Trolldalen under Tomter

Trolldalen under Tomter
Alt. navn:	Troldalen, Trolddalen
Først nevnt:	1653
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	60
Bnr:	Umatrikulert, under bnr. 1
Type:	Husmannsplass
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Trolldalen var en husmannsplass under garden Tomter (gnr. 60) i gamle Vang kommune, nåværende Hamar kommune.

Husmannsplassens historie

Trolldalen står avmerket i Grimsets, Lunds og Collins kart fra ca. 1820. Plassen lå vest for gardsbebyggelsen på Tomter og grenset i vest til rodestien som gikk gjennom sameieskogen Vestvollmarka. Dette var den gamle kirkevegen fra Veståsen ned til hovedbygda. I nord og sør grenset plassen til skogarealene på garden.

Jacob Tomter (1884–1973) mente navnet Trolldalen kom av den bratte, mørke dalen nordvest for husmannsplassen.

Ifølge bygdebokforfatter Odd Stensrud kan plassen være ryddet tidlig. Han mente [hvor?] at plasser som er nevnt med navn i 1801 kan være ryddet i middelalderen. Trolldalen er i så fall lagt øde i siste halvdel av 1300-tallet, da Svartedauens herjinger mer enn halverte Norges befolkning. Husene forfalt, innmarka ble lagt brakk og grodde igjen. Trolldalen kan ha blitt gjenryddet en gang i løpet av første del av 1600-tallet, da plassen er nevnt i skriftlige kilder så tidlig som i 1653.

1653
Vi finner Trolldalen nevnt i skriftlige kilder i 1653. Navnet er knyttet til husmann Nils Lauritsen Trolldalen, en fange som er dømt for mannedrap. Husmannsbetegnelsen på 1600-tallet betyr ikke annet enn at mannen bodde på stedet. Nils ble dømt til å miste halvparten av det han eide til Kongen. Etter at gjelda og konas andel i boet ble fratrukket ble bota tre riksdaler og en ort. Nils satt mest sannsynlig og ventet på å bli avrettet ved halshugging. Tre furnesinger, Jon Gulskjeggerud, Jon Spikedalen og Gullik Prestseter nektet å holde vakt over fangen og ble dømt til hver å betale tre riksdaler i bot. Men alt tyder på at Nils rømte fra arresten.

I Fogdens sakefallsregnskap for Hedemarken 1652-1653 kan vi lese om dommen:

Wanghs Sogen Annahmit en Huusmand nemblig Niels Lauridtzen Troldalen hans hallfue boesloed for Manddrab, bleff tildømbt Kong. Ma. och effter Schriffueren och sex Mends Registrering och Taxering, naar dend vitterlig gield er vorden fratagen, samt hans Quindis Anport, beløber dend hallfue boe anslagen, som er oppebaahrit Penge 3 Rdlr. 1 ort

1680 – 1711
Lars Eriksen Trolldalen er nevnt som far i den første kirkeboka i Vang i 1684. Kona kjenner vi ikke navnet på, men «Lars Trolldalens quinde» døde i 1699. Lars giftet seg igjen samme år. Han står oppført i de militære rullene fra 1693 og kan ha vært rytter for Tomter. Av barna hans kjenner vi tre som vokste opp. Peder ble husmann i Trolldalen (se nedenfor), Erik ble husmann på Tomterødegarden. Den yngste sønnen, Lars, flyttet til Veldre og brukte garden Hulleberg.
Hverken Lars eller kona er funnet død i Vang, og vi antar de flyttet til Veldre omkring 1711.  

1711 - 1738
Peder Larsen og Margrete Olsdatter ble husfolk i Trolldalen fra de giftet seg i 1711 og fram til de overlot plassen til sønnen Ole i 1738. De fikk tre barn, og vi kjenner skjebnen til de to eldste, Berte og Ole. Dattera Berte ble gravid som 17 åring med Erik Kristoffersen Svenkerud. Hun døde da sønnen Anders ble født høsten 1728. Anders vokste opp hos besteforeldrene i Trolldalen. Han deltok i den store vaktstyrken i den europeiske sjuårskrigen (1758–1763) i Slesvig-Holstein og kom hjem til Vang i 1763. Les mer om Anders Eriksen nedenfor.

1738 – 1742
Ole Pedersen og Anne Embretsdatter tok over Trolldalen da de giftet seg i 1738, men nesten hele familien døde i de vanskelige 1740-åra da det kom uår og sykdom på folk og dyr. Anne var datter av Embret Knutsen og Guro Eriksdatter fra Hole i Åmot. Foreldrene solgte Hole i Åmot og flyttet til Lille Åsvidstad i Vang 1728. I 1735 byttet Embret gard med Jon Larsen og fikk bygselsbrev på Lageråa. Anne giftet seg igjen med Kristen Pålsen Sagsveen.
Oliv Olsdatter, tjener på Gile, stevnet Ole for å ha utlagt han som barnefar i 1738. Oliv fikk sønnen Nils, døpt 19.10.1738.   

1746 - 1750
Kristoffer Olsen fra Furnes og Anne Klausdatter bodde her fra omkring 1746 og fram til Kristoffer døde i 1750.   

1753 – 1764
Hieronimus Gudmundsen og Mari Arnesdatter var antagelig husfolk her fra de giftet seg i 1753. Hieronimus hadde vokst opp på Høkset og tjent på Tomter fra omkring 1747. Yngste sønnen på Tomter, Jacob Gudmundsen, og Hieronimus hadde ryddet sveer i sameieskogen i sin ungdom, forteller de da de vitnet i en rettsak på Tomter i 1757. I 1756 hadde Hieronimus og Jacob vært på ferdesreise til markedet i Romsdalen.  Hieronimus' bror Ole og svoger Halvor Mikkelsen var dragoner og ble utkalt til den dansk–norske styrken som var stasjonert ved Fredrikshald festning (Halden) og holdt i beredskap i Slesvig–Holstein fra 1756–1763. Hieronimus og Mari flyttet til Ingebergeie i 1764.  

1765
Anders Eriksen som var født i Trolldalen (se foran), kom tilbake fra krigen i Slesvig-Holstein i 1763, giftet seg med Anne Olsdatter og bosatte seg på O. I 1765 bodde de her i Trolldalen en kort periode før de flyttet tilbake til O og ble husfolk der. Se O-eie, Vangsboka 1, s. 222.

1765 - 1771
Anders Jensen og Anne Torkjellsdatter kom hit i 1765. De flyttet herfra til Vidarshoveie omkring 1772. Anders var indlegg på Tomter da han døde i 1813, mens «bosted» var Øvre Skråstadeie. Anders var vitne i en sak 31.7.1778 (grensetvist) mellom Tomter og Nashaug.  

1773 - 1776
Halvor Mikkelsen og Berte Toresdatter kom hit i 1773 og Berte døde kort tid etter. Det ble skiftet etter henne før han giftet seg igjen med Maria Kristensdatter i 1774.   

1777 – 1785
Mons Olsen og Mari Pålsdatter kom hit omkring 1777 som husfolk. Mons var dragon. Mons var sønn av Ole Guttormsen som hadde vært husmann i Kullbekken i sin ungdom. Sønnene Pål og Ole ble begge dragoner, bosatt som husmenn på Stanger og Ålstad.  

1785 – 1792
Lars Eriksen og Kristine Monsdatter kom hit i 1785 og Lars må også ha vært soldat. De flyttet etter sju år til Skjeseteie og Lars døde der i 1815. Kristine bodde her i 1820. Sønnen Lars var husmann her fra 1816, se nedenfor.

1792 – 1813
Lars Pedersen og Berte Andersdatter kom hit som husfolk i 1792. I 1801 var Lars soldat og husmann med jord her. I 1812 og to-tre år framover er sønnen Peder nevnt som husmann her, antagelig i samarbeid med faren. Peder var rokkmaker og sannsynligvis ikke tjenestedyktig som soldat lenger. I ufredsårene 1812-1814 var det viktig å ha en ansvarlig soldat som tjenestegjorde for garden. Den forrige husmannen Lars Eriksen og Kristine Monsdatters sønn, Lars, ble da dragon for Tomter. Se nedenfor. Da Berte døde i 1828 var de innerster på Imerslundeie.

1812 – 1816
Peder Larsen og Olive Sørensdatter overtok plassen etter faren til Peder ca. 1812. Peder var rokkmaker og snekker. Se Suterudeie, Vangsboka 5, s. 515.

1816 – 1821
Lars Larsen og Margrete Jensdatter kom hit omkring 1816. De giftet seg i 1813 og flyttet hit fra Skjeset antagelig etter at faren Lars Eriksen døde i 1815 (se ovenfor). De var husfolk her fram til 1821. De døde i Vestvangeie.

1822 – 1826
Lars Jakobsen og Mari Hieronimusdatter kom hit i 1822 fra Sveum under Tomter. Lars hadde tjenestegjort i Wangske Companie i krigen mot svenskene. Lars, som var fra Svenkerud, døde før 1831, og det er mulig Mari og barna flyttet til en plass under Svenkerud.

1830 – 1838
Kristoffer Olsen og Karen Hansdatter var husfolk her fra 1830 til 1838. Vi finner dem som husfolk på Skattumseie fra 1844 og fram til Kristoffer døde der i 1851. Sønnen Hans ble født her i 1838 og ble gift med Kari Eriksdatter. Han ble kalt Sterk-Hans. Se Vesteng av Slemsrud, Vangsboka 4, s105. Kari hadde dattera Lisbet som ble gift med Jørgen Nilsen. De ble husfolk her fra 1878 til 1892.

1839 - 1840
Anders Eriksen gift med Tillia Andersdatter bodde her to års tid 1839-1840 og flyttet herfra til Tronhuseie. Fra 1865 er de eiere av Høgsveen (58/1).

1840 – 1842
Mikkel Johannesen og Karen Andersdatter var husfolk her et par år og bodde senere på forskjellige plasser under Sæli. Flere av barna ble ansatt i Andreas Sæhlies brennerivirksomhet. Eldstesønnen Anders var bøtker på brenneriet på Sæli før han kjøpte Nygard av Kartomten. Han tok seg av foreldrene. Karen døde i Nygard 1866 og Mikkel tre år senere. Se Nygard av Kartomten, Vangsboka 4, s. 437.

Da Jacob Kristoffersen tok over Tomter i 1844 opprettet han tinglyste kontrakter med husmennene. De fikk kontraktene opplest og skrev under «med påholden penn. Det er mulig at den forrige brukeren på Tomter, Kristoffer Jacobsen, også hadde kontrakter med husmennene, men rundt 1800 var ikke husmenn beskyttet av noe effektivt lovverk. Først etter husmannsloven, som kom i 1851, regnes skriftlig, tinglyst kontrakt som hovedregel, og ga husmenn en viss beskyttelse, blant annet ved å sette en øvre grense for arbeidsplikten. 

1842 - 1848
Peder Jensen og Maria Andersdatter kom til Trolldalen våren 1842, og var en av dem som fikk tinglyst kontrakt om bruken av husmannsplassen i 1843. Han var født på en plass under Myr av foreldre Jens Tollefsen og Pernille Pedersdatter. Peder ble tiltalt for tyveri 16 år gammel mens han var i tjeneste hos Anders Jensen Karset. Dom i saken falt 12.8.1826 og Peder ble dømt til to måneders tukthus for første gang begått tyveri. Han ble i tjenesten på Øvre Karset til 1831. Deretter tjente han på Herset et år før han kom til Nashaug. Da han giftet seg i 1835 første gang med Olea Olsdatter var han «jæger ved Ringsakerske eskadron» og tjener på Myr.  Peder og Olea var husfolk på Nashaug fram til hun døde i våren 1841. Boet etter Olea hadde stor gjeld, men de hadde en del korn og mel på plassen og to kuer, en fjorårs kalv, en voksen sau og to gjeldvedder (kastrerte værer). Løsøret på auksjonen ble verdsatt til 35 spesidaler, mens auksjonsgjelda, gjeld til gardbrukeren, gravølsgjelda og gjeld til en skredder var 43 spesidaler. Peder og Olea hadde ingen barn og boet skulle deles med hennes to søsken, men det var ingenting å dele. Våren 1842 kom Peder til Trolldalen. Han hadde giftet seg igjen med Maria og hadde fått en sønn. Auksjonsgjelda hang ennå ved ham. Det ser ut til at han kom i bedre kår etter hvert. Året etter fikk han kontrakt på husmannsplassen med Jacob Kristoffersen på Tomter.   

Peder og Maria ble i Trolldalen i seks år før de flyttet til Dalby. Fra 1852 til de døde var Peder husmann på Ry, og de bodde i Tjernstua. I begynnelsen av 1860 åra ble Vangs brenneri stiftet på Ry av Tore Kristoffersen. I 1875 var Peder brenneriarbeider på Ry og kaltes fortsatt husmann.  

1848 - 1866
Ole Hansen og Marte Olsdatter giftet seg i 1843 og bodde de første åra i Kullbekken under Tomter hos Oles foreldre som hadde vært husfolk der fra 1821. Etter at de hadde bodd på Ås og Svenkerud, kom de til Trolldalen i 1848. De ble her til 1866. I folketellinga i 1865 registreres for første gang hvor mange husdyr de hadde på husmannsplassene og hvor mye såkorn som kom i jorda (utsæd). I Trolldalen hadde de to kuer og seks sauer og det ble sådd ca. 10 kg rug, ca. 40 kg bygg, ca. 35 kg blandkorn (blanding av bygg og havre), ca. 10 kg erter og satt ca. 100 kg poteter. På et kart som landmåler Hans Bakkerud laget for Øvre Tomter i 1892 er hus og åkrer i Trolldalen tegnet inn og det er registrert at plassen hadde seks mål dyrket og 17 mål udyrket. Se kartet for Øvre Tomter fra 1892.  

Det finnes ingen kjent kontrakt mellom bruker og husmann fra Ole Hansens tid, men avtalen om setring på Tørbustilen sto ved lag i mange år ennå. I Jacob Kristoffersen Tomters regnskapsbøker fra 1849–1854 er Ole Hansen Trolldalen innført med husleie på 1 spesidaler, to ort og 12 skilling de to første årene, 1849 og 1850. De neste fire årene betalte han 8 spesidaler, to ort og 12 skilling i husleie. Arbeidsplikta var heller ikke fullt ut den samme første året, men etter hvert skulle Ole slå 12-14 mælinger utslått, 6-11 mål skur og 600-800 skjerver løv og i tillegg arbeide 80 sommerdager og 100 vinterdager «i garden».  Såfrø til jordene på plassen kjøpte de hos brukeren. Ca. 100 kg frøpoteter, 10 kg erter, 10 kg bygg, 10 kg havre og 5 kg rug. Det var viktig at jorda hadde vekstskifte; at det ikke ble sådd samme kornsort hvert år på hvert stykke. Ole arbeidet hardt i 1852, han skar 1330 skjerver løv og gravde grøfter i tillegg til det andre pålagte arbeidet. Slik klarte han å halvere gjelda til brukeren på 4 spesidaler. Ole og Marte var husfolk i Maurud under Nashaug i 1875, med to kyr og fire sauer. Oline bodde hjemme og levde av veving. I 1891 var Ole og Marte sysselsatt «med forskjellig arbeid i gården». Oline bodde fortsatt hjemme og var forsørget av faren. I 1893 har de flyttet til Nystua under Nashaug, en plass uten jord. De var de siste årene forsørget av Oline og døde der. Oline er registrert som ugift veverske i Nystua under Nashaug i folketellingen i 1910 og 1920.

1866 - 1875
Anders Sørensen og Pernille Hansdatter. De bodde tidligere i Strandvik under Vidarshov. To familier var registrert i Strandvik i folketellinga i 1865. Husmannen Ole Jensen og Pernille Olsdatter brukte det meste av jorda og hadde to kuer, fire sauer og en gris. Anders og Pernille hadde to sauer og dyrket bygg, blandkorn og poteter på 2-3 mål jord. Riktig nok var Anders kalt husmann med jord, men han trengte et yrke for å livnære seg. Sannsynligvis var han snekker, slik sønnen Simen ble. Simen bodde hjemme i 1875 og var snekker. I 1875 var besetningen i Trolldalen ei ku og tre sauer. Det ble sådd ca. 20 kg bygg, ca. 80 kg blandkorn (blanding av bygg og havre), ca. 10 kg erter og satt om lag 150 kg poteter.

I 1877 forsikret Jacob Kristoffersen alle bygningene på Tomter. Husa i Trolldalen ble også tatt med. Husmannen Anders og sønnen Simen hadde med stor sannsynlighet forbedret den tømrede stuebygningen. Den ble forsikret for 720 spesidaler. Til sammenligning ble hovedbygningen på garden forsikret for 7200 spesidaler.  Den tømrede låven og det steinmurte fjøset ble forsikret for til sammen 100 spesidaler.  Familien flyttet til en plass under Herset i 1876 og bodde der fram til Simen skrev husmannskontrakt i Nedre Stykket våren 1883, se Nedre Stykket under Tomter.  

1876 - 1877
Thomas Johnsen og Oline Jonsdatter var husfolk her i to år. Husmannskontrakta med «Thomas og kone» ble opprettet udatert i 1876. Vilkårene for husmennene i Trolldalen hadde vært på nær uendret fra 1843. Avgifta var 8-2-12. Arbeidsplikta ble lønnet med 12 skilling sommerdagen og 8 skilling vinterdagene. Thomas hadde havnerett i Nederhagen vår og høst og rett til bruk av setra Tørbustilen.  

Thomas og Oline hadde vært husfolk på Halset i Furnes og på Nedre Imerslundstykket før de kom hit. De satt i små kår da de fikk sitt femte barn i Trolldalen våren 1877. Året etter flyttet de tilbake til Imerslundeie. Der døde Thomas vinteren 1879. Oline giftet seg igjen i 1883 med Simen Larsen Prestrudeie.

Sigrun Tomter (1890–1980) fortalte på 1970-tallet om sin bestefar. En husmann som hadde bodd i Trolldalen lå på dødsleie og sendte bud på sin gamle husbond. Han hadde noe han måtte be om tilgivelse for før han døde. Han fortalte at mens han var husmann på Tomter for noen år siden, hadde han en høstdag vært ute i åkeren og stjålet fire kornnek. «Dette var ikke tyveri», sa bonden, «du gjorde det for å berge livet til dine små. Det er ingenting å be om tilgivelse for». Husmannen må ha vært Thomas Johnsen, og bonden Jacob Kristoffersen Tomter.

1878 - 1892
Jørgen Nilsen og Lisbet Larsdatter fikk husmannskontrakt på Trolldalen med påholden penn i 1878. Kontrakta hadde de samme plikter og vilkår som de tidligere husmennene hadde hatt, men nå var ikke lenger setra på Tørbustilen nevnt. Ved delinga av Tomter i 1882 ble Tørbustilen seter for Nedre Tomter. Trolldalen ble husmannsplass for Øvre Tomter. Nedre Tomter overtok en del av arealet i Trolldalen.  Husmannen fikk slippe kua si på beite i Kallykkja nord for Trolldalen. Kravet om å slå 12-15 mælinger slått var tatt ut av kontrakta. En av grunnene til dette var at gardbrukeren hadde begynt å så grasfrø og dyrke gras på dyrket mark. Timotei og kløver ga betydelig bedre avling enn utmarksslått, men graset var tyngre å slå med ljå.  

Jørgen het på Vangsdialekt «Jørn Trølldal’n». På hans tid som husmann på Tomter var det skytebane i Trolldalen. Han satt en dag under skyting på post i skyttergrava. Så hørte han noen ymtet på at det var en dram å få. Spontant reiste han seg opp. Men skytinga var ikke avsluttet. Det ble avfyrt et skudd. Det gikk tvers gjennom «bringen og kom ut på ryggen» uten at han ble skadet, forteller historia. Han beholdt busserullen i alle år og viste den gjerne fram til dem som ville høre om skyteepisoden.  

Jacob Tomter (1884–1973) bodde i sine barneår hos besteforeldrene i føderådsbygningen på Øvre Tomter. I 1895 brøt det ut brann i drengestubygningen på garden. Føderådsmannen Jacob ropte til barnebarnet på 11 år: «Flyg neri Trølldal’n ætter’n Jørn. Det brenn!!» Jørgen hadde flyttet fra Trolldalen for flere år siden, men Jacob løp og hentet husmannen Ola.  

Jørgen og Lisbet flyttet fra Trolldalen til Maurud under Nashaug i 1893 og bodde der i mange år.  Av 12 barn vokste ti opp. Fire av barna utvandret til Amerika og Canada.  

I 1910 og 1920 bodde Lisbet og Jørgen i Vesteng av Slemsrud. Se Vangsboka 4, s. 105, Vesteng under Øvre Slemsrud.

1893 - 1896
Ola Gjermundsen og Oline Johnsdatter fra Trysil skrev husmannskontrakt om bruk av Trolldalen i 1892, egenhendig underskrevet av Ola. Han hadde drevet med tømmerarbeid og fedrift i Trysil. Vilkårene i kontrakta er noe forenklet og avgifta skulle betales etter det nye pengesystemet kroner og øre. Daglønna var 50 øre sommerdagen og 30 øre vinterdagen. Det krevdes fortsatt mange og lange dager for å oppfylle kravene i kontrakta. Familien ble her i 4 år før de flyttet til Øvre Rønningen under Østre Imerslund. Ola og Oline døde på Vang kommunale pleiehjem, Finsal.

1896-
Kristian Andersen skrev under kontrakt i Trolldalen med påholden penn datert 14.12.1896. Hvem dette var og om han og kona flyttet inn her, vet vi ikke. Det ser ut til at Trolldalen sto uten fast husmann i åra rundt århundreskiftet 1900.  

I 1899 fornyet Kristoffer Jacobsen Tomter forsikringene sine for gardsbygningene. Forsikringen på husa i Trolldalen ble tatt med også denne gangen. Bygningen ble forsikret for kr 550,- og en ny låve av bindingsverk forsikres for kr 350,-. Steinfjøset ble forsikret for kr 100,-. Etter forrige forsikringsgjennomgang var det satt opp ny reisverkslåve der.

1903 -1907
Martin Larsen og Mina Olsdatter fikk husmannskontrakt i 1903.

Martin Trolldalen med ett av barna sine. Privat bilde fra Leiv Tomters album.

Martin var sønn av Maria Larsdatter fra Villroa og Lars Larsen, en ukjent sersjant. Martin vokste opp med mora Maria og hennes foreldre i Villroa. Se Vangsboka 5, s. 64, Villroa under Lunden.
Mina var datter av Eli Jensdatter, Spaberg, og Ole Hansen, Balke fra Rakkestad. Mina og Martin giftet seg i 1891 og bodde hjemme i Villroa fram til 1894 da de flyttet til Blæstaddammen på Greftenmoen.   

Det ser ut til at Martin og Mina var de siste husfolkene i Trolldalen. De flyttet i 1908 til Strandvik under Vidarshov. I 1920 bodde de i Granlund under Kurud, se Vangsboka 1, s. 154.

Etter at Martin og Mina og familien flyttet, ble husa i Trolldalen stående tomme. Oline Olstad (1896–1980) som vokste opp i Olstad fortalte at hun i sin barndom gikk til Martin og Mina som bodde i Trolldalen. Det gikk gutu fra Tomter ned til Trolldalen i åkerkanten mellom Rognjordsroa og Stabbursåkeren. Oline mente det var dyrket kålrot på åkrene i Trolldalen. Da Helge Prestrud kjøpte Øvre Tomter i 1920 sto husa der fortsatt. Det sies at reisverkslåven ble flyttet til Hjemli (husmannsplassen Nedre Støkket under Øvre Tomter som ble fradelt i 1898) og satt opp igjen der på 1930-tallet. De små åkrene i Trolldalen ble brukt under garden til utpå 1930-tallet, men etter at det ble mere maskinell drift i jordbruket, ble jordvegen i Trolldalen nedlagt. Det blir hevdet at noe av tømmeret, antagelig fra den gamle laftede låven, ble brukt i bolighuset som Martin Bekkevold bygde i Bekkeli. Andreas Prestrud (f.1932) kan minnes bolighuset i Trolldalen fra sin barndom. Det sto til nedfalls og manglet vinduer og dører. Steinmurene i fjøset står ennå (2023). Området ble tilplantet omkring 1965. Rydningsrøyser er synlig i skogen.

Familier som bodde her

1653
Nils [Niels] Lauritsen Trolldalen

Ca. 1680–1711
Lars Eriksen Troldalen, f. ca.1640, (sønn til Erik Pedersen, Øvre Skråstad og Kari, datter til Ole Gudmundsen, Tomter), gift med Lars Troldalens quinde, f. ca.1662, begravet 16.4.1699. Lars giftet seg igjen 3.12.1699 med ukjent kvinne.

Barn i 1. ekteskap som er født her:
1.     Peder, f. ca. 1684, se nedenfor.

2.     Erik, døpt 19.12.1686.

3.     Erik, døpt 21.5.1689, begravet 4.8.1689.

4.     Erik, døpt 4.3.1691, se Tomterødegarden

5.     Lars, døpt 26.11.1693.

6.     Lars, døpt 17.7.1698, d. 1742, gift med Mari Hågensdatter. Bruker på Hulleberg i Veldre.

Barn i 2. ekteskap som er født her:
1.     Berte, døpt 24.6.1700.

2.     Ingebor, døpt 25.11.1703.

1711 – 1738
Peder Larsen, f. her ca. 1684, d. Bersvendsrudeie 1744, gift med Margrete Olsdatter, f. ca. 1686, d. her, begravet 4.11.1742.

Barn født her:
1.      Berte, døpt 6.1.1711, d. her begravet 21.11.1728. Berte og Erik Kristoffersen Svenkerud fikk sønnen:

Anders, døpt 7.11.1728, se nedenfor

2.      Ole, f. 1713, se neste bruker.

3.      Lars, døpt 15.05.1718.

1738 – 1742
Ole Pedersen, f. her, døpt 23.07.1713, død her, begravet 28.1.1742, gift 9.5.1738 med Anne Embretsdatter, f. ca. 1716, d. Dørumseie 1768.

Ole og Oliv Olsdatter fra Kjøseie, f. Vesle-Opsal 1717, d. Gileeie 1773 fikk Ole sønnen:

Niels, døpt 19.10.1738.

Ole og Anne fikk barna:
1.      Peder, f. her, døpt 1.3.1739, begravet april 1739 (6 uker)

2.      Peder, f. her, døpt 3.4.1740.

3.      Gunnor, f. her, døpt 21.1.1742, d. her, begravet 11.11.1742.

Anne giftet seg igjen 3.1.1746 med Kristen Pålsen fra Sagsveen, f. 1717. Se Nedre Sagsveen, Vangsboka 3. s. 487.

1746 – 1750
Kristoffer Olsen, f. på Stenberg i Furnes, (sønn av Ole Mathiesen og Gjøa Hovordsdatter), døpt 28.8.1718, d. her, begravet 30.11.1750, gift 24.2.1744 med Anne Klausdatter,
(datter av Klaus Jensen og Siri Simensdatter), døpt 22.9.1720.

Barn:
1.      Kari, f. Åltomteie, døpt 25.7.1745.

Kari og Embret Eriksen fikk sønnen:

Erik, f. omkring 1778. Hun måtte stå fram i kirken og skrifte offentlig (public absolveret) 30.5.1778.

Med Kristoffer Skogsrud fikk hun sønnen:

Kristoffer, døpt 24.10.1783.

I 1801 «går hun i dagleie» på Herset og bodde sammen med sønnen Erik Embretsen (22 år) som var nasjonal soldat og skomaker.

2.      Anne, f. her, døpt 15.10.1747.

Med Ole Johansen Moen fikk hun en gutt. Hun måtte også stå fram i kirken og skrifte offentlig i kirken (public absolveret) 22.12.1776 fordi hun var besvangret av Ole Moen.

Med Kristoffer Skogsrud fikk hun sønnen:

Peder, døpt 7.9.1783.  Kristoffer Skogsrud fikk også barn med søstera Kari samme høsten (se over).

3.      Olive, f. her, døpt 31.03.1750.

Olive ble gift 1. gang 30.10.1772 med Jens Kristensen Kåtorp, Vang Prestegard, f. 1721, død Kåtorpeie 1779, begravet 7.7.1779.

Hun ble gift 2. gang med Niels Larsen Kåtorp, Vang Prestegard, f. 1750.

1753 – 1764
Hieronimus Gudmundsen, f. Nashaugeie 1724 (sønn av Gudmund Jensen), gift 16.2.1753 med Mari Arnesdatter, f. Ingeberg ca. 1731, død Stor Ingeberg, begravet 15.6.1767.

Barn:
1.      Mari, døpt 8.9.1754. Hun fikk sønnen Kristoffer 1789 med soldat Henrik Kjellsen.

2.      Berte, f. her, døpt 23.5.1756, d. før 1793, gift med Erik Larsen Åkerhavna.

3.      Anne, døpt 1.11.1762.

Hieronimus giftet seg igjen 15.6.1767 med Mari Christensdatter.

Barn:
1.      Mons, f. Stor Ingeberg, døpt 17.1.1768, begravet 20.3.1768 (7 uker.)

2.      Gulbrand, f. Stor Ingeberg, døpt 14.10.1770, d. Ingeberg, begravet 1.2.1773.

3.      Gunnor, f. Ingeberg, døpt 16.1.1774.

1765
Anders Eriksen, dragon, (sønn til Erik Kristoffersen Svenkerud og Berte Pedersdatter, se over), gift 30.10.1764 med Ane Olsdatter.

Barn født her:
1.      Ole, f. her, døpt 10.2.1765.

Se O-eie, Vangsboka 1, s. 222.

1765 – 1771
Anders Jensen, f. ca. 1736, d. 1813, begravet 28.2.1813, gift 3.10.1764 i Vang med Anne Torkjellsdatter, f. ca. 1736, d. Blystadeie, begravet 6.10.1808.

Barn:
1.      Jens, f. her, døpt 10.3.1765, d. 31.7.1832 som føderådsmann Svenkerud, begr. 8.8.1832.

Han giftet seg i Vang 27.10.1797 med Eli Olsdatter, f. Gålås 1768. Hun var datter av Ole Anstensen og Mari Kristensdatter. I 1801 var Jens bruker og dragon på Svenkerud ødegården. Hennes far bodde hos dem på Svenkerud.

2.      Ragnil, f. her, døpt 9.10.1768, d. Furnes 25.11.1833, gift 23.3.1792 med Bård Anstensen, f. 1766.

3.      Torkjell, f. Vidarshoveie, døpt 29.3.1772, d. Ingelsrudeie 6.1.1825.

Han ble gift 26.10.1798 med Kjersti Jensdatter, f. 1771, d. Flagstadeie 5.1.1842. Se Torkjellsbakken under Ingelsrud, Vangsboka 5, s. 469.

4.      Mikkel f. Nashougeie, døpt 16.2.1777.

Han ble gift 3.12.1802 med Anne Olsdatter Ålstadeie, f. Ålstadeie 1780 (datter av Ole Eriksen Ålstadeie og Mari Nilsdatter), d. før 1818. (Kan være begr. 4.7.1809).

I 1802 var de tjenestefolk på Øvre Skråstad.

Han giftet seg igjen 9.1.1818 med Else Larsdatter, f. 1766. Hun var tjenestejente på Tomter. Han bodde på Tomtereie og arbeidet på Ingelsrudeie, antagelig hos broren på Torkjellsbakken.

1773 – 1776
Halvor Mikkelsen, f. Kjøs 1728, d. Blekehusa under O 1781, gift 4.11.1756 med Berte Toresdatter. fra Krafterud, f. ca. 1725, d. her 1773. Se Blekehusa under O, Vangsboka 1, s.229.

Barn:
1.      Mikkel, f. Skramstadeie, døpt 20.8.1758, gift med Mari Hansdatter, Se Hagan under Opstad, Vangsboka 2, s. 284.

2.      Tore, f. Skramstadeie, 1761. Han bodde på O-eie, trolig i Blekjehusa, da han kvitterte for arv etter mora i 1784 ved skifte etter henne her i Trolldalen i 10.6.1774.

Halvor giftet seg igjen 6.4.1774 med Maria Kristensdatter.

Barn:

Børre, f. her, døpt 12.3.1775, konfirmert på Holseie 1790. Han bodde på Opstadeie og var skomaker i 1793. Det het da at han var «icke udærd, er ennu ung og uduelig».

1777 – 1785
Mons Olsen, f. Vollseie 1743, d. Finsaleie 1800, gift 26.10.1764 med Mari Pålsdatter fra Narmo, f. 1734, d. Aalstadeie, begravet 5.9.1802. Mons er sønn av Mari Monsdatter og Ole Guttormsen. Se Kullbekken under Tomter.

Barn:
1.      Pål, f. Skråstadeie 1765. Pål var dragon. se Stangereie.

2.      Ole, f. Skråstadeie 1769, gift med Marte Pedersdatter. Ole var dragon. se Ålstadeie, Vangsboka. [2], s341

3.      Mari, f. Skråstadeie 1772, gift med Ole Madsen. se Ålstadeie, Vangsboka 2, s. 341.

4.      Karen [Kari], f. her, døpt 16.2.1777, d. Åkereie 19.5.1851, gift 24.11.1809 med Arne Hansen.

1785 – 1792
Lars Eriksen, f. 1754, d. Skjeseteie 13.2.1815, gift 15.10.1778 med Kristine Monsdatter, f. 1746, d. Høgseteie 10.7.1829.

Barn født her:
1.      Erik, f. Løvlien, døpt 15.11.1778. konf. 1794 bosted Karseteie.

2.      Jens, f. Løvlien, døpt 20.5.1782.

3.      Marta, f. her, døpt 28.2.1785, d. Åsbakkenga 22.9.1862.

Hun ble gift 29.12.1812 med Peder Hansen, f. Åsbakken 1790, d. legdslem på Torshov 3.1.1872. Se Vangsboka 3, s. 345, Åsbakkenga under Åsbakken.

4.      Lars, f. her, døpt 4.6.1788, dragon for Tomter fra 1813, husmann her fra 1816, se nedenfor.

5.      Jacob, f. her, døpt 5.2.1792, d. Vestre Nordby i Ås 11.5.1846.

Han ble gift i Vang 9.12.1822 med Anne Jensdatter Børstad, f. Store Ingeberg 28.12.1797 (datter av Jens Jensen Store Ingeberg og Olive Johansdatter Blæstad). Jacob og Anne flyttet til Ås, der de ble husfolk på Vestre Nordby.

Kristine bodde i 1820 hos sønnen Lars her i Trolldalen.

1792 – 1813
Lars Pedersen, f. ca. 1763, d. etter 1828, gift 28.12.1791 med Berte Andersdatter, f. ca. 1762, d. 17.5.1828

Barn:
1.      Peder, f. Kirkebyeie, døpt Trolldalen 18.3.1792. Peder var husmann og rokkmaker på Tomter 1812 – 1815. Se nedenfor.

2.      Lisbet, f. Liereie, døpt 13.10.1793, d. før 1801.

1812 – 1816
Peder Larsen, f. Kirkebyeie, døpt her 18.3.1792, d. Hanum 15.12.1875, gift 18.10.1811 med Olive Sørensdatter,  f. ca. 1790, d. Vestre Imerslund 18.11.1871. Se Suterudeie, Vangsboka 5, s. 515.

Barn:
1.     Lars, f. her 5.3.1812, konf. 1826 Myrseie.

2.     Elie, f. her 20.10.1814, konf. 1828 Ener.

3.     Simen, f. Tynset under Prestegarden 19.5.1817, d. Tynset under Prestegarden 14.9.1817.

4.     Sofie, f. Vestre Blystadeie, 23.11.1819, gift med Anders Halvorsen, Se Vestre Imerslundseie.

5.     Berte, f. Suterudeie 1822, d. 13.7.1822 (1/12 år).

6.     Ole, f. Suterudeie 26.2.1824, d. Hanumsenga 8.2.1856 (frøs i hjel), gift 4.4.1849 med Syverine Pedersdatter, f. Aspelia under Torshov 26.10.1824, d. Hamar 24.9.1877,

se Enga (Østgård) under Vestre Hanum, Vangsboka 1, s. 67

7.     Peder, f. Ener 9.7.1827, Se Hagen under Stor Ingvoldstad. Vangsboka 2, s. 394.

8.     Andreas, f. Ener 23.10.1829, gift 28.10.1855 med enka Olea Kristensdatter fra Nordre Holseie, f. 4.11.1823. Se Karsetstua.

9.     Berte, f. Vestre Imerslund, 8.8.1832, gift 10.2.1878 med Anders Jensen f. 1804.

Med Elias Eriksen fra Løten fikk Berte dattera

Pauline Eliasdatter f. 17.12. 1858.

Berte bodde i 1865 og 1875 i barndomshjemmet Stykket under Midtre Imerslund.

10.  Syverine, f. Vestre Imerslund 27.12.1834.

11.  Kristian, f. Vestre Imerslund 2.1.1836.

1816 – 1821
Lars Larsen, f. her, døpt 4.6.1788, (sønn av Lars Eriksen og Kristine Monsdatter, (se over), d. Vestvangeie, 25.7.1841, gift 14.10.1813 med Margrethe Jensdatter, døpt 5.11.1785, (datter av Jens Pedersen og Pernille Kristoffersdatter), d. Vestvangeie 6.12.1868.

Barn:
1.      Kristine, f. Skjeseteie 9.12.1813, d. Nashaugeie 19.10.1892.

Hun ble gift 2.3.1834 med Erik Olsen, Jæger ved Vangske Esqvadron, f. Palerud 2.6.1809, d. Dalbystangen 5.7.1896. Kristine og Erik var husfolk i Skjesethagen under Øvre Skjeset, Maurud i Furnes og Nashaug. I 1875 og 1891 var de husfolk på Nashaugbakken.

Eldste sønnen Lars f. 1834, oppholdt seg i 1850 som blikkenslagerdreng i Kristiania. I 1858 flyttet han til Åmot og giftet seg med Siri Eriksdatter.

2.      Lars, f. her 30.11.1817, d. Rognstad 16.10.1885, gift 29.3.1842 med Eli Henriksdatter,

f. Høisveen Furnes 24.10.1811, d. Dalbytangen 15.11.1880.

1822 – 1826
Lars Jacobsen og Mari Hieronimusdatter var husfolk i Sveum i perioden 1817 til 1820 og flyttet hit i 1822, se Sveum under Tomter.

1827 – 1829
Hans Larsen, f. Spabergseie 3.7.1803 (sønn av Lars Larsen og Mari Andersdatter), d. Hamar 27.3.1872, gift 11.11.1825 med Lisbet Pedersdatter, f. Moen 25.12.1801. Lisbet var datter av Peder Olsen og Kjersti Larsdatter. Se Moen, Vangsboka 4, s.226.
I 1865 var Hans husmann på Bækkestykket. Se Bekkestykket, Vangsboka 3, s.440.

Barn:
1.      Mikkel, f. Ougeie 21.12.1825, d. Hamar 13.10.1902, gift 2.10.1847 med Agnethe Johansdatter, se Åkerhavna,

gift 2. gang 20.11.1887 i Hamar med Karen Halvorsdatter, f. 1838 Ringsaker.

2.      Jens, f. her 17.8.1828, d. Klukebakken, 1.3.1907.

Jens ble gift 13.10.1849 med Hellene Andersdatter. I 1865 er han husmann på Havnbakken under Sæli. I 1891 og 1900 var han husmann på Klukebakken under Børstad.

3.      Lars, f. Finborudeie 2.3.1831, d. 27.5.1831.

4.      Lars, f. Finborudeie 10.12.1833, d. Bekkestykket 11.6.1917, gift 6.51860 med Andrea Johansdatter, f. Romedal ca. 1827.

I 1865 er familien losjerende i Tommelstadstuen. Lars var møbelsnekker. Han kjøpte Bekkestykket i (141/1) i 1913. Se Vangsboka 3, s. 440.

5.      Peder, f. Finborudeie 25.2.1837, d. 4.4.1837.

6.      Pernille, f. Finborudeie 23.8.1838, gift 22.11.1863 med tømmermann Ole Johnsen f. Nes H. ca. 1840.

I 1865 bor familien på Pinkerud på Helgøya.

7.      Hans, f. Berge under Sælid 20.2.1846, konf. 30.9.1860

8.      Karen, f. Fredriksberg 30.9.1849, konf, 4.10.1863

1830 – 1838
Kristoffer Olsen, f. Hjellumeie 18.11.1803, d. Skattumeie 11.8.1851, gift 21.4.1829 med Karen Hansdatter, f. ca. 1803.

Barn:
1.      Ole, f. Helstadeie 1.10.1829, konfirmert Hjellum 1843.

2.      Hans, f. her 12.3.1838, gift med Kari Eriksdatter.

Hans og Kari var svigerforeldre til Jørgen Nilsen og Lisbet Larsdatter som var husfolk i Trolldalen fra 1878 til 1892.

Se Vesteng av Slemsrud, Vangsboka 4, s. 105, og Moen eller Dammen ,Vangsboka 4,s. 239.

1839 – 1840
Anders Eriksen, f. Hesthagen under Vangs prestegard ca. 1814, d. Høgsveen 12.4.1900, gift 27.12.1838 med Tillia Andersdatter, f. Storhamareie ca. 1809, d. Høgsveen 30.3.1895.

Barn:
1.      Erik, f. her 21.6.1839, murer, bodde på Valum i 1865.

2.      Maria, f. Tronhuseie 16.6.1842. Med Martinus Larsen fikk hun sønnen:

Mikkel, f. 29.10.1871. Se Nedre Støkket, under Tomter.

I 1875 bodde de hos foreldrene på Høgsveen.

3.      Andreas, f. Tronhuseie 9.9.1845, gift 9.10.1875 med Gunda Hansdatter, f. Lille Ingvoldstad 23.11.1852.

De bodde på Høgsveen i 1875. Den 14.4.1882 emigrerte til Amerika med dampskipet Angelo og hadde med barna August 6 år og Hanna 5 ½ år. Han brukte da navnet Andreas A. Ingvoldstad.

4.      Mikkel, f. Tronhuseie 27.8.1848, bodde hos foreldrene i 1865.

1840 – 1842
Mikkel Johannesen fra Skjerve i Løten f. ca. 1806, d. Sælieie, gift med Karen Andersdatter fra f. Ringsaker ca. 1807.

Barn:
1.      Anders, f. Vestre Diseneie 22.10.1831. Se Nygard av Kartomten, Vangsboka 4, s. 437.

2.      Johannes, f. Nashaugeie 28.3.1834. Han var stallkar på Sæli i 1865. Se Valum under Sæli.

3.      Nils, f. Nashaugeie 6.6.1838.

4.      Kristian f. her 22.3. 1842.

5.      Mikkel f. Sælieie 7.10.1850.

1842 – 1848
Peder Jensen, f. Myrseie 10.9.1810 (sønn av Jens Tollefsen og Pernille Pedersdatter), d. Ryeie 10.9.1880, gift 1. gang 16.1.1835 med Olia Olsdatter, f. Elverum ca. 1804, d. Nashaugeie 27.4.1841, gift 2. gang 1.4.1842 med Maria Andersdatter fra Sandvoll Åsen (g.nr.143), f. 30.5.1815 (datter av Anders Olsen og Berthe Jensdatter), d. Ryeie 14.1.1878.

Barn:
1.      Jens, f. her 29.4.1842, d. Blystadsveen 11.8.1907, gift 7.3.1879 med Kirsti Johansdatter fra Ingebergseie, f. 8.12.1847.

De bodde på Hammersborg under Storhamar i 1900.

2.      Ole, f. her 3.8.1844, d. Nordli av Gran 9.5.1926. Se Nordli av Gran, Vangsboka 2, s. 158.

3.      Petronelle, f. her 13.10.1846, gift 10.11.1874 med Kristian Nilsen, f. Øvre Skraastadeie 20.2.1831. d. Skråstad 19.9.1880.

Hun ble gift 2. gang 1884 med Kristian Andersen f. Furnes 1833. I 1891 bodde familien i Ingebergstuen under Store Ingeberg (25/8).

4.      Agnete, f. her 9.1.1848, d. Røe av Lille-Stanger 23.2.1921.

Hun ble gift 24.10.1873 med smed Anders Kristoffersen, f. Kirkeby 1849, d. Skraastadeie 23.1.1903. Se Øverli av Øvre Skråstad.

Deres datter:

Mina, f. 29.4.1879, gift med Mikkel Johannessen Hjemli. Se Hjemli under Tomter (gnr. 60/4).

1848 – 1866
Ole Hansen, f. Vestre Flakstadeie 3.1.1817 (sønn av Hans Olsen og Olive Eriksdatter), d. Maurud av Nashaug 10.5.1897, gift 28.11.1843 med Marthe Olsdatter fra Røsbak i Furnes (datter av Ole Hågensen Vestre Flagstadeie), f. 23.5.1816, d. Nashaugeie 26.2.1903.

Barn:
1.      Hans, f. Kullbekken 1.8.1844, d. her 21.9.1862.

2.      Gønner, f. Vestre Ås 20.11.1847, d. Kompanigarden, Hamar, 22.2.1912. Kokkekone, ugift.

Hun bodde hjemme hos foreldrene i 1865–1866.

3.      Oline, f. Svenkerud 22.1.1850, veverske, se Nystuen av Nashaug. Hun bodde hjemme hos foreldrene i 1865.

I 1875 var hun budeie på Østre Imerslund. Hun bodde med foreldrene i Maurud under Nashaug i 1891 og i Nystua under Nashaug i 1920.

1866 – 1875
Anders Sørensen, f. Velt-Dørumseie 29.7.1829 (sønn av Søren Andersen og Helvik Pedersdatter), Se Skattumeie, Vangsboka 1, s. 174, d. Nordli 7.7.1893, gift med Pernille Hansdatter, f. Kåtorp under Vang prestegard 15.3.1823 (datter av Hans Larsen og Pernille Engebretsdatter), d. Nordli 16.12.1893.

Barn:
1.      Simen, f. 27.2.1852. Se Nedre Stykket under Tomter . I 1887 giftet han seg igjen og flyttet til Nordli Se Nordli under Stor-Oppsal, Vangsboka 5, s. 102.

1876 – 1877
Thomas Johnsen, f. Hammereie 15.12.1836 (sønn av John Hansen og Berthe Mathiasdatter), d. Imerslundeie 25.1.1879, gift 9.6.1862 med Oline Olsdatter, f. Vestre Doblougeie, Furnes 26.11.1841, (datter av Ole Erichsen og Berthe Andersdatter), d. 22.10.1915 Furnes.

I 1865 bodde de på Halsæt med Valumsveen. I 1875 bodde familien på Nedre Imerslundstykket.

Barn:
1.      Johan, f. V. Flagstad 14.9.1862. I 1875 var han tjenestedreng på Thorshaug.

2.      Ole, f. Furnes 8.8.1864, konf. 1879 Imerslundengen.

3.     Bernt, f. 13.9.1866. d. St. Imerslund 29.7.1867.

4.      Bernhard, f. St. Imerslund 14.4.1868, 1891: tjenestegutt Fredensborg

5.      Tonette, f. Imerslundeie 19.4.1871, d. Oslo 23.10.1953, gift med Paul Paulsen, f. Tveteie. Furnes, 10.4.1854, d. Tveteie 10.12.1909

6.     Martinus, f. Lille Imerslund 7.12.1873, d. Hamar 1.1.1957

Han ble gift 21.12.1896 med Marte Johannesdatter, f. 14.4.1878. I 1910 bodde de på Jølstadbakken på Solvang.

7.      Anne, f. her 27.4.1877. I 1900 var hun budeie på Jevanord østre, ugift.

1878 – 1892
Jørgen Nilsen, husmann, f. Haug i Furnes 30.12.1840, d. 8.4.1927, gift 10.1.1874.med Lisbet   Larsdatter, f. Farmen 4.11.1850, d. 2.5.1936.

Se Vesteng av Slemsrud, Vangsboka 4, s. 105.

Barn:
1.     Helge, f. Stor-Opsal 18.11.1870, gift 17.9.1901 med sypike Anne Elise Kristoffersdatter, f. Blekeneie, Brandbu 6.11.1879.

I 1891 var han gruvearbeider på Røros. I 1910 bodde familien i Krødsherad, Buskerud, jernbanearbeider.

2.     Karen, f. Myr 28.2.1874, d, Brodal under Skramstad 9.1.1938. Se Brodal av Skramstad, Vangsboka 3, s. 169.

3.      Nikolai, f. Østre Svenkerud 1.3.1877, d. 2.2.1915, bodde her da han ble konfirmert i 1892.

Han ble gift i Østre Toten 6.1.1901 med Petra Hansen fra Toten, f. 1882. De utvandret til Canada i 1904 med de to spebarna, tvillingene Jørgen og Anne. De var farmere i Viking i Alberta og hadde fire barn som vokste opp. Jørgen døde sju år gammel. Nikolai kalte seg Nikolai Jorgensen.

Petra giftet seg igjen og fikk fem barn til.

4.      Johannes, f. her 19.8.1879, d. 1947, gift med Karen Smeby f. Ringsaker 16.1.1883. Johannes tjente på Øvre Tomter da han ble konfirmert i 1894.

De emigrerte til Canada i 1904 og hadde farm og landhandleri i Camrose i Alberta. De brukte navnet Murray i Canada. Familien kom tilbake til Norge etter at yngste dattera, Hortense, var født i 1918. I 1920 var Johannes handelsbetjent i Elverum.

5.      Lars, f. her 19.8.1879, gift i 1905 i Chicago med ei jente fra Nordland. Han hadde emigrert til Amerika i 1904.

Lars tjente på Tomter da han ble konfirmert i 1894.

6.     Elias, f. her 14.4.1882, d. her 13.5.1882.

7.     Lina, f. her 17.7.1883. d. 31.1.1890.

8.      Peder, f. her 5.9.1885, gift med Karen Rikardsdatter, f. Trysil 14.1.1882.

I 1900 var han visergutt på Brodal under Skramstad. Reiste til USA 11.11.1904. Familien tok etternavnet Brodal.I 1920 er han skomaker med eget verksted i Trysil.

9.      Johanne, f. her 9.10.1888, d. Smeby 12.9.1976, gift med Martin Berg, f. 1.11.1886, d. Smeby 26.9.1946.

10.  Ludvig, f. her 15.6.1891, d. 19.12.1984 i Aurskog-Høland.

Han ble gift 4.6.1921 med Karen Magnusdatter Ødegaard, f. Lillehagen av Ingvoldstad 25.12.1889. Se Hanumsveen, Vangsboka 1, s. 50, Hanumsveen.

11.  Andreas, f. Maurud av Nashaug 10.12.1893, d. Vang 2.10.1982, gift med Pauline, f. ca.1897, d. Vang 26.1.1990. Se Vesterhagen, Greftenmoen nr. 5, Vangsboka 4, s. 273.

12.  Lina, f. Maurud av Nashaug 3.8.1896, d. 15.3.1976. Se Vesteng av Slemsrud, Vangsboka 4, s. 105.

1893 – 1896
Ola Gjermundsen, f. Trysil 22.9.1847, d. Vang kommunale pleiehjem 25.11.1930, gift med Oline Johnsdatter, f. Trysil 22.2.1847, d. Vang kommunale pleiehjem 13.10. 1933.

Barn:
1.      Marthe, f. Trysil 24.6.1879, d. Torstingbu 9.9.1950, gift 26.10.1902 med Bernhard Olsen, f. Klukeeie 1880.

Med Kristian Martinsen Imerslundeie fikk hun dattera:

Olga, f. Østre Imerslundeie 12.7.1899. Hun ble oppfostret hos besteforeldrene Ola og Oline.

Marthe var kokke på Stor-Imerslund i 1900.

2.     Jon, f. Karlsberget Trysil 24.11.1881, konf. her i 1897. Dagarbeider på Ry i 1900.

3.      Ola, f. Korsberget Trysil 4.12.1884. Ola Olsen Haugen utvandret til Sør-Dakota med Montebello 7.10.1904.

Han var registrert som ugift arbeider, medbrakt 40 kroner.

4.      Ida Gustava, f. Karlsberget Trysil 1.5.1887. Ida Gustava Olsen Haugen utvandret til Sør- Dakota 26.10.1907. Båt fra Oslo.

Hun var registrert som ugift tjener, medbrakt kr 50.

5.      Olga, f. Trolldalen 14.4.1893, d. Trolldalen 23.4.1896. dødsårsak kikhoste, bronkitt.

1903 – 1907
Martin Larsen, husmann, landbruksarbeider, f. Villroa under Lunden 5.11.1868 (sønn av Lars Larsen og Maria Larsdatter), d. Kurud 25.7.1944, gift 11.5.1891 med Mina Olsdatter, f. Spaberg 2.12.1866 (datter av Eli Jensdatter og Ole Hansen), d.19.7.1953. Se Kurudeie og Granlund av Kurud, Vangsboka 1, s.153 og 154.

Barn:
1.     Marta, f. Villroa under Lunden 7.7.1891, gift 18.5.1926 med vegvokter Einar Martinsen Sveum fra Vestre Sveum av Nashaug (gnr.70/6).

2.     Emma, f. Villroa under Lunden 4.1.1893, d. Hamar 19.3.1978.

Hun ble gift 2.5.1914 med Dyre Olsen Aasvestad, f. 29.1.1885, d. Vang 10.3.1931. Se Skredderstua under Lille Åsvistad, Vangsboka 2, s. 59.

3.     Laurits, f. Blæstaddammen 18.8.1894, begr. Øvre Vang 21.12.1966

Han ble gift 5.5.1916 med Oktava Monsen, f. Kai 11.2.1893, d. Vang 4.1.1965. De bodde på Gråtbakken under Flagstad.

4.     Johan, f. Blæstaddammen 19.11.1896, d. Hamar 7.5.1987.

Han ble gift 23.2.1924 med Gunda Martinsen Sveum, f. Stor-Hubredeie 7.2.1898, d. Hamar 14.9.1987. Johan var smed. De flyttet til Vikerødegården i Furnes. Se Kurudeie, Vangsboka 1, s. 153.

5.     Alfred, f. Blæstaddammen 8.8.1899, d. Hamar 31.8.1986.

Han ble gift 14.2.1925 med Kirsten Lukassen Birkely, f. Oe eiet 29.1.1903, d. Vang 30.9.1981. Alfred var smed. Se Granlund av Kurud, Vangsboka 1, s. 154.

6.     Marie, f. Blæstaddammen 11.1.1901, d. Oslo 5.1.1952 ugift, forhenværende avdelingshjelpbegravet i Vang.

7.     Harald, f. her 1.10.1903, d. Ringsaker 14.3.1980.

Han ble gift Romedal kirke 27.12.1926 med Gunda Nordal, f. 11.3.1909, d. Ringsaker 17.1.1983. De bodde i Brumunddal.

8.     Einar, f. her 26.4.1906, d. Hamar 19.5.1964.

Han ble gift 10.9.1949 med Margit Rustad, f. Trysil 8.2.1906, d. Hamar 7.4.1991. De bodde på Hamar.

9.     Lina, f. Vidarhov 24.12.1908, gift 17.2.1934 med smed Arne Østvang, f. 23.11.1906, d. Ringsaker 25.08.2002.

Kilder

• Gardsmappe for Tomter. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
• Langlisten: Bygdebokforfatter Odd Stensrud, som skrev de tre første bindene av Vangsboka, utarbeidet en liste over alle som bodde på hver gard for perioden 1816 -1883. Når vi henviser til denne lista, kaller vi den for «langlista». Her finner vi bl.a. hvilke arbeidsoppgaver den enkelte hadde, bosted, status og hvilke år vedkommende hadde jobbet på garden.
• Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.

Eksterne lenker

Trolddalen i folketelling 1875 for Vang prestegjeld fra Digitalarkivet Trolddalen i folketelling 1891 for Vang herred fra Digitalarkivet Troldalen i folketelling 1865 for Vang prestegjeld fra Digitalarkivet