Trepartssamarbeidet
Trepartssamarbeidet eller trepartsmodellen er en av hjørnesteinene i organiseringa av arbeidslivet i Norge. De tre partene er arbeidstakerorganisasjonene (fagforbundene), arbeidsgiverorganisasjonene og staten. Mens hovedformålet med samarbeidet er å sikre en god utvikling i arbeidslivet, har det også hatt stor betydning for statens økonomiske politikk i et bredere perspektiv. Fenomenet er kjent i flere land, men i Norge har det fått en så viktig rolle at det ofte omtales som «Den norske modellen».
Historie
De første trepartssamarbeidene oppsto i forskjellige europeiske land tidlig på 1900-tallet. I takt med at arbeiderbevegelsen ble sterkere, gikk staten inn som part i samarbeidet. Dels hadde staten en rolle som stor arbeidsgiver, men det viktigste var at man på denne måten kunne bidra til å dempe konfliktnivået i arbeidslivet. Etter andre verdenskrig ble modellen viktig i en rekke land, ikke minst i Vest-Tyskland og Østerrike.
Det norske trepartssamarbeidet oppsto i mellomkrigstida. I den første fasen var det Landsorganisasjonen (LO), Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) og staten som deltok. Formålet var i første omgang å etablere fastere spilleregler. Ved å få regelverk for blant annet streik og lock-iout kunne arbeidstakerne sikre seg streikerett, mens arbeidsgiverne kunne minske faren for ulovlige streiker og aksjoner. Staten bidro blant annet gjennom å lovfeste deler av regelverket og ved å gå inn som mekler.
I etterkrigstida var det et godt samarbeidsklima. De poltiske fløyene gjorde felles sak på mange områder, og i arbeidslivet var det viktig for alle at man fikk økonomien i gang igjen. I 1960-åra kom de første forsøkene på institusjonalisere samarbeidet. Dette skjedde blant annet gjennom koordinering av tariffoppgjør i privat og offentlig sektor, og opprettelsen av Kontaktutvalget i 1962 og Teknisk beregningsutvalg i 1967. I 1970-åra kom også justering av trygdeytelser og spørsmål om skattepolitikk inn i forhandler mellom staten og organisasjonene.
Fra 1980-åra begynte staten å vektlegge trepartssamarbeidet noe mindre enn før, men det har blitt videreført. I store reformspørsmål har trepartssamarbeidet blitt brukt også utenom lønns- og tariffoppgjør, som ved pensjonsreformen i 2007.
Samarbeidet har gradvis blitt utvida med flere hovedorganisasjoner i næringslivet, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversida.
Kilder og litteratur
- Trepartssamarbeid i Store norske leksikon.