Undals sagbruk (Lindesnes)

Undals sagbruk 1902.

Foto: Ukjent fotograf/Lindesnes bygdemuseum

Undals sagbruk som brant i september 1909.

Foto: Ukjent fotograf/Lindesnes bygdemuseum

Arbeidere ved Nye Undals sagbruk etter 1910

Foto: Ukjent fotograf/Lindesnes bygdemuseum

Arbeidere ved Nye Undals sagbruk etter 1910. Navn uten nærmere angivelse av hvem som er hvem: Tobias Buhølen (hos Ingeborg), Rudolf Hagehei, Tobias Roland (Risdal), Johan Bustad, Jørun Birkestøl, Ånen Bustad, Hans Nyvold, Jakob Eiken, Andreas Slettan, Tobias Hagen, Theodor Furuhei. Eneste plasserte: nr to første rad fra venstre er Tobias Berntsen Hage f.1858.

Foto: Ukjent fotograf/Lindesnes bygdemuseum

En ukjent mann med hatt foran mengder med tømmer ved Undals sagbruk

Foto: Ukjent fotograf/Lindesnes bygdemuseum

Arbeidere ved Undals sagbruk. Nummer fem fra venstre bakerst: Jørgen Birkestøl. Helt til høyre i midterste rekke Tobias Haga. Bendik Melhus sitter foran nr. fire fra høyre.

Foto: Ukjent fotograf/Lindesnes bygdemuseum

Det eneste bildet med arbeidere ved Undal sagbruk der det finnes navn. Pek på bildet for å få fram navn. Ukjent fotograf/Lindesnes bygdemuseum.

Nota som viser hva Undals sagbruk & Høvleri produserte rundt 1914: "Bygningsforretning. Fabrikation af vinduer og døre. Lager af høvlede og uhøvlede materialer, stav og kassebord."

Slik ser det ut på stedet i 2015.

Foto: Rolf Steinar Bergli

Få rester er igjen, men noen grunnmurer står ennå i 2015.

Foto: Rolf Steinar Bergli

Undals sagbruk (Undals brug) var et sagbruk ved Melhusfossen i Sør-Audnedal, nå Lindesnes kommune.

Rundt Melhusfossen lå det flere bedrifter, Melhus trevarefabrikk og Foss sag i Melhusfossen, mens Undalssaga hentet kraften fra Grislefallet. Gårdsnummer 65, Foss, bruksnr 46 har da også navnet Gritlefallet.

I en billedtekst heter det at: "Gunder O. Spilling som flyttet fra Øyslebø for å drive garveri på Spilling, startet senere sammen med sin sønn Ola, sagbruket som fikk navnet Undals Sagbruk."

Sammendrag

Det har vært flere sagbruk og flere eiere gjennom historien:

• 1826 Kjøpmann Solberg kjøpte 2/3 av sagen og drev sammen med Søren Lorenz Holst Simonsen
• 1839 Flere eiere
• 1859 Bertel Thorsen Nyvold (drev sag og mølle)
• 1909 Brann
• 1910 Ny Undals Sagbruk A/S på begge sider av Grislebekken, Gunnar Spilling drev garveri på Spilling, og startet Undal Sagbruk sammen med sønnen Ola.
• 1915 Konkurs
• 1917 Peder Nilsen kjøpte til snekkererksted og høvleri, drev sagbruk i Hogsånå.
• 1924 Brann

Undals Sagbrug & co

Dette selskapet ble opprettet 1897.

Herved anmeldes som et Selskab med begrændset Ansvar Undals Sagbrug & Co., hvis Formaal er Fabrikdrift. Forretningskontoret er i Nordre Undal Herred. Den indskudte kapital er 10,000 Kroner. Undertegnede Firmaets Indehavere Gunder Olsen Spilling, Bopæl Spilling, Ole Askildsen Spilling, Bopæl Spilling, Nordre Undals Herred, samt Ole Tallaksen Usland, Bopæl Usland i Øislebø og Laudals Herred. Mandal 6 April 1897.

I 1902 dør O. T. Usland og det avholdes auksjoner over hans eierdeler i "Undals Sagbrug og Høvleri".

Følgende endring ble annonsert 1906: Thorleif Peder Leifsen, Spilling, Nordre Undal, er indtraadt som 3die parthaver istedetfor Ole Tallaksen Usland, der er udtraadt, med adgang til istedetfor denne at tegne selskabets firma, ligesom Olaf Gundersen, Spilling, Nordre Undal, herved meddeles selskabets prokura. Undertegnet: Ærbødigst G. O. Spilling O. A. Spilling 7de december 1906

Natt til 18. september 1909 brant det på sagbruket. "Undals Brug brændt. Mandal, 18. Septbr. Undals Sagbrug og Høvleri, beliggende i Søndre Undal, er inat totalt nedbrændt. Bruget med Materialer samt 2 Beboelseshuse, som netop var færdigbygget, strøg med. Firmaet bygger Huse til Opsætning andetsteds. Alt var assureret." Dagens Nyt. I en annen avis anslås skadene til å utgjøre 40.000 kr.

Nye Undals Sagbruk A/S

23 april 1910 ble det tinglyst et skjøte fra Zakarias Larsen, Andreas Olsen, Kristian Hujesen, Tobias Hujesen og Tobias Nilsen til A/S Undals Sagbruk for 3000 kr. at der er solgt fra disse brug to vandfald med tilhørende tomt og rettigheder i Gritlebækken til aktieselskabet Undals sagbrug og høvleri. Mændsopnævnelsen vedlægges. Af mændene har samtlige aflagt ed som skjønsmænd. De interesserede parter var tilstede og paaviste eiendommene. Mændene valgte til formand G. P. Skofteland. De frasolgte vandfald er beliggende paa vestre side af Gritlebækken mellom det saakaldte Andreas Aanensens fald og Undalselven. Delemærker er ikke nedsat, ligesom nærmere grændselinier heller ikke kan beskrives.

Elektrisk lys på det nyoppbygde sagbruket

I oktober 1910 kan vi lese i avisen at det er montert lys på sagbruket: Undals sagbruk har i disse dage installert elektrisk lys saavel inde i sagbygningerne som ute paa tomten. Som man vet, kjøpte bruket av Mandals interessentskap sagbygningen paa Kastelodden, og i handelen med fulgte ogsaa den gamle dynamo, som i sin tid blev benyttet derute. Nu har den gjennemgaat en grundig reparation og er atter tat i bruk. Den er paa ca. 7 hestekræfter og skaffer strøm til 35 lamper. Arbeidet med lysanlægget er utført av Mandals elektricitetsverk.

Mulige arbeidere i 1910

Sagbruksarbeidere bosatt på nabogårdene ved folketellinga 1910:

• Ole Salemonsen, Melhus (67/16), Arbeider ved Sagbrug, f. 1877, Søgne
• Elias Salemonsen, Melhus (67/16), Arbeider ved Sagbrug, f. 1875, Søgne
• Emanuel Abrahams., Melhusmoen (67/19, Sagbrugsarbeide, f. 1879, Sør-Audnedal
• Thor B. Melhus, Melhusmoen (67/15), Sagbrugsbestyrer og Gaarbruger, f. 1860, Sør-Audnedal
• Jakob Sørensen, Nylund (60/1,2,3), Sagbrugsbestyrer, selvst. gaardbruger (Hoksåna?), f. 1849, Vigmostad
• Tobias O. Skofteland, Foss (65/2), Arbeider ved sagbrug og gaardbruger, f. 1858, Sør-Audnedal
• Tobias Olsen, Foss (65/6), Gaardbruger (selveier) Arb. ved sagbrug, f. 1835, Sør-Audnedal
  • sønn Hans Tobiassen, Foss (65/6), ...kjøring ved sagbrug, f. 1878, Sør-Audnedal
  • sønn Adolf Tobiassen, Foss (65/6), Arbeide med jordbrug og sagbrug, f. 1882, Sør-Audnedal
• Peder Sakariassen, Skjærvolden (65/8,9), Arbeider ved sagbrug, f. 1859, Sør-Audnedal
• Emanuel Nilsen, Fossmoen (65/13,14), Gardmandssøn, jordbrugsarb. arb. ved sagbrug, f. 1884, Sør-Audnedal
• Peder Sakariassen, Foss (65/17,30), Gaardbruger (selveier) og arbeider ved sagbrug, f. 1836, Sør-Audnedal
  • sønn Sigvald Pedersen, Foss (65/17,30), Gaardmandssøn, jordbrugsareide og sagbrugsarbeide, f. 1884, Sør-Audnedal
• Peder Syvertsen, Foss (65/18,19), Arbeider ved sagbrug og gaardbruger (selveier), f. 1873, Sør-Audnedal
• Theodor Petersen, Foss (65/20), Arbeider ved sagbrug, fløter og gaardbruger, f. 1852, Sør-Audnedal
  • sønn Tobias Theodorsen (65/20), Arbeider ved sagbrug, f. 1877, Sør-Audnedal
• Kristian Hujesen, Foss (65/21), Gaardbr. (selveier) og kjører ved sagbrug, f. 1840, Sør-Audnedal
• Tobias Hujesen, Foss (65/22), Gaardbruger S og arb. ved sagbrug, f. 1843, Sør-Audnedal
• Johan Tobias Nilsen, Foss (65/23), Gaardbruger (selveier) og arbeider ved sagbrug, f. 1850, Sør-Audnedal
• Andreas Olsen, Foss (65/24), Arbeider ved sagbrug og gaardbruger (selveier), f. 1872, Sør-Audnedal
• Erik Larsen Risdal, Foss (65/28), Arbeider ved sagbrug, f. 1876, Vigmostad
• Herman Tobiassen, Fossmoen (65/32), Jordbrugsarb. og arbeide ved sagbrug, f. 1883, Sør-Audnedal
• Nils Jørgensen, Sagatun (65/33), Søn; arbeider ved sagbrug, f. 1889, Sør-Audnedal
• Ole Olsen den yngre, Foss (65/37), Arbeider ved sagbrug, f. 1850, Sør-Audnedal
  • Ole Olsen den yngste, Foss (65/37), Gaardbruger (selveier) og arbeider ved sagbrug, f. 1875, Sør-Audnedal
  • Elias Olsen, Foss (65/37), Arbeider ved sagbrug, f. 1883, Sør-Audnedal
• Emil Olsen Hjorteland, Foss (65/37), Arbeider ved sagbrug, f. 1870, Halsaa
• Johannes Ryen, Foss (65/43), Søn, arb. ved sagbrug, f. 1889, Sør-Audnedal
• Johan Tobias Berntsen, Haga (68/2), Arbeider ved sagbrug, f. 1884, Sør-Audnedal
• Lars Petter Aanensen, Haga (68/4,5), Arbeider ved sagbrug, f. 1823, Sør-Audnedal

(disse arbeidet kanskje ved Røsstadsaga i 1910, hvis den var i drift enda)

• Hans Reiersen, Hageskog (72/1), Arbeider ved sagbrug og gaardbruger, f. 1847, Sør-Audnedal
  • Abraham Hanssen, Arbeider ved sagbrug, f. 1878, Sør-Audnedal
  • Gustav Hanssen, Arbeider ved sagbrug, f. 1885, Sør-Audnedal
• Gabriel Reiersen, Røstad (73/3), Gaardbruger (selveier) arbeider ved sagbrug, veiarbeider, f. 1850, Sør-Audnedal
• Nils Reiersen, Røstad (73/3), Arbeider ved sagbrug (Gaardeier), f. 1864, Sør-Audnedal
• Adolf Simundsen, Ødegaarden ytre (76/1), Arbeider ved sagbrug, f. 1881, Sør-Audnedal
• Bernt Nikolaisen, Ødegaarden (77/1), Gaardbruger (selveier), arbeider ved sagbrug, f. 1836, Sør-Audnedal

Annonser

I Stavanger Aftenblad i 1912 finner vi flere annonser ved Bygmester Lars A. Berghom i Haukeligade 2. Han er "Commissionær for A/S Unndals Sagbrug & Høvleri" og leverer beboelseshuse av første Sort norsk, complet ferdig saavel i Byen som paa Landet.

Konkurs i 1915

Bekjentgjørelse om at A/S Undal Sagbruks bo behandles som konkursbo dat 5., tgl. 6 febr. 1915.

Auksjonsannonsen forteller en del om bedriften:

Onsdag den 28de april førstkommende kl. 10 formiddag avholdes, ifølge forlangende av overretssagfører Tønnesen som bestyrer i a/s Undals sagbruks konkursbo, offentlig tvangsauktion paa Haga over boets faste eiendomme i Søndre Undal: 1. Foss, g.-no. 65, b.-no. 46, av skyld 60 øre. 2. Sagbruksbygning, høvleri- og værkestedsbygning og tørkehus med maskiner og fast inventar, samt bestyrerbygning med kontor, samtlige bygninger paa bygselgrund under gaarden Foss, g.-no. 65, b.-no. 24 og 25, og under gaarden Haga, g.-no 68, b.-no. 1-7. Til bruket hører en del vandfaldsrettigheter i Grislebækken m.m. 3. Lagerbod paa bygselgrund i Buhølen. 4. Lagerbod paa leiet grund i Naversund ved Sniksfjorden. Samme dag og sammesteds sælges konkursboets beholdning av materialier, værktøi og kontormøbler. Særlig fremhæves høvlede og uhøvlede snedkermaterialier, saasom hel- og halvfærdige vinduer og døre, planker og bord, bygningsplanker, panelings- og klædningsbord, en mængde dørlaase, vinduesbeslag og glas, ask- og egematerialier. ca. 53 tylvter rund last, 1/2 færge, 1 pram, 1 lukslampe, høvlsbænke, haandsnedkerværktøi, 1 skriverpult, 1 brandfrit skab, 2 telefonapparater, samt en del kassebord i Snik og 1 aktie i Undals handelssamlag. Materialierne er ved registreringen værdsat til ca. kr. 18,000. Søndre Undals, 26de mars 1915. II. N. Fidje

Tvangsauktion over Undals Sagbruk Høieste Bud 12,000 Kr. approberes ikke. Privattelegram til "Middagsavisen". Søndre Undal, 30. April. Igaar avholdtes offentlig Tvangsauktion over Aktieselskapet Undals Sagbruks Eiendomme paa Haga i Lister og Mandals Am. Sagbruksbygningen, Høvleriet, Verkstedsbygningen, Tørkehuset med Maskiner og fast Inventar samt Bestyrerboligen med tilliggende Bygninger opnaadde et Bud paa 12,000 Kroner. Dette Bud vil dog ikke bli approbert, hvorfor ny Auktion berammes om etpar Ukers Tid. Til Bruket hører ogsaa endel Vandfaldsrettigheter. Konkursboets Beholdning av Materialer, Verktøi og Møbler, som ved Registreringen er værdsat til 18,000 Kroner, blev solgt for tilsammen ca. 2000 Kroner. Sagbruket maatte indstille Driften ved Nytaarstid. Det beskjæftiget henved 30 Mand. De fleste av disse, som var Smaabrukere i Undal, har nu fundet sig andet Arbeid.

Konkursen i pantebøkene: No 39: Konkursbo. Herved bekjendtgjøres at aktieselskapet Undals sagbrug av Søndre Undal d. 3ds er sat under behandling so konkursbo. Mandals skifteret 5. februar 1915.

På samme side i panteboka er de flere andre konkurser; Arne Opsahls bo, gaardbruker B. O. Hages bo, Thor B. Melhus bo og G. O. Spillings bo. Det er uvisst om disse har noe med konkursen i sagbruket.

Sagbruket blir solgt til en gruppe handelsmenn fra Vigeland: Auktionsskjøte. Sorenskriveren i Mandal gjør vitterlig! Aar 1915 den 15. juli blev av lensmanden i Søndre Undal paa mine vegne efter forlangende av overretssakfører Tønnesen Mandal, som bestyrer i A/S Undals sagbruks konkursbo 4de gangs tvangsauktion avholdt over boets faste eiendomme. Efterat eiendommene var opraapt fik B. J. Olsen, Albert J. Roland, Peder Nilsen, R. Steensland, Emanuel Johannesen og Otto N. Vigeland tilslaget for kr. 20.200 eller kr 19600 av safremt en ? A/S Undals sagbruks konkursbo og endel av Hage opsittere for overretten verserende proces takes. ...

Året etter tar Peder Nilsen over alene: No 6 Skjøte Undertegnede B. J. Olsen, Albert J. Roland, Peder Nielsen, R. Stensland, Emanuel Johannesen og O. N. Vigeland erkjender herved at ha solgt ... avhender de os tilhørende Undals sagbrug, . .. 2. sagbrugbygninger opført paa Foss gnr 65 brno 24 og 25. 3 Værksteds og høvleribygninger, samt tørkehus opført paa Haga gnro 68 brno 1,3,6 og 7, samtlige i Søndre Undals tinglag. ... alle disse rettigheder og herligheder tilligeenned? de i bygningene nu staaende maskiner og inventar hvariblandt lastebanen bak Spillingsfidjan med tilbehør til brugseier Peder Nilsen for dere kr 17000 ... Undal 30 septembr 1916... Til vitterlighed; J. N. Fidje, Theresie Vigeland.

Året deretter selger Peder Nilsen til et interesentskap: Skjøte fra Peder Nilsen til A/S Valle Interesentskap herpaa og paa ... for 50,000 kr dat 28 decembr 1917.

Om virksomheten rundt Melhusfossen i bygdeboka

Det er stille og stusleg på dei mange gamle arbeidsplassane i dag kring Melhusfossen. Ikkje ein gong laksen er der. Det er slutt på det eldgamle fiske her også. Brann til ulike tider la i grus både trevarefabrikken, Foss-saga og Undals sagbruk. Dette siste brann ned to gonger. Men då alt var i svev, var det ikkje få frå gardane rundt som hadde arbeid her. Alle verksemdene låg slik til at alt som skulle ut måtte køyrast i det minste til Buhølen, med ferja derifrå. Mange hestar måtte til her når det var travelt. Frå fabrikken gjekk svære lass til Mandal, herifrå med båt. Melhus trevarefabrikk laga stolar, bord, rekkverk, trapper o.s.v. Det var dreieri og ein fann i den tida fabrikken gjekk "pinnestolane" nær sagt i alle heimar i bygda. Torvald Haaland og Gustav Røsstad var av dei eldste på fabrikken. Gustav Røsstad døydde 1971. Han hadde vore i arbeid på fabrikken før det blei bru over fossen, og han hugsa kor stygt det var mang ein gong når dei om morgonen i mørke og styggevær skulle ro over flaumstore elva ovanom Svartorsteinen. På eit bilde frå 1902 er det 16 mann. Før første krigen var timelønna kr. 0,30. I 1918 var det kr. 0,65, 1920 kr. 0,90 for timen. Helles var det mest akkord for stykkpris for dreiing, polering og samansetting. Andre gamle i arbeid her var Th. Tryland, Ola Tryland, Emil Fladen.

Den siste brannen

I januar 1924 brant sagbruket for siste gang, og i avisen leser vi:

Undals sagbruk i Sør-Audnedal brann ned idagtidleg. 3 bygningar og eit stort parti materialer strauk med. Det er den tridje branden i Sør-Audnedal paa eit aar.

I fyremiddag fekk me melding fra Mandal um at Undals sagbruk i Sør Audnedal brann ned til grunnen idag tidleg kl. halv 5. Det var ialt 3 bygningar med sagbruk, høvleri, snikkarverkstad og turkehus. Baade maskinene og eit stort parti materialer brann ogso upp. Bygningane var trygda for umlag 40,000 kr. Materialen var ogso trygda, men eigaren kjem likevel til aa lida tap. Det arbeidde no 6-8 mann paa snikkarverkstaden. Ved sagbruket var det ikkje noko større verksemd no. Korleis elden hev kome laus veit ein ikkje. Det vart arbeid paa sagbruket igaar, og daa var det ikkje noko mistenkjeleg aa sjaa. Fabrikbygningane som no brann hev stade sidan 1909, daa dei gamle husi brann. Dette er den tridje fabrikbranden i Sør-Audnedal paa 1 aar.

Kilder

• Sagbruksregistreringa Lindesnes 1983-90, s. 66.
• Sør-Audnedal bygdebok. 1 : Bygd og bygdeliv, s. 164.
• Sør-Audnedal bygdebok. 2 : Gard og ætt, s. 325