Tvedestrand Eiendomsregister

Tvedestrand Eiendomsregister er en oversikt over ordningene for regstrering av fast eiendom i bykommunen. Bakgrunnen for at det er behov for slike oversikter er at det først var i 1976 at det ble innført krav om bruk av gårdsnummer og bruksnummer i byene. Hver by førte derfor matrikkel etter sitt eget system.

Grunnlag for historisk matrikkel i Tvedestrand

Byutvidelser og kart

Kart over Tvedestrand, 1890

Tvedestrand har hatt en byutvidelse. Byutvidelsen, som ble vedtatt som lov i 1857 og satt i kraft året etter, omfattet området Strandhagen vest for byen, på grunnen til gården Gliddi i Holt. Etter utvidelsen i 1858 var bygrensene de samme helt fram til 1960, da Tvedestrand ble slått sammen med de omkringliggende landkommunene Dypvåg og Holt, en sammenslåing som også medførte at Tvedestrand mistet sin bystatus.

Det er bevart to kart over byen siste halvdel av 1800-tallet. Det eldste er datert ca. 1870, og er tegnet i målestokk 1:5000. Bakgrunnen for at kartet ble laget, kan ha vært byutvidelsen i 1858. Alle husene i ladestedet er tegnet inn, men de er ikke nummerert. Det er bygrensene som er viktige i kartet, og de ulike delgrensestrekningene er nummererte.

Det andre kartet et matrikkelkart, og er datert 1890. Kartet ble tegnet av landmåleren og kartografen Nicolai Solner Krum, i målestokk 1:2000. I motsetning til kartet fra 1870, er husene på Krums kart nummerert. Nummeringen hentet Krum fra Tvedestrands eiendomsregister, et register som var basert på et husnummer-system.

Matrikkel og adressebok

Tvedestrands husnummer-system går tilbake til 1846, da byens bygningskommisjon besluttet at hver hus skulle få et husnummer. Nummereringen var en branntakstnummerering, og kom som følge av lov av 19. august 1845. Et register over branntakstnumrene er å finne i arkivet etter Norge Brannkasse, sortert under arkivet fra Tvedestrand. Den første nummeringen omfattet 91 hus. Alle disse husene ble altså oppført før 1846. Nummeringen fulgte i stor grad bydelene, og begynte i øverst i Østerkleiv, der det øverste huset fikk husnummer 1, gikk videre via havnen og Bakkeskåt før den gikk oppover Vesterkleiv til Fjærtjenn (Tjenna). Hus som kom til i tiden etter 1846 fikk numre fortløpende fra 92 og oppover. Da Krum foretok sin oppmåling av byen i 1890, brukte han branntakstnumrene fra 1846. På Krums kart er det 283 hus, noe som illustrerer byens store vekst i siste halvdel av 1800-tallet. Det ble bygd flere hus innenfor de trange bygrensene også etter Krums oppmåling. Da byen gikk over til gårds- og bruksnumre, hadde byens eiendomsregister 307 husnumre. For flere av husnumrene var det imidlertid flere hus eller bygninger. Her ble det brukt en undernummerering basert på bruk av bokstaver. For eksempel hadde tre av sjøbodene sør for Tollboden samme husnummer, men disse ble da kalt 124a, 124b og 124c. Samlet fantes det dermed flere enn 307 hus innenfor byens grenser i 1960.

Panteregister og grunnbok

Det er branntakstnummeringen fra 1846 som er nøkkelen til informasjon om eiendommene i Tvedestrand by fram til 1960, ettersom det er dette systemet som er brukt i panteregistrene og pantebøkene fra byen. Mellom 1836 og 1960 hadde Tvedestrand status som ladested. Byen hadde dermed ingen byskriver, men lå under Østre Nedenes sorenskriveri og fra 1852 under det nyopprettede Holt sorenskriveri, som foruten Tvedestrand omfattet landkommunene Dypvåg, Gjerstad, Holt, Søndeled og Vegårshei. Innførslene om eiendomsoverdragelser og heftelser på eiendommer i ladestedet ble derfor, i henhold til en kongelig resolusjon om føring av panteregistre fra 1848, ført i protokoller som også inneholdt informasjon om eiendommene i landkommunene i sorenskriveriet. Sorenskriveren skilte likevel mellom eiendommene i landkommunene og ladestedet ved at det ble ført et eget panteregister for eiendommene i Tvedestrand. Også dette var i tråd med resolusjonen fra 1848. Panteregistret for Tvedestrand ble oppbevart under eget arkivnummer på sorenskriveriet (nummer 13), og stadig oppdatert i tiden fram til 1957. Mange av innførslene i panteregisteret inneholder imidlertid også informasjon som går tilbake til tiden før 1836, en del av dem viser til saker fra 1700-tallet. Her inneholder registeret referanser til pantebøkene fra Østre Nedenes sorenskriveri, og for sakene fra før opprettelsen av Østre Nedenes sorenskriveri i 1824, til pantebøkene til Nedenes sorenskriveri.

Panteregisteret er ordnet etter branntakstnumrene. Registeret begynner derfor med det øverste huset i Østerkleiv, hus nr. 1 i nummeringen fra 1846. Panteregisteret oppgir derimot ikke noe om hvor i ladestedet de enkelte husene lå, hverken ved å oppgi gatenavn eller bydel. Dette var ikke i tråd med resolusjonen fra 1848. Registeret inneholder heller ikke noe innholdsregister, slik resolusjonen påla skriverne av panteregistrene å gjøre, men begynner rett på eiendom nr. 1. Registeret følger dessuten kun delvis resolusjonen i å oppgi navn på bygninger som hadde særskilte navn. Byens rådhus nevnes ikke med annet enn husnummeret 113, mens Middelskolen er oppført som nr. 72a Middelskolebygningen).

Innførslene i Tvedestrands panteregister har alle en referanse til pantebøkene til Holt sorenskriveri. Hver referanse viser til et bind og et sidetall (folio) i den panteboken som inneholder saken innførselen i panteregisteret viser til. Pantebøkene fra Holt sorenskriveri er ført kronologisk, og fram til 1935 er bindene ordnet med stigende numre, bind 1 dekker 1825-1827, mens bind 44 dekker året 1935. Fra 1936 til 1950 er bøkene ordnet i to rekker, rekke A består av 21 bind, mens rekke B består av seks bind.

Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Tvedestrand et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom i byen, den såkalte grunnboken. Det ser ut til at panteregisteret og grunnboken en tid ble ført parallelt. (Grunnboken var dessuten, som panteregisteret, ordnet etter husnummer-systemet byens bygningskommisjon etablerte i 1846?) Panteregisteret for Tvedestrand ble faset ut på 1950-tallet. Panteregisteret for Tvedestrand går fram til 1957. Grunnboken ble nå det eneste realregisteret for fast eiendom i byen. Utfasingen kan tydelig ses i panteregisteret, der det for hvert hus står «Se grunnboka» med blyant.

I 1960 ble Tvedestrand slått sammen med de to landkommunene Dypvåg og Holt til den nye landkommunen Tvedestrand.1 Selv om tettstedet Tvedestrand ble administrasjons- og handelssentrum i den nye kommunen, medførte sammenslåingen at Tvedestrand mistet sin bystatus. Sammenslåingen medførte også at det måtte lages et nytt, felles eiendomsregister for den nye kommunen. Fram til 1960 hadde eiendommene i Dypvåg og Holt kommuner hatt et eiendomsregister basert på gårds- og bruksnumre, et system som hadde blitt innført i de to landkommunene etter loven av 6. juni 1863, mens Tvedestrand som nevnt hadde hatt et eget system med hus- eller branntakstnumre. Ettersom den nye kommunen var en landkommune, ble også det nye systemet gårds- og bruksnummerbasert, i tråd med gjeldende lovgivning for eiendomsregistrering i landkommunene. I det nye systemet fikk alle eiendommene i gamle Holt kommune gårdsnumre fra 1 (Råknes) til 73 (Songe), gårdene i gamle Dypvåg kommune fikk gårdsnumre fra 75 (Borøya øvre) til Furøya (98), mens gården Holthe, som ble overført fra Moland kommune (i dag en del av Arendal kommune) til Tvedestrand i 1964, fikk gårdsnummer 99. Eiendommene innenfor grensene av det som fram til 1960 var Tvedestrand by, fikk nå gårdsnummer 74 og nye bruksnumre. Som grunnlag for bruksnummeringen ble det brukt de gamle branntakstnumrene som husene hadde hatt før 1960. Det ble samtidig lagd en konverteringstabell over alle husene i byen, som viser hvilke bruksnumre husene i det gamle systemet fikk i det nye systemet. Etter dette ble grunnboksbladene for Tvedestrand ført under gårdsnummer 74. Grunnboken for Tvedestrand er ført fra 1935 til 1990, og er i dag oppbevart ved Statsarkivet i Kristiansand, i arkivet etter Holt sorenskriveri.

Kilder og litteratur

• Bjorvatn, Øyvind, og Knut Frognes. 1986. Tvedestrand i gjennom 150 år. 1836-1986. Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand.
• Forskrift om sammenslåing Tvedestrand, Holt og Dypvåg kommuner, vedtatt 28. mai 1959 i kongelig statsråd [Ekstern lenke]
• Lov nr. 2 av 12. desember 1958 om sammenslutning av Tvedestrand bykommune og Holt og Dypvåg herredskommuner
• Statsarkivet i Kristiansand.
• 1221-0002 Holt sorenskriveri, 1775-1991.
  • G Tinglysning.
    • Ga Panteregister. L0013a-b Panteregister Tvedestrand nr. 13a-b, 1812-1957.
    • Gb Grunnboksblad 1935-1990. L0009. Grunnboksblad Tvedestrand gnr. 74.
• 2241-0050 Norges Brannkasse Tvedestrand, 1846-1955.
  • Fa Branntakstprotokoller.
• Digitarkivet
  • Panteregistre for Tvedestrand

Medvirkere

• Forfatter: Håkon Haugland
• Tilrettelagt for Mediawiki Anders L. Solli
• Tilrettelagt for Mediawiki Arne Solli
• Sist endret: 30.04.2015

Tvedestrand Eiendomsregister er basert på dokumentasjon fra NBR-prosjektet Historisk_befolkningsregister, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Denne digitale utgaven er del av dokumentasjonen for delprosjektet som Arne Solli, AHKR ved Universitetet i Bergen hadde ansvar for. Artiklene er historisk grunnlag for kartfesting av bybefolkningen i Norge ca. 1880-1920. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Ved større endringer og tillegg bør man melde fra på epost til arne.solli(krøllalfa)uib.no. Se også: Kartportalen urbgis • Historisk befolkningsregister • Nasjonalt historisk befolkningsregister