Tokkeanleggene

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Tokkeanleggene er et omfattende vannkraftprosjekt i Sør-Norge som utnyttet vannressursene i Tokke- og Vinjevassdraget.

Prosjektet startet i midten av 1950-årene og involverte bygging av flere kraftverk, dammer og tunneler. Utbyggingen strakte seg over flere faser, og inkluderte kraftverk som Tokke, Hogga og Vinje. Tokke med 430 MW var Norges største kraftverk da det ble åpnet i 1961 av daværende statsminister Einar Gerhardsen. Kraftverkene produserer totalt ca 4,4 TWh årlig, vel 3% av total vannkraftproduksjonen i Norge. De siste store utvidelsene ble fullført på 1980-tallet. Totale kostnader for prosjektet ble anslått til rundt 1 milliard kroner i 1961-verdier.

Utbyggingen omfatter regulering av både store og små innsjøer. Magasinene og kraftverkene er knyttet sammen med cirka 108 kilometer overføringstunneler og 32 dammer (demninger).

I tillegg til produksjon av ren energi, innebar prosjektet også utvidelser av veier, bruer, boligområder og forsyningslinjer for å støtte den store arbeidsstokken som arbeidet på anlegget. Totalt var 1600-1700 personer tilknyttet aktiviteten på anlegget samtidig i 1961.

Tokkeanleggene var sentrale i å møte landets voksende energibehov etter andre verdenskrig.

Dagfinn Midtbø beskriver i sin artikkel i NFFs bok Bergets beseirere den nesten hundre år lange utviklingen av Tokkeanleggene fra 1918 da Stortinget ga tillatelse til kjøp av de første fallrettighetene.

Oversikt over kraftverkene

  • Haukeli (1957, 5 MW)
  • Tokke (1961, 430 MW)
  • Songa (1964, 140 MW)
  • Vinje (1964-65, 300 MW)
  • Byrte (1969, 22 MW)
  • Lio (1969, 42 MW)
  • Kjela, (1979, 60 MW)
  • Hogga (1987, 17 MW)
  • Vesle Kjela (2021, 8,5 MW)

Flere data for kraftverkene finnes på Statkrafts hjemmesider.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tokkeanleggene&oldid=2599258»