Ulovlig brennevinsbrenning på Tomter 1741

Ulovlig brennevinsbrenning på Tomter 1741

Tingbok 1741-1743

I juli 1741 ble Gudmund Olsen tiltalt for ulovlig brennevinsbrenning. Det var lovfestet brenneforbud i Sør-Norge fra høsten 1740 og Gudmund skulle ha brutt dette forbudet. Etter at sønnen Ole tilsto at det var han som hadde brent ulovlig, ble han idømt ei bot på 10 riksdaler til sognets fattigkasse, omkostninger på 2 riksdaler og 2 ort. Justiskassen skulle ha 3 ort og 12 skilling. Gudmund ble derimot frikjent da ingen kunne bevise at han hadde vært med på ulovlighetene.

Se rettsforhandlingene juli 1741:
Høsten 1741 var lagtinget satt på Stanger tingstue i Vang med Gregers Lund som aktor i en sak der flere vangssokninger var beskyldt for ulovlig brennevinsbrenning. Deriblant Gudmund Olsen Tomter og sønnen Ole Gudmundsen Tomter.

Første gang saken kom for retten møtte verken tiltalte Gudmund eller de som var innkalt som vitner i saken. I september kom saken opp på nytt og Gudmund møtte og nå protesterte han «i Krafftigste Maader» på at retten ville føre både hans barn, tjenestefolk og husmenn som vitner i saken. Han mente at aktor måtte føre andre vitner dersom han skulle ta ut siktelse mot ham og få fram bevis for at noe ulovlig var skjedd. Aktor Gregers Lund sa at Gudmunds protest var helt ugrunnet og at han fant det unødig å bry retten med noen begrunnelse for det. Nå hadde også flere av de som var innkalt som vitner møtt. Første vitne var Gudmunds sønn Tore, 22 år. Han kjente ikke til at faren hadde et uforseglet brennevinsapparat stående og visste ikke av at det var brent brennevin på Tomter dette siste året.  Nå ble 6 tjenere og husmannsfolk på Tomter avhørt. De ga samme forklaring som Tore hadde gitt. Det var Else Larsdatter, 22 år, tjener hos Gudmund, husmannfolka i Trolldalen, Ole Pedersen, 29 år og Anne Engebretsdatter, 26 år og husmannsfolka i Kullbekken, Hans Larsen, 27 år og Marte Larsdatter 32 år.  Aktor etterlyste de to døtrene på garden Åse og Kari, som ikke hadde vært til stede da lensmannen hadde vært på Tomter og innkalt dem til å møte i retten. Kun kona på garden, Kari Toresdatter, hadde vært hjemme og hun hadde fortalt at mannen hennes og arbeidsfolkene var ute og høstet løv og gjorde onnearbeid. Dattera Åse på 18 år hadde reist til seters i våres og var ikke ventet hjem før ved Mikkelsmessetider.

Tore Gudmundsen og Else Larsdatter fra Tomter sto fram på tinget og bekreftet at Kjersti Gudmundsdatter var syk og ikke kunne møte for retten denne dagen. Dette ble godtatt av aktor Lund. Han satte i gang forhør av den eldste sønnen til Gudmund Tomter, Ole Gudmundsen som etter edsavleggelse tilsto at han hadde brent brennevin på Tomter etter at lovpåbudet var offentliggjort på kirkebakken ved Vang kirke 8 dager før jul i 1740. Ole vedgikk å ha brent ulovlig Han hadde brent av ½ tønne og ½ setting malt. Nå tok saken ei anna vending. Ole ble siktet i saken og ville selv forhøre sine egne vitner. Saken måtte derfor utsettes for deretter å fortsette på tinget i november. Faren ble da innstevnt som vitne, men møtte ikke. Derimot måtte de to søstrene til Ole, Åse og Kjersti vitne. Det var Gudmund Olsen som var innstevnt for brennevinsbrenning i utgangspunktet, men etter at Ole Gudmundsen tilsto at det var han som hadde brent ulovlig ble han idømt ei bot på 10 riksdaler til sognets fattigkasse, omkostninger på 2 riksdaler og 2 ort. Justiskassen skulle ha 3 ort og 12 skilling.  Gudmund ble derimot frikjent da ingen kunne bevise at han hadde vært med på ulovlighetene.

Kjersti Gudmundsdatter, 20 år, ble utspurt av aktor Gregers Lund og gjengitt i nåtidas språkdrakt lød forhøret omtrent slik:

Om hun kjente til om det var brent brennevin på Tomter etter at forbudet kom? Hvem var det som hadde brent brennevin?
Det var broren Ole, sa hun.

Hvor mange ganger hadde dette skjedd?
«Ikke mer enn en gang, egentlig».

Hun husket ikke når, men det var etter Grundset marked (i mars).
Men var det før eller etter påske?
Det var før påske, svarte Kjersti.

«om hun under sin aflagde Ed trøster sig til at benægte, at der icke Næstleden Paaske er brændt brændeviin paa Tomter endten af Gudmund Olsen eller søn Ole Gudmundsen, eller andre paa deres Veigne?».
Kjersti benektet at det var brent brennevin etter påske.

Og hvor mye var det som ble brent? mente aktor. Hun visste ikke noe annet enn det Ole selv hadde sagt, at det var ei halv tønne havre.
Hvor mye brennevin ble det? ville aktor vite. Nei, det visste hun ikke.

Var det en, to eller tre halvankere (en halvanker er ca. 19 liter)?
Hun visste ikke hvor mye det var.

Om faren visste at brennevinsbrenninga foregikk?
Han visste nok at det foregikk, men om Ole hadde spurt eller fått tillatelse hadde hun ikke hørt.

Om det ikke var i Gudmund Olsens hus at brenninga hadde foregått og var han ikke av den grunn implisert i brenninga?
Jo, det var i farens hus, men hun visste at han ikke hadde noe med brenninga å gjøre.

Kjerstis søster Åse og tjenestejenta Else Larsdatter ble også forhørt og hadde samsvarende svar på spørsmålene. Den tiltalte Ole ba nå om å få føre flere vitner og retten ga samtykke til det, samtidig var det et krav at Oles far måtte møte og forsvare seg.

31.mars 1742 var retten igjen satt og Ole Gudmundsen forlangte to vitner avhørt som kunne belyse Oles sak. Ole var selv den som forhørte vitnene, og vitnet Jacob Eriksen Kirkeby, 22 år, fikk spørsmålet:

Om han ikke vet at han (altså Ole) var syk og sengeliggende forrige vinter fra jul og ut mot våren? Dette visste han og så han da han tjente på Tomter, for Ole var så syk i føttene at han måtte bæres til og fra senga.

Om vitnet vet at han, Ole, ble rådet til å bade føttene i brennevin og bevergjel og at dette skjedde? Om vitnet ikke visste at Ole hadde kjøpt brennevin så lenge det var å få omkring i bygda, og at brennevinet han senere brente var brukt til medisinsk bruk? Vitnet visste at Ole hadde kjøpt brennevin til å bade føttene i, men om han hadde brukt brennevinet han selv brente til å behandle føttene med, visste han ikke.

Det andre vitnet Siri Mikkelsdatter Tønset, 22 år, hadde samme svar som Jacob Eriksen, men hun hadde aldri sett at Ole hadde badet føttene i brennevin og bevergjel.

Kilde

Tingbok 1741-1743