Vesøen Bruk
Vesøen Bruk. Sagbruk i Fjære i Grimstad kommune. 1917: Nyt sagbruk ved Fevik. Disponent Martin Rydland, Tveitsund, med flere har ifl. "Fædrelandsvennen" i disse dage kjøpt en større eiendom paa Vestø [sic] ved Fevik. Til eiendommen hører store tomtearealer, likesom der er udmerket havneplads. Kjøperne agter at opføre et sagbruk, hvor det til at begynde med skal drives to dobbelte cirkesager. Forutsætningen er at bruket senere skal utvides. Muligens ogsaa skifabrik. Bruket skal være i drift til vaaren."[1]
I historien om Nidarå tømmersalslag 1930-1980 finner vi en litem omtale av Vesøya dampsag[2]:
"Vesøya Dampsag låg ved Sømskilen, like vest for det vestre utløpet av Nidelva (Natvigstrømmen). Saga var bygd 2-3 år før og var ferdig «til å setje på svev», som Hovatn skriv. Der var god hamn og gode tomter, så vilkåra skulle ligge godt til rette.
Nå ville ikkje alle medlemmene i skogeigarlaget vere med på denne handelen, og drøftingane i laget endte med at ein del meldte seg ut og skipa Frolands Skogeierbruk, som var «et Andelsforetagende med det Formaal at forædle og omsætte Med- lemmernes Skogprodukter og drive anden Virksomhed, som staar i Forbindelse dermed» (§ 1 i lovane, dagsett 27. januar 1922). Mellom dei som melde seg ut av laget var heile styret, så det måtte nyval til på neste møte.
Vesøen Bruk omtales i 1952 i "Vår industris geografiske fordeling".
Forretninger med Knut Hamsun
Dikteren på Nørholm solgte noe tømmer til Vesøen bruk, og det førte til enkelte komplikasjoner.
I Landvik historielags "Bonde og menneske, Knut Hamsun" finner vi en beretning der Vesøen bruk vurderes noe kritisk:
"Hamsuns nabo og rådgiver i skogbruk, Ole B. Krømpe fortalte til Sætrang i mai 1949: Da Hamsun overtok Nørholm i 1918 var skogen hogd på vedtektsmål 8' 8" - d.v.s. at alle trær som holdt mer enn ca. 20 cm i diameter 2,5 m over bakken var hogd. Eiendommen var da kommet i hendene på en skogspekulant, Ludvig Longum, som ga 180 000 kroner for hele eiendommen. Han solgte så 1000 tylvter på rot til Martin Rydland, en trelastmann fra Vest-Agder, for 130 000 kroner. Den gode furua ble solgt videre til et sagbruk på Vesøya. Longum solgte så eiendommen til Hamsun for 200 000 kroner. Særlig i Hasseldalen var det grovt tømmer «med gyselige lengder»."
Det finnes et brev fra Knut Hamsun til lensmann Svennevig. Der beskriver Hamsun sine frustrasjoner over atferden til tømmerkjørere fra Vessøen Dampsag:
"Nørholm 31/5 1919.
Hr. Lensmand Svennevig.
Jeg lot i Vaar min Agronom Glædje og Ottar Rønning se paa den Skade som Tømmerkjørerne har forvoldt paa Indmarken i Hasledalen, de kom til det Resultat at det var 1/2 Maal ramponeret Mark og de regnet 1 Skpd. Høi paa dette halve Maal.
Jeg skrev da til min Sakfører at dette mere fjærntliggende Jorde vilde jeg sandsynligvis ikke faat oppløiet paa flere Aar, da jeg hadde saa meget her nærmere Gaarden at faa i Hævd først. Jeg tilbød at frafalde Takst mot Betaling av 3. Skpd. Høi.
Dette har Vessøen Dampsag nægtet at betale.
Det er mig ikke om at gjøre at faa nogen Kroner mere eller mindre, men at sætte en stopper for dette Princip at kjøre Tømmer over tien Eng og rote Græsrote op. Disse Vessøens Folk grasserer som gale paa min Eiendom, river Gjærdene ned uten at reparere dem, river Gulvene op paa Husmandsplassene, ødlægger min Brygge, fælder Trær indover Indmarken og later Kvist og Skat ligge.
Man sier mig at Taksten skulde ha været holdt i Vaar da Skaden paa Marken i Hasledalen var forvoldt og var synlig for alle, nu er de oprotede Spor for en væsentlig Del skjulte av det opvoksende Græs ved siden av. Ogsaa Ugræset i selve Sporene er grønt, men skal være uten Forværdi. Selv har jeg ikke set Skaden.
Jeg vil bede Hr. Lensmanden opnævne Folk til denne Takst som ikke har hat Kjøring eller Arbeide for Vessøens Dampsag.
Det er som sagt det brutale Princip jeg vil ha stoppet, dette at ødelægge dyrkede Jorder som alle Mennesker — ogsaa Vessøens Folk — lever av. Jeg syntes jeg gav et rimelig Forslag om 3 Skpd. Høi, men jeg saa ikke selv Skaden i Vaar, jeg holdt mig bare til den Takst mine Folk avgav i Vaar. Hadde Vessøen antat mit Tilbud vilde vi ha sparet Dem Bryet med Taksten.
Deres ærbødige Knut Hamsun.
Se også Vessøya (Fjære gnr 59).
Annet om Vesøen bruk
- Ola Kostøl, f 1892, var disponent for Vesøy dampsag i Fjære neon år.[3]