VM i fotball i 1994

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Dagbladet-innlegget (20. 06. 1994) "Av hengslene" gir gjenklang i VM-året 2026: "Endelig kom kvelden nordmenn hadde ventet på så lenge. Og for de som ikke har anledning eller penger til å dra til USA, finnes det absolutt muligheter: Kjempe-skjermer på 8x5 meter!". Det er snakk om et arrangement på Oslo Spektrum den foregående kvelden i anledningen Norge-Mexico på RFK-stadium i Washington. Arrangementet virker å ha vært en suksess, her som også på andre steder, som på Andy's pub eller Chat Noir, egentlig et revy- og kabaret-teater som fasiliterte visningen av kampen, men noe av dette må vi naturligvis tilkjenne 1-0 seieren over meksikanerne. Entusiasmen var stor; det var VM, og Norge var med, ledet av den populære Egil "Drillo" Olsen. Noen husker kanskje "Drillo-Is" fra denne tiden. Noen dro til USA, blant dem Jon Michelet (1944-2018) og Dag Solstad (1941-2025). Resultatet ble boken VM i fotball 1994 utgitt på forlaget Oktober (1994), som vi skal komme tilbake til. De som derimot ikke hadde råd kunne endog prøve seg i Diplom-Is' TV-konkurranse: "Siste sjanse for den som vil vinne tur til fotball-VM!". Det kostet 6.16 kr pr. minutt å ringe, hvorpå vinneren kunne stikke av med en 14-dagers "drømmereise" til det fotball-kledde USA - eller noen Adidas-trøyer. (Samme kilde som sist). Hvordan fasiliterte man (i de relevante kretsene) for denne plutselige "feberen"? Og hvordan viser fotballen seg i andre steder i samtiden, hvor vi kanskje ikke forventer å finne det, sånn som nettopp i litteraturen, eller … iskrem?

Gjør noe nyttig under VM

Noen ganger er det så stort engasjement rundt et arrangement at selv de som i utgangspunktet ikke interesserer seg for det, blir nødt til å ta stilling til det. I det nevnte Dagbladet-innlegget Av hengslene møter vi nemlig også noen som "ga en god dag i hele VM" - og som dessuten mente at det beste skulle være at "...Norge tapte, slik at det ble litt fred fremover...!". Reklamer fra denne tiden viser hvordan selskaper så muligheter for å tjene penger på VM-engasjementet. I en Pergo-reklame ser vi en mann i fotballdrakt på et nytt gulv under overskriften "Gjør noe nyttig under VM", og under ham: "Legg et nytt gulv i pausen". Den tilhørende teksten viser hvordan Pergo bruker relevante samtidsmessige referanser, som: "Har du tenkt å bli sittende i TV-stolen under hele VM uten å gjøre noe nyttig? Kan vi få komme med et lite forslag som helt sikkert gjør at du scorer som en Mini på hjemmefronten?", eller: "Og gulvet er så lett og raskt å legge at du kommer langt før Drillos rekker å gå i dusjen". Aktørene som vi forventer å se i sammenheng med et stor arrangement som verdensmesterskapet i fotball, som Oslo Spektrum, virker i gjengjeld å ty til ekstra store ord, som: "Århundrets fotball-thriller" og "Fotballfest '94" (Norge-Irland 28.06.1994).

VM-bøker

Bare så det er sagt: Dag Solstad var slettes ikke fremmed for fotball. Ikke Michelet heller. Tvert i mot likte de sporten, og Solstad gråt visstnok (av glede) da Norge slo Brasil i åttendelsfinalen i VM i Frankrike i 1998. Faktisk publiserte Solstad og Michelet bøkene VM i fotball i årene 1982, 1986, 1990, 1994, og 1998. Bøkene anbefales for fotballinteresserte, men også tilhengere av Solstad eller Michelet. Men vi møter dem i sammenheng med fotball, interessen deres, og VM er sånn sett anledningen for å skrive om denne, er det mulig å hevde. Resultatet er noen svært morsomme, interessante, innsiktsfulle, eller rett og slett flotte beskriver av kamper, stadioner, eller byer, landet, og selve reisen: "Azteca stadion er imponerende, men det lukter ikke fotball av det. Det er et prestisjebygg, åpenbart tenkt ut av en arkitekt som har mindre forhold til fotball enn til andre og mer dulgte ideer. Det er mer en arena enn et stadion. Det utstråler uklare historiske former, fra ruinene etter den indianerkulturen som var her en gang. Det skal minne oss om Mexico. Jeg savner spenningen i det, intimiteten (og det kan gis rom for intimitet i et stadium som rommer 110 000 tilskuere), tettheten og lengselen etter den fullkomne lykke, som f.eks. alle spanske stadioner har. Eller historie, som de engelske" (Solstad).

VG publiserte på sin side Den offisielle VM-boken (Red. Peter Arnold), en liten bok som tar for seg VMs historie (som "Store og avgjørende øyeblikk i tidligere VM-sluttspill, og helter som preget dem"), litt om reglene, taktikk, og så, til slutt, noe om "Det norske eventyret". Igjen, så er det mulig å hevde at formuleringen "norske eventyret" vekker assosiasjoner til VM-året 2026. Norges Fotballforbund publiserte sin VM-Guiden '94 - På VM-lag med Norge. Igjen: informasjon om gruppene, hvor kamper skal spilles, men også artikler om alle deltaker-landene sitt lag, hvordan de prestere i kvalifiseringen, osv. (To sider om hver).

Arrangementer i Oslo

Den 1. juni inviterte Rockefeller til visninger av samtlige av Norges kamper: Norge - Mexico (19.06), Norge - Italia (23. 06), og Norge - Irland (28. 06). Hver kveld ble akkompagnert av musikk, hhv. hornmusikk, Vestlandsfanden, og "elektrisk, irsk folkemusikk". På dagen da Norge skulle møte Irland reklamerte Rockefeller med "... på 12 kvadratmeters lerret". Oslo Bilauksjon A/S på Haugenstua inviterte til "Bil og fotballfest" hos seg med den noe absurde invitasjonen: "Se kampen Norge - Irland hos oss samtidig som du gjør et godt bilkøp!!" - hvorpå 1000 kr ble slått av et eventuelt bilkjøp. Igjen så er det mulig å peke på en trend, der bedrifter bruker VM-feberen for å promotere sin geskjeft. (AN: Legg til flere eksempler på arrangementer). Disse dagene ble preget av protestantiske ekstremister sitt angrep på en pub i Irland, der seks personer (katolikker) ble drept. I Karl Johan var mange samlet for å se Norge spille mot Irland, men da kampen endte i uavgjort, noe som betydde at Norge ikke gikk videre til sluttspillet måtte festen vente på seg; "Flere gråt høylydt da fløyta gikk for full tid. Andre avreagerte med å slå og sparke i vegger og bord. De få glassene som fortsatt fantes på stedet, ble kunst. I likhet med drømmen om tidenes fotballfest på Karl Johan".