Trondhjems Borgervæbning

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne artikkelen trenger kjelder.

Borgervæpningen eller borgerkorpset i Trondheim var en del av hæren og det militære forsvaret av byen, samtidig som det hadde sivile oppgaver i fredstid. Det var folk blant byens borgere som ble utvalgt. I Trondhjem eksisterte borgervæpningen fra 1659 til 1881. Den var delt i to grupper, Borgerkorpset, som besto av utskrevne mannskaper blant borgerne i byens fire kvarterer og inndelt i fire kompanier, og Borgergarden, som besto av frivillige fra byens rikere familier. Borgergarden var ridende, og medlemmene måtte selv holde uniform og hest. Især hesten krevde store utlegg, men så var det også med stolthet at familiens gardehest ble vist for besøkende. For å forstå størrelsen på Borgervæpningen, viser en rulle fra 1799 at i bare ett av de fire kompaniene, nemlig 2'det Tronhiemske Borgercompanie, deltok 117 borgere. En kaptein, to løytnanter, en fenrik, sju underoffiserer og 106 menige. De hadde ulike uniformer og farver på disse. Det finnes bilder og uniformer som viser noe av dette.

Det var byrådet/magistraten Trondhjems magistrat som ga Borgervæpningen sivile oppgaver i fredstid, og de måtte delta i byens forsvar ved krig. Stadshauptmannen var sjef og kommandant for borgervæpningen. Stadshauptmannens uniform var mørkeblå med lyseblå krage, oppslag og rabatter. Nicolay Lysholm ble stadshauptmann i 1788. Hans sønn Jørgen B. Lysholm ble også stadshauptmann. Den første borgercapitain som nevnes fra starten i Trondhjem i 1659, er en Giert Hanekam eller Bonenkamp av nederlandsk opprinnelse. Lorents Angell, bestefar til Thomas Angell var en av de 4 stadskapteinene i borgervæpningen i 1665. Kompaniene ble ledet etter militær rangordning. De sivile oppgavene kunne være å holde havna isfri om vinteren, holde ordensvakt og brannvakt. De passet på at vekterne var på plass. De paraderte i byen og holdt eksersis og ga saluttsalver ved høytideligheter. Sånn som garden gjør i dag. De hadde sine egne uniformer og var nok et velkjent og populært innslag i byen i så måte. De hadde en fast paraderute fra Rådstuen via Torvet til Kalvskinnet. Ved lov av 28. mai 1881 ble det fastsatt at borgerbevæpningen skulle opphøre. På grunn av sin popularitet som innslag i bybildet ble noe av dette videreført i frivillige buekorps. Trondhjem hadde minst to slike buekorps som var Trondhjems Buekorps og Lillegårdsbakkens Buekorps.