Vannkopper

Vannkopper er en smittsom virussjukdom. Den forårsakes av viruset Varicella zoster, som er et av herpesvirusene. Den regnes som en av barnesykdommene, og gir oftest bare et kløende utslett. For barn med nedsatt immunforsvar og for voksne med dårlig immunforsvar som får reaktivert sjukdommen kan den være alvorlig.

Sjukdommen er svært smittsom, og er derfor en av de vanligste barnesykdommene. Inlunasjonstiden er på 2-3 uker, og man er normalt mest smittsom fra 1–2 dager før til 3–4 dager etter utbruddet av utslettet. Først når alle sår er skorpebelagt kan man regne med at det ikke lenger smittefare. Det at pasienter er svært smittegarlige i en eller to dager før de får tydelige symptomer bidrar til den høye smittsomheten - barn holdes ikke hjemme fra skole eller barnehage før det er tydelig at de har fått vannkopper, og rekker dermed å smitte andre. For de aller fleste vil dette være helt ufarlig, om enn svært ubehagelig. Men for barn som er i kreftbehandling, spesielt for leukemi som er en av de vanligste krefttypene blant barn, kan den være fatal. Det samme gjelder personer med aids og de som har gjennomgått organtransplantasjon. I kombinasjon med andre sykdommer kan den også være svært farlig; under pesten i Bergen 1637–1638 er det grunn til å tro at mange av barna døde av vannkopper og ikke pest.

Dersom en person som har hatt vannkopper får nedsatt immunitet som følge av andre helsetilstander, kan viruset reaktiveres. Det slår da ut i form av herpes zoster, helvetesild. Dette gir et svært smertefullt og ofte langvarig sykdomdforløp. Det er typisk for de såkalte barnesykdommene at de blir mer alvorlige når de rammer voksne. For personer med redusert immunforsvar kan vannkopper føre til lungebetennelse, hjernebetennelse med ataksi og slag som følge, hjernenerveutfall med synsforstyrrelser og lammelse som følge og alvorlige bakterielle infeksjoner.

Når sjukdommen bryter ut gir den gjerne først lett feber og redusert matlyst. Fra det tidspunkt er man smittsom, og i og med at dette lett kan overses eller feiltolkes som symptomer på en lett forkjølelse vil man særlig spre smitte i denne perioden. Etter 1 til 2 dager får man utslett. Dette arter seg gjerne som blemmer som utvikler seg i løpet av få timer, og er 2–3 mm store. Disse tørker inn, danner skorper som faller av og etterlater sjelden arr. Et vanlig unntak er dersom man klorer av skorpene. Utover lindrende midler, som fås på apotek, er det derfor fornuftig å klippe barnets negler så korte som mulig for å hindre kloring. Hvor omfattende blemmene blir varierer, noen får dem over store deler av kroppen, mens andre får så få at sykdommen ikke blir oppdaga.

Man antar at det er en svært liten del av den voksne befolkninga som ikke har hatt vannkopper. En gruppe som må være spesielt aktsom er gravide kvinner mot slutten av graviditeten, ettersom dette kan få alvorlige og i noen tilfeller fatale konsekvenser for barnet.

Normalt behandles sykdommen kun med smerte- og kløestillende medikamenter. Personer med nedsatt immunforsvar som ikke tidligere har hatt sykdommen kan få vaksine, antivirale midler og immunglovuliner. Selv om vannkopper gir livsvarig immunitet, kan alle som har hatt sykdommen senere i livet utvikle helvetesild som følge av den.

Litteratur og kilder

• Vannkopper på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Vannkopper, Helsenorge.no.