Tømmervik (Hamarøy gnr. 251/1)
| Tømmervik (lulesamisk: Ibboluokta) | |
|---|---|
| Fylke: | Nordland (lulesamisk: Nordlánnda) |
| Kommune: | Hamarøy (lulesamisk: Hábmer) |
| Gnr.: | 251 |
| Bnr: | 1 |
Tømmervik er et gårdsbruk i Hamarøy kommune, tidligere i Tysfjord kommune.
Skyld og bruksnummer
- Gnr. 51 Bnr. 1 med 2,38 mark i skyld
- Matr.nr. 133 L.nr. 217 med 1 daler 1 ort og 3 skilling i skyld
- Gl. 1 pund
Gårdshistorie for Tømmervik
Etter å ha overtatt bygselen på gården etter sin bror Christopher, drev Esaias Jensen Tømmervik under handelsmann Rasmus Christensen fram til 1845. 24. mai dette år kjøpte han så gården fra handelsmannen for 100 spesidaler. Fem år etter overtakelsen giftet han seg med Ingeborg Jørgine Hansdatter f. 1821. Selv om ungkarstida nå var over, er det mye som tyder på at Esaias ikke hadde bodd på gården i den ytterste ensomhet, for allerede dagen etter ekteskapsinngåelsen kom deres første sønn til verden, den 14. desember 1850. Paret fikk ytterligere fire barn før Ingeborg gikk bort i 1860, i en alder av 39 år.
1860-tallet
Hverdagen som enkemann og gårdbruker bød trolig på en rekke nye utfordringer for Esaias Jensen. Til tross for at de eldste barna nå var i stand til å hjelpe til med husdyr og i hjemmet, så han behovet for å skaffe ekstra hjelp til gården. Redningen ble den to år yngre søstera Marie Jensdatter f. 1817, som flyttet til Tømmervik etter Ingeborgs bortgang. Hjelpa kom nok godt med, for i 1863 hadde Tømmervik i alt 32 mål åker og dyrket eng, og 6 mål dyrkningsland, og var dermed et av de største brukene i hele Tysfjord. Av jorda kunne det såes 2 ½ tønne korn, og settes 4 tønner poteter, som ga henholdsvis 4 og 7 fold. Av husdyr kunne gården huse 1 hest, 5 kyr og 18 sauer. Av andre herligheter finner vi at skogen var taksert til 20 spesidaler. Det mest slående med herredsbeskrivelsen for 1863 er at den ikke gir et riktig bilde av bruksmønsteret på gården. Dette blir først tydelig gjennom folketellinga for 1865.
Gårdsdrift
I 1865 holdt Esaias Jensen omtrent det samme antallet husdyr som to år tidligere; 1 hest, 4 kyr og 10 sauer. Den største endringa i produksjonen var at utsæden av potet hadde økt fra 4 til 6 tønner. Ettersom ei tønne potet veide om lag 100 kg, og herredsbeskrivelsen fra 1863 angir avkast-ningen til 7 fold, betyr dette at bruket kunne høste hele 4200 kg potet. I Esaias’ husholdning finner vi i nå søstera Marie, de fem barna, en stesønn, ei tjenestepike og et fattiglem. I forbindelse med oppgangen av grensene mellom privat og statlig grunn på 1970-tallet, har vi opplysninger om gårdsdrifta i denne perioden. Jonas Jakobsen på Drag fortalte i 1976 at det var vanlig at mjølkedyra beitet i skogen oppfor gården, mens ungdyra, hestene og sauene beitet i Saudalen. Til tider var man også nødt til å gå helt til Kaukasjajavrre for å hente sauene, men gårdens beste beiter i fjellet var i Saudalen. Fjellet ga også inntekter i form av hugging av favnved. Dette foregikk spesielt rundt Tømmervik-vatnet, hvor man også løypte never. I dette området skal det i tillegg ha vært et torvtak. Som på de fleste andre gårdene i det indre Tysfjord var multebærsanking et viktig tilskudd til både kosthold og økonomi. Av bæra kunne man eksempelvis koke moltegrøt, som var velegnet for salg.
Reindrift
Fra 1865 forteller folketellinga at Tømmervik besto av ett hovedbruk, bebodd av Esaias Jensen, og i alt fire husmannsplasser. Dette var Sommerset på Langnes, bosatt av Ole Mekkelsen f. ca 1835, Paul-Sommerset på Langnes, bosatt av Anders Pedersen f. ca 1830, husmannsplassen Langnes, bosatt av Anders Pedersen f. ca 1820, og Kjelomi, bosatt av husmann John Andersen f. ca 1818. Til sammen bodde det 30 personer på de fire husmannsplassene, og husdyrholdet var på 6 kyr, 22 sauer og 30 reinsdyr. I 1865 befant også reindriftssamen Nils Andersen f. ca 1825, seg hos Ole Mekkelsen. Ole, som var født og oppvokst i Folda, kom til Langnes sammen med kona Synøve Nilsdatter f. ca 1835, deres fire barn, og 200 reinsdyr. I følge Jonas Jakobsen var store flokker av reinsdyr et vanlig syn i Tømmervik i 1850- og 1860-årene. Han nevner blant annet den svenske innflytteren Anders Kierak, som, fra ca 1850 og fremover, drev med rein i området. Halvøya mellom Hellemofjorden og Grunnfjorden ble benyttet som sommerbeite, mens viterbeitet kunne ligge lenger ut mot kysten. Her var det vanlig at samene melket reinen og laget reinost av melka. Ettersom dette var et verdifullt produkt, kunne de ha geiter gående sammen med reinflokken. Slik var de forsynt med melk til eget forbruk.
1870 til 1900
Som en konsekvens av dårlige år i næringa, gikk reinsdyrholdet betraktelig ned i Tysfjord i siste del av 1800-tallet. Tendensen var at de tidligere reineierne slo seg ned ved fjorden, og drev et lite jordbruk i kombinasjon med fiske. Dette var også tilfelle for Tømmervik, som i løpet av de siste tiårene av 1800-tallet slapp taket på mange av de gamle reindrifts-tradisjonene. I 1875 besto gården av brukene Tømmervik og Kjelomi. Folke-tellinga dette året oppgir de to brukerne; Esaias Jensen og John Andersen, som selveiere, men Kjelomi ble i realiteten ikke et selvstendig bruk før 22. oktober 1878. Enkemann Esaias drev Tømmervik med 1 hest, 4 kyr og 10 sauer. Det ble sådd 1 ½ tønne bygg, og satt 6 tønner med poteter. Til å hjelpe seg hadde han de to ugifte sønnene Jens f. 1850, og Hans f. 1953. I Kjelomi holdt John Andersen f. 1810, gården sammen med kona Pauline Johnsdatter f. 1827, og fem av deres barn. Folketellinga for 1875 forteller at familien hadde 2 kyr og 6 sauer, og at det kunne såes ½ tønne bygg, og settes 2 tønner poteter.
Tømmervik deles
8. juni 1877 solgte Esaias Jensen en gårdpart i lnr. 217 Tømmervik til Ole Andersen for 2000,- kr. Det nye bruket, lnr. 217b Kjelomi,ble delt den 16. mai 1878, hvor eiendommen fikk 18 skilling i skyld. Etter salget lå lnr. 217a tilbake med 1 daler og 9 skilling. Samme høst ble den gjenværende parten i Tømmervik solgt til Jakob Johnsen og Anders Paulsen for kr 2000,- Jakob og Anders drev Tømmervik som et fellesbruk fram til 17. august 1886, lnr. 217a/2 Vollan ble skilt ut med 2 ort og 8 skilling i skyld. Samtidig ble lnr. 217a/3 Hestnes eget bruk. Etter 1886 var Jakob Johnsen eier av Tømmervik, Anders Paulsen eier av Vollan, og Paul Andersen eier av Hestnes.
Jakob Johnsen f. 1839, giftet seg i 1868 med Marit Paulsdatter f. 1839. De to fikk fem barn sammen i Tømmervik før Marit i november 1880 døde etter fødselen av dattera Maren Josefine. I 1890 giftet Jakob seg på nytt, denne gang med Karen Paulsdatter. Jakob og Karen fikk døtrene Inga Marie f. 1891, og Emma Kristine f. 1894, men Emma døde i løpet av sitt første leveår. I 1899 ble Jakob enkemann for andre gang, da Karen Paulsdatter gikk bort den 15. august.
Tømmerviknes og Djupvik skilles ut
Samme høst som kona Karens bortgang, gikk Jakob Johnsen i gang med oppdelinga av bnr. 1 Tømmervik i flere bruk. Gården opplevde som helhet en omfattende vekst i folketallet mellom 1870- og 1890-tallet. Ettersom eiendommen i utgangspunktet var en av de største i Tysfjord, gjorde bruksdeling det mulig å bosette det demo-grafiske overskuddet. 4. oktober 1899 ble derfor bnr. 5 Tømmerviknes og bnr. 6 Djupvik skilt ut fra bnr. 1 med henholdsvis 0,11 og 0,26 mark i skyld. Kjøperne av de to nyutskilte brukene var Knut Johnsen f. 1853, tidligere eier Jakob Johnsens bror, og Peder Andersen f. 1865. Om vi ser gårdsbrukene under ett finner vi et klart fellestrekk – de fleste brukerne og deres ektefeller hadde flyttet til Tømmervik fra nærliggende gårder i Hellemofjorden. Hvorfor gården ble delt i så mange bruk før århundreskiftet kan ha en sammenheng med gårdens opprinnelige størrelse, at det var rikelig med jord å ta av. En annen forklaring er at mange av de andre gårdene i Hellemofjorden på dette tidspunktet ga mindre rom for ei lønnsom bruksdeling. Ei tredje forklaring er å finne fra herreds-beskrivelsen fra 1863. Hvis vi tar utgangspunkt i jordsmonnet og bonitet, er det bare Helland som kan måle seg med Tømmervik i Hellemofjorden. Avkastning på avlingene var nok en avgjørende faktor for den som skulle rydde seg et bruk her, sist på 1800-tallet.
1900-tallet
Folketellinga for 1900 opplyser at Tømmervik var bebodd av én selveier og to husmenn. Opplysningene fra pantebøkene forteller oss at dette ikke er riktig, fordi de to husmannsplassene, Tømmerviknes og Djupvik, ble skilt ut som egne bruk i 1899. Jakob Johnsen var derfor eneste bruker av bnr. 1 i 1900. Han livnærte seg nå som gårdbruker sammen med dattera Inga f. 1891. I husholdningen finner vi for øvrig pleiesønnen Mathias Andersen f. 1889, og to tjenestepiker; Anna Ivarsdatter f. 1873, og Kristen Mikkelsdatter f. 1844. Under Jakobs bruk var det også en andre husstand, bestående av enka Inger Nilsdatter og barna Nils f. 1882, Per f. 1884 og Inga f. 1895.
Året etter, 14. juli 1901, ble Jakob Johnsen gift for tredje gang. Bruden var Anne Ivarsdatter f. 1873, som var født og oppvokst blant de omreisende samene i Hellemofjorden. Mellom 1902 og 1907 fikk Anne og Jakob fire barn sammen; Jacob Ingvald Theodor f. 1903, Emma Kathrine Sofie f. 1905, og Jonas Mikal f. 1907, mens sønnen Konrad Nikolai f. 1902, ikke levde gjennom sitt første leveår. Da Jakob Johnsen gikk bort i 1908 ble Anne Johnsen boende alene igjen i Tømmervik sammen med de tre barna. Fra folketellinga i 1910 vet vi at hun fortsatte å drive gården på egenhånd til et stykke ut i det nye tiåret, men i 1917 ble bnr. 1 Tømmervik slått sammen med bnr. 6 Djupvik. Drifta ble heretter overtatt av Peder Andersen, som 6. oktober 1919 også mottok auksjonsskjøte på bnr. 1 for 600 kr.
Fra 1919 ble det sammenførte bnr. 1, som nå var oppført med 0,80 mark i skyld, drevet av Peder Andersen og familien hans. Denne besto i tillegg til ham selv, av kona Susanne Jakobsen, og barna Anna f. 1895, Jakob f. 1897, Andreas f. 1899, Johan f. 1901, og Marie f. 1903. Fram til familien avslutta gårdsdrifta på slutten av 1940-tallet, besto husdyrbesetninga stort sett av 2 kyr, 1 okse, 12 sauer og noen geiter.
Den nyere tid
I den siste aktive epoken før fraflyttinga i Tømmervik, ble stadig flere av gårdens ressurser tatt i bruk. Jonas Jakobsen beretter at det var hans bror som i si tid planta fisk i Tømmervikvatnet, og dermed la grunnlaget for ei større matauk. Fordi ressursene var så knappe, ble fiske-rettighetene vernet med omhu for uvedkommende. Gården, som siden 1917 hadde bestått av det tidligere bnr. 6 og bnr. 1, ble ved ei skylddelingsforretning, avholt 21. august 1946, delt i to like parter. Den nye gårdparten, bnr. 10 Nyheim, ble overdratt til Adof K. Knutsen. 8. juni 1949 overtok Jonas Jakobsen bnr. 1 Tømmervik, bruket som fram til 1919 tilhørte hans familie. Han kjøpte gården fra Peder Andersen for til sammen 2700,- kr. Før han overtok hjemplassen sin, hadde han sammen med kona Kristine Sofie Paulsen f. 1916, og de fem barna, bodd i både Lavra og Grunnfjordbotn. Familien ble værende i Tømmervik til om lag 1970, da de slo seg ned på Drag. Bruket har siden den gang blitt benyttet som feriested. Etter Jonas’ død i 1987 har enka Kristine Jakobsen på Drag stått oppført som eier av det 0,40 mark store bnr. 1 Tømmervik i Hellemofjorden.
Se også
|
Tømmervik (Hamarøy gnr. 251/1) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen |