Trostrud (Vestre Toten gnr. 23/28)
Trostrud | |
---|---|
Foto: Tor Olav Haugland (2024) | |
Alt. navn: | Trosterud |
Sted: | Bøverbru |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Vestre Toten |
Gnr.: | 23 |
Bnr: | 28 |
Trostrud er en næringseiendom i grunnkretsen Ihle i delområdet Bøverbru i Vestre Toten kommune. Adressen er Trosterudvegen 3. Arealet er 2139 m2. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden gnr. 23 Eriksrud.
Sæterbakken og Skredderbakken var to småbruk i Eriksrudgrenda som i utgangspunktet grenset til hverandre. Senere er det delt fra tomter på begge sider nærmest grensa, og Trostrud var én slik eiendom da den ble skilt ut fra Sæterbakken i 1935. Tomta grenset til rest-Sæterbakken i vest og nord, og til Skredderbakken i øst. Sørgrensa var ifølge skylddelingen «mot gutua Lifland-Framstad», det vil si den nåværende Trosterudvegen. Skylddelingsmennene var på stedet 1.juli 1935, og skylddelingen ble tinglyst 15.juli 1935.[1]
«Den fradelte del er gitt navn Trostrud» står det i skylddelingsdokumentet. Denne skrivemåten, uten e i midten, brukte også sorenskriveren ved opprettelse av grunnbok på eiendommen. Inspirasjonen til navnet var gardsbruket lenger opp i Trosterudvegen, som ofte kalles kalles Trosterud[2], men som også finnes under navnet Vestre Husebystuen.
Eierfamilien
Olav Alfred Trosterud (1891-1968) ble den første eier av den nye eiendommen.[3] Som selger sto Helge O[lsen} Sæterbakken Eriksrud, som på denne tiden hadde overtatt Sæterbakken etter storebroren og faren, i tillegg til at han eide Søndre Eriksrud.
«Olaf Martinsen og Olav Trosterud er identiske» heter det i en attestasjon som sorenskriveren dagbokførte i februar 1948.[4] Dette er avklarende når Olav Trosterud skal plasseres. Han var født på Skredderbakken, oppvokst på det nevnte gardsbruket Trosterud eller Vestre Husebystuen, og flyttet i voksen alder ned igjen på Skredderbakken. Neste generasjon etter han og kona Nille Trosterud var en søskenflokk på fire. Av disse ble Ruth Petra (1918-2001) bureiserkone på Nærby ved Raufoss etter å ha giftet seg Fløgum[5], brødrene Harald (1916-2001) og Ole Kristian (1920-1957) startet begravelsesbyrå, og deres bror Nils Asbjørn (1925-2012) arbeidet på snekkerverkstedet.
Begravelsesbyrået
1940 regnes som startåret for begravelsesbyrået. Av gründerne var det Harald Trostrud som levde lengst og fikk et langt arbeidsliv i bedriften. Han bygget seg bolighuset Hjemli like i nærheten, på grunn fra Skredderbakken. Virksomheten ble utvidet ved overtakelsen av Gjøvik begravelsesbyrå i 1970. Harald Trostrud «presiserer at hans kone så visst har tatt sin del av arbeidet, uansett tid på døgnet», ifølge en avisomtale. Kona het Valborg Trostrud, og ekteparet fikk datteren Marit Karin gift Holte, og sønnen Henry Trostrud. Sistnevnte overtok ansvaret for den daglige driften i 1985.[6]
Den yngre broren Ole Kristian Trostrud ble bare 37 år gammel, men rakk å gjøre seg bemerket som en dyktig begravelsesagent. Presten nevnte i begravelsen «hans dype ærbødighet for døden, hans takt og fine forståelse.»[7]
Fra 2012 har Harald Trostrud, sønnesønn av grunnleggeren, vært leder av begravelsesbyrået.[8]
Snekkerverkstedet, likkistefabrikken
Snekkerverkstedet som Olav Alfred Trosterud hadde startet i 1915 i to rom i våningshuset på Sæterbakken fikk bedre plass etter at det var bygget nytt bolighus i 1925. Ytterligere et tiår senere, da Trostrud var ervervet, utvidet virksomheten igjen, og sønnen Harald Trostrud har fortalt: «Verkstedet ble igjen for trangt, far kjøpte et gammelt tømret hus, tok det ned og satte det opp igjen her i 1936-37 og flyttet inn i et 130 kvadratmeter stort verksted.»[9]
Det var særlig Nils Asbjørn Trostrud, den yngste av brødrene, som arbeidet på snekkerverkstedet. Han har beskrevet hvordan han som 15-åring begynte i arbeid på farens snekkerverksted og fortsatte i bransjen resten av yrkeslivet: «Til å begynne med drev vi allsidig snekkervirksomhet, men da to av brødrene mine startet begravelsesbyrå, begynte vi med likkisteproduksjon.»[10]
Selv etter flere påbygginger ble produksjonslokalene etter hvert for små, og likkisteproduksjonen flyttet til Krabyskogen industriområde.[11] Deler av produksjonen ble flyttet dit i oktober 1981, og i mars 1983 ble det tatt i bruk en ny industrihall slik at hele produksjonen til Trostrud Kistefabrikk AS ble samlet på Krabyskogen.[12]
Eiendomsforhold
Eiendommen ble ved skjøte datert 20.desember 1961 og tinglyst 5.januar 1962 overdratt fra Olav og Nille Trosterud med fjerdedeler til deres barn eller barnas etterlatte.[13] I 1980 ble alle eierandelene samlet i firmaet Trostrud Kistefabrikk.[14] Fra desember 1984 har Henry Trostrud vært eneeier av eiendommen.[15]
Trosterudvegen 3 på Bøverbru er fremdeles forretningsadressen til Trostrud Begravelsesbyrå Gjøvik/Toten AS.[16] Firmaet er tilgjengelig for publikum i forretningslokaler på Lena, Raufoss og Gjøvik.
På eiendommen står det ifølge matrikkelrapporten to uthus/garasjer, og ett hus i kategorien Annen kontorbygning.[17]
Referanser
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 52, 1935, side 313 i Digitalarkivet
- ↑ For eksempel var Trosterud eneste brukte navn på gardsbruket i folketellingen i 1920
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-01, 1936, Dagboknr: 42/1936 i Digitalarkivet
- ↑ Toten sorenskriveri, referanse på Grunnbokblad for gnr. 23/18 Skredderbakken
- ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket side 1139
- ↑ «Harald Trostrud 75 år» i Oppland Arbeiderblad 8.mai 1991 side 6. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ «Ole Kristian Trosteruds gravferd» i Totens Blad 28.januar 1957 side 2. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Totens Blad 12.januar 2012 side 6. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Ihle Pensjonistforening: En samling historier fra Åsmarka i Vestre Toten. Utgitt 1999, side 10
- ↑ «Nils Asbjørn Trosterud 70 år» i Oppland Arbeiderblad 31.januar 1995. side 6. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Krabyskogen industriområde, hjemmeside
- ↑ Oppland Arbeiderblad 11.mars 1983 side 10. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Toten sorenskriveri, dagboknr. 46/1962, 05.01.1962; henvist til på Grunnbokblad
- ↑ Toten sorenskriveri, dagboknr. 3704 og 3705/1980, 14.05.1980; henvist til på forannevnte grunnbokblad
- ↑ Grunnbok lest på seeiendom.no (Krever pålogging)
- ↑ Kunngjøring fra Brønnøysundregistrene, senest oppdatert november 2021
- ↑ Matrikkelrapport Vestre Toten gnr. 23/28