmerksomhet.

I Sangam-perioden bar både menn og kvinner smykker. Den gangen var det vanlig å bære smykker fra topp til tå. I begynnelsen ble smykker laget ved å snøre sammen blomster, skjell, og frø i fibertråder. Senere begynte man å bruke kostbare materialer som gull, sølv og edelstener.

I gamle tider pyntet kvinner fra Kurinji-regionen(representerer fjellområder eller høyland: குறிஞ்சி நிலம்) seg med blomster i håret. Etter hvert begynte de å binde blomstene sammen i kranser. Over tid begynte de å bruke små naturlige frukter og frø som smykker. For å forskjønne seg, begynte de å bruke halskjeder, øredobber, armbånd og ankelsmykker laget av røde frø, kastanjer, amalaki-frukt og pepperkorn.

Folk fra Neythal-regionen (representerer kystområdene og havet: நெய்தல்), som bodde nær kysten, bar smykker laget av perler og skjell fra havet. Etter at metall ble oppdaget, ble det vanlig å lage smykker av dette.

Arv og tradisjon

Mange tamilske familier i Norge bevarer smykker som en del av deres kulturarv. Smykkene overføres ofte fra generasjon til generasjon som en del av familiens tradisjoner. Tamilske smykker fungerer som et symbol på kulturell identitet og en forbindelse til røttene, selv når man bor langt fra hjemlandet.

Kilde:

https://www.muthukamalam.com/essay/literature/p3.html

https://kalkionline.com/lifestyle/art/sangakala-thamizhargal-payanpaduthiya-viyapputtum-anikalangal

Muntlig fortelling fra Tamilgodi Nagendram