Vestre Dammen (Hobøl gnr. 46/4)

Dammen vestre ca 1960, utlånt av Arne W. Helgesen

Vestre Dammen er et gårdsbruk i tidligere Hobøl kommune, nå Indre Østfold kommune. Gården kommer fra gnr. 46/1 Jaren gård. Etter et arveoppgjør i 1805 ble husmannsplassen Jahrsdammen gnr. 46/3 ved Jarens Qvernbruk og damanlegg etablert som selvstendig bruk. Etter femtifem år ble bruket i 1860  delt i i to gårder, gnr 46/3 Dammen østre og gnr.46/4 Dammen vestre. Disse to brukene har derfor felles historie om gård og folk fra 1750-1860, som en kan lese om i gårdshistorien for Jahrsdammen gnr 46/3. Denne fortellingen handler om Dammen vestre etter 1860.

Dammen vestre i matrikkelen og gårdsnavn

Dammen var historisk sett en oppdemming av bekken knyttet til et kvernbruk under Jaren. Jahrsdammen ble navnet på husmannsplassen og senere navnet på det selvstendige bruket i 1805.  Ved oppdelingen av Jahrsdammen i 1860 til to gårder ble det snart til at en brukte Dammen som gårdsnavn både på den østre og vestre gården.

Navnet Dammen som kom fra steindemningen og kvernbruket i bekken ble etter hvert knyttet til gårdene og til virksomhetene som ble etablert her, fargeri, garveri , landhandel og skredderverksted. Plassen under Lippestad på østsiden av grensebekken ble hetende Lippestaddammen og nedre Dammen. Skauen rundt kvernbruket og langs bekken ble kalt Dammenskauen.

Dammen vestre ble etablert som et selvstendig bruk i 1860 da Jahrsdammen ble delt i Dammen østre og Dammen vestre.

Matrikkelnr for gården Dammen vestre og for andre gårder i Hobøl blitt endret noe gjennom historien.

Jahrsdammen vestre fikk gnr. 46. bnr. 4, løpenr. 67 b. Matrikkelnr. 57 ble satt på denne gården istedenfor det gamle matrikkelnr. 103. I grenseoppgang 1860 het gården også «Plassen Damhytten». Fra 1875 het gården Dammen vestre som hadde beholdt Jahrsdammens tun med hus og kvernbruk i bekken. Det gamle gårdsnummeret til Jahrsdammen, gnr. 46 bnr. 3, ble satt på Dammen østre som fikk gnr. 46/3.

I 1865 het vestre del, Jahrsdammen vestre.

I 1886 ble dette bruket ble kalt Dammen. Navnet er etter steindemningen og kvernbruket på eiendommen nede ved grensebekken mot Lippestad.

Dammen vestre ca 1959 med Lippestaddammen i forgrunn

Eiendommens beliggenhet og grenser

I nord over grensebekken grenser gården til gnr. 838/1 Søndre Leppestad. I vest ligger gnr. 846/2 Rakelstad og på andre siden av E18 gnr. 847/1 Grimsrud. I øst mot gnr. 864/3 Dammen østre.

Kulturminner - brønn

Av kulturminner på gården er den synlige steindemningen ved bekken. Denne er kalt Stampedammen, har vært et kjennetegn for gården. Av Hobøls ti bekkekverner på 1700- tallet lå tre kverner langs bekken som er kalt Fossbekken,under Jaren, under Foss og under Riggesem. Ved arveoppgjøret og på eierskifteskjøtet av 1804 benevnes anlegget ved bekken som: «Qværnehuus som skal tilhøre Dammens Eier». Kvernbruket ved bekken har trolig hatt en oppdemning som var vanlig for bekkekverner og bekkebruk. Dette kunne gi kraft til mølle, sagbruk og stampe.  På kart av 1800 ser en et symbol påtegnet et kvernbruk der ved Fossbekken. Like nedenfor bruket går det en vei fra bekken og opp til veien mellom Kirkerudbrua og Holt.

På andre siden av bekken, på gnr. 38/1 Lippestad sin grunn, har det tidlig på 1600 tallet vært ei bekkesag. Nedenfor dammen gikk en vei fra bekken og øst til Grønnsundveien mellom Holt og Knapstad. Steindemningen som fortsatt kan ses ved hellinga nedenfor Dammen var trolig både demningen for kvernbruket og for stampa til garverivirksomheten på Dammen i siste halvdel av 1800 tallet. Lippestad sag lå antagelig like nedenfor demningen. Vannkraft fra dammen til en kvernkall kan da ha vært brukt til å drifte saga.  Vi tolker det slik at saga må ha ligget nedenfor demningen og at utveien for saga har vært opp til Lippestad fra saga slik som tegnet på kart av 1800. Garveriet og et barkehus på Lippestad grunn er også nevnt spesielt i skjøte av 1870.

Vegvesenet hadde en utretting av hovedveien i 1972 som endret en stor del av bekkekantens østside under Lippestad. Da ble også demningen sprengt ut slik at dammen ikke mer fylte seg og bekken rant rett igjennom.

Vest for gårdstunet i grensen til Dammen østre ligger en utgravd brønn som har gitt vann til både Dammen vestre, Dammen østre og Lippestaddammen. Fra brønnen og ned til gårdstunene gikk det en vannledning av tre. Dette var tømmerstokker som det var boret hull i hele stokkens lengde, tredd i hverandre til en vannledning og gravd dypt ned i bakken slik at det lå frostfritt.

Gårdstunet på gamle Jahrsdammen sett fra sør. Maleri av G.Bergh. Utlånt av Arne W. Helgesen

Andre steder er det fortalt om en teknikk  hvor det ble brukt glødende jernstenger for å hule ut trestokkene. Vannrøret delte seg i en forgrening som lå på jordet vest for Dammen østre med rørledning til hver av de to gårdene. En forlenget rørledning ble lagt ned til Lippestaddammen fra Dammen vestre. Brønnvannet ble brukt til Knapstad vannverk fikk nye vannledninger med vann fra Spydeberg i 1965.

Utvei

Veien fra gårdstunet på Dammen vestre gikk østover sammen med Dammen østre over brua ved bekken og ut på Kristiania Chauseen.

Tverrveien fra Grimsrud, Djupedalen, Ormerud og over til dammen gikk videre østover til Lippestad og Nordenga og opp til Tomter kirke.

Størrelse på gården: Jord, skog og husdyr

Stolpefundament for kraftledninger fra Kykkelsrud til Slemmestad 1901. Foto: Gunnar A. Hjorthaug 2020

Dammen vestre gnr 46/3 er på er 75 mål dyrket mark og 75 mål skog. Gården har sammen med flere gårder vært berørt av kraftledninger og master fra Glommen træsliberi A/S med flere justeringer i 1901, 1945, 1957, 1980. Eksemplarer fra fundament fra de første mastene står fortsatt på eiendommen like ved bekken.

I 1956 ble Fossbekken senket og lukket fra Kirkerudbrua i øst og forbi Knapstad Sag. Dette var et tiltak for å sikre saga i perioder med bekkeflom og for å gi saga mere areal. I den samme forbindelse ble stampedemningen sprengt ut på Lippestadsiden. Seinere ble bekken lagt i rør fra brua ved Lippestaddammen og nesten ned til Stampedammen.

	1863	1865	1875	1900
Utsæd i tønner byg (avl)	1/2 t (5t)	1/2 tønne	1/2 tønne	ja
Utsæd i tønner rug		1/8 tønne	1/2 tønne
Utsæd i tønner havre	3 t (8 1/2 t)	3 tønner	2 tønner
Utsæd i tønner poteter	3 t (10t)	4 tønner	5	ja
Skog
Kjøkkenhage				nei
Frukthage				nei
Lass høi	20 lass

	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Geiter	Høner	Svin	Brukere
1863		2	2					Marthin Hansen
1865	1	2						Marthin Hansen
1875	1	2	1					Maren Helgesen
1905	5	9	2			X	X	Ludvig Helgesen

Skyld

1859 Jahrsdammen l.nr.67 a og b «skyldsatt 1 1/4 lpd.tg benifisiert til Hobøl prestebol og 1 1/4 til Hobøl kirke.»

1863 Nr 57/67b Martin Hansen Skyld 2 ort 15 øre  56 verdi? 380Spd.

1886 Nr 57/67b Maren L. Helgesen Skyld: 2 ort, 15 Skilling, 1 mark, 65 øre

1932 Landskyld til Hobøl sogneprest:

Dammen gnr 46/3, rest på landskylden 7 kg havremel, avlest 21/6 1932. Pb 39-399.

Dammen gnr 46/4, rest på landskylden 7 kg havremel, avlest 21/6 1932, Pb 39-399.

1941 I en oppgave fra lensmannen i Hobøl 29/10 til Kud; uinnløst jordavgift for Jaren i Hobøl sogn: Gnr. 46/2 Rakelstad 3,5 kg havremel, beregnet innløsn.sum kr 11,84, som betaltes i1941

Gnr. 46/3 Dammen Østre 10 kg havremel, beregnet innløsningssum kr 33, 76

Jahrsdammentunet lå like nord for gårdsveien, steinene er hentet grunnmure. Foto: Gunnar A. Hjorthaug

Gnr. 46/4  Dammen Vestre 10 kg havremel, beregnet innløsningssum kr 33, 76.

1950 gnr 46/4 Harald Helgesen 1 mark 65 øre.

Bygninger

1860 - Gårdstunet på gamle Jahrsdammen ble utbygget av garver Martin Hansen med plass til hans garverivirksomhet. Hovedhuset var av lafta tømmer.

• Fehus, et uthus med plass til hest og kuer. Det var vanlig med ei lafta tømmerkasse med et trev eller «en hems» som åpent med plass til vinterhøy og tørka løvris.
• Kjeller, steinsatt for oppbevaring av vinterforsyningen av poteter.  Dette var oftest adskilt fra hovedhus med et bygg over steinkjelleren.
• Garveriet et «lokale» og tilliggende kummer og utstyr. Garverivirksomheten måtte ha hatt et eget tilholdslokale spesielt om vinteren. Det fortelles ikke noe om garverivirksomhet på Dammen før garver Martin kom. Vi regner med at han da hadde bygd opp garveriet og dets virksomhet.

1871 Da garver Carl August Helgesen overtok het det i skjøte ved eierskifte i 1871: på Dammen vestre gnr 46/4: «Jahrsdammen med påstående Hus, Febygninger, Garveri og øverige tilhørende Herligheter… I salget er innebefattende det hele nærværende vandfall  med Barkestampe samt på Leppestad grund påstående barkehus.» (Fotnote)

1890 Et maleri fra Jarsdammen malt av G. Krogh (trolig fra ca 1890 ) viser våningshus, låve med ei lita låvebru, fjøs og en verkstedbygning slik gårdstunet var omtalt i 1871 etter garver Martin Hansen og garver Carl August Helgesen.

Det gamle gårdstunet på Jahrsdammen stiplet på kart.

Gården besto da av gårdstun med våningshus, uthus med stall og fjøs, et garveri med tilhørende kummer og barkestampe. Trolig har det overfor steindemningen vært anlagt kummer for garving, bløtlegging og skylling av skinn. Nedenfor steindemningen hadde kvernbruket etter 1860 funksjonen som barkestampe med vannkraft fra ei renne i bekkedemningen. På Lippestadsiden var det et «barkehus». Dette kan forstås slik at en her samlet bark til bruk i barkestampa.

Snekkerverksted og garverihus

1902 Dette året var det store planer for garveriet. Adolf Ludvig Helgesen som hadde vært formann og garveribestyrer i sytten år hadde nå store planer på vegne av sin mor enken Maren Lovise Helgesen, som da var gårdeier. Gårdstunet på Dammen vestre skulle bli til en større garverivirksomhet. En bygning på tunet var i ferd med å bli et stort snekkerverksted og garveri. Bygningen fikk grunnflate på 65 m2, i to etasjer og kjeller. Ludvig Helgesen hadde i 1897 kjøpt Lippestaddammen på andre siden av bekken. Maren Helgesen bodde på den tiden i Spydeberg.

1903 Adolf Ludvig Helgesen ba om branntakst av nybygget hos eieren Maren Helgesen og for deres «Påbegynte «Snekkerverksted - Garverihus». Opplysningene om dette kan vi se av rapporten som fulgte branntakstbefaringen som ble foretatt 22. mai.

I rapporten står det om takstering av «garveribygning som var under oppførelse, men ikke ferdig. Dette var en lafta tømmerbygning på grunnmur av gråstein. Taket var dekket av høy/halm og enda ikke dekket av tegl. Bygningen var 8,40 m lang, 7,8 m bred, 5,90 m høy på sidene og 8,45 m høy i endene. Bygget hadde to etasjer med kjeller. Første etasje hadde gang og to rom. Bygget hadde fem åpninger til dører og eleve åpninger til vinduer.» Branntaksten ble satt til kr 1600 for bygningen og kr 700 for grunnmuren til sammen kr 2300. Adolf Ludvig Helgesen benyttet samme dag anledning til å få taksert Lippestadammen gnr. 38/4 plassen som han  bodde på og hadde kjøpt i 1897.

Brann rammet gårdshus og garveri

"Brand i Hobøl"-Øvre Smaalenene 1907

1907 Øvre Smaalenene 18. oktober:

«Brand i Hobøl. Inat ved 1/2 2-tiden udbrød Brand hos Garver Helgesen Dammen i Hobøl. Hovedbygning, Garveri og Udhusbygning nedbrændte. Alle kreaturer blev reddet, ligesaa endel av indbo i hovedbygningen. Derimod brændte det meste af redskapber. Branden oppsto i Garveriet.»

1907 Befaring og branntakst som ble avholdt etter brannen var den 21. oktober.

Adolf Ludvig Helgesen hevdet at sist takst var 31. mai 1907. Taksten var satt til kr 4000. Den fem måneder gamle branntaksten fra mai ble gjennomgått på befaringen den 21. oktober. Her ble ttrukket fra: Undermur, mursten, jernbjelker, jernvinduer og annet av jern som ble ansett å kunne gjenbrukes i en ny bygning- Dette ble verdsatt til kr 500.

Branntaksten i 1907 på verkstedbygningen nevnte ikke noe om annen bebyggelse på tunet. Avisoppslag samme dag: «Hovedbygning, Garveri og Udhusbygning nedbrændte.» Hovedbygning og uthus er ikke nevnt i rapporten. Disse var kanskje forsikret i et annet selskap?

Nytt gårdstun med hus og låve ferdig 1912

Etter dette skjedde mye nybygging på Dammen vestre. Det gamle gårdstunet ble flyttet. I flere år var håndverkere involvert. Ny låve og våningshus ble oppført høyere opp på eiendommen.

Etter brannen bodde garver Adolf Ludvig Helgesen og familie på Lippestadammen. På Dammen vestre var det ikke noen som bodde før etter fem år. Imidlertid hadde gårdsdrifta og garveriet fortsatt og de hadde arbeidshjelp til dyr og drift.

Våronn mai1945 like overfor «kjellerhullet» på gamle Jahrsdammen tunet. Arne med hestene og far Karl Harald Helgesen. Hestene var Svarten fra Dammen og Ståman som var leid fra Ålerud i Askim i våronna. Hullet etter Jahrsdammen blei fylt med kutterflis fra Knapstad Sag. A. Helgesens fotoalbum

1910 den 29. desember innkalte Ludvig på vegne av sin mor og eier Maren Helgesen til branntakstvurdering av uferdige byggerier på Dammen vestre. Et oppført uinnredet våningshus og låve var nå satt opp overfor det gamle tunet til Dammen vestre. «En ny branntakstering/forsikring ble satt til en sum av kr 4500 for hus og kr 2000 for grunnmur. Hovedbygningen lå 48,5m fra låven og hadde halvannen etasje. Første etasje var tømret. Størrelse 13,9m x 9,2m. 5m høyde på sidene og 8,3 m høyde på endene. «Taket er tekket av flis og teglsten. Annen etasje av bindingsverk og bordkledning. Taket var korsbygget med runder av «einer»? 34 fag vinduer, 4 enkeltdører og en dobbeltdør, to piper fra grunden til over taket, værelsene i første såvel som i andre etg. er uferdige og uinnredede. I et av værelsene i første etg. er det en magasinovn. Kjelleren under bygningen inneholder bryggerhus med skorsten og bakerovn. Over kjelleren, hvis vegger er delvis betongstøpninger er det en jernbjelke med betongstøpning.»

«Uthusbygning, liggende nord og syd som har en avstand av 48,5 m fra hovedbygning og et uasurert skjul som nå besettes til fjøs og stall avstand 38 m. Uthus er av bindingsverk 22,5 m langt, 12,5 m bred, 6,4 m høy på sidene og 10,9 m høy på endene, tekket med bølgeblikk untagen 1/4 av taket som enda ikke er pålagt, bordkledt utvendig. I bygningens sydende er det murstens fjøs, 12,2m langt, 7,56 bredt og 3,3 m høyt, på den ene ende er det grisehus og forøvrig er fjøset uinredet. Det har 7 støpte «molenvinduer». I bygningens nordende er murstenstall. 6,3 m lang, 6 m bred og 3,3 m høy. Den har to dører og tre vinduer av «moler», forøverig uinnredet.  Bygningen har lade og låve som enda er uinnredet og uten gulv. den har 13 glugger og ingen døre innsat. Taksten ble kr 6500 for bygningen og kr 5000 for grunnmuren.» «Eieren bemerket at bygningen er asurerte i «Polatine» ved utgangen av denne uke.»

(The Polatine Insurance Co. Ltd. hadde en brannforsikringsavdeling. som hadde adresse i Prinsensgt.22/24 Oslo.)

Taksten omtaler bygningene slik: «Over førsteetasje sin laftekasse var det satt en opp en andreetasje med bindingsverk og bordkledning. Uthusbygningen og fjøs var satt opp med bindingsverk, bordkledning og murstein. Plassens gamle uthus ble uasurert.» 

Her omtales «et uasurert skjul» og som «plassens gamle uthus» som ikke ble forsikret. Av avisomtalen 18. oktober 1907 fortelles det at «uthusbygning» var nedbrendt. Dammen hadde et gammel skjul, 38 m fra det nye våningshuset, som nå ble brukt til fjøs og stall. Dette var trolig det eneste som sto igjen av bygningene fra gamle Jahrsdammen.

Arne på vei til fjøset med mjølkespann-1947

1912 Hus og låve var ferdigbygget. Den 4. juni ble det bedt om ny branntakst «på grunn av større påkostninger» etter at innredning var kommet på plass og at byggingen av låve og våningshus var fullført. Taksten ble nå satt til kr 9500 for våningshuset og kr 15900 for uthusbygning med fjøs, stall og grisehus. Hovedhus var da fullført med matkjeler og vaskerom i kjelleren. Huset hadde fått bislag, trapper, dører, møblementer, spisestue m.m.

Gårdeier Maren Helgesen flyttet inn i nyhuset sammen med sønnen garver Adolf Ludvig Helgesen og familie. Maren fikk bo i nyhuset kun et år. Sommeren etter døde gårdeier Maren Helgesen.

1931 Ny branntakst ble utbedt av L. Helgesen da det var lenge siden sist takst. Totalsum denne gang var kr 41.100.

1945 Etter krigen ble det igjen byggevirksomhet på Dammen vestre. En potetkjeller ble bygd av Harald Helgesen og Hilmar Hansen(tømrer) like nord/øst for låven. Sør for denne ble det satt opp et hønsehus. Fjøs og stall fikk utført bygningsmessige forbedringer med bl.a. nytt tak. Ved stallen ble det bygd et grisehus.

Begravelsesfølge 1955 - Karl Harald Helgesen

1952 Harald Helgesen ba om ny branntakst i Hobøl Gjensidige Brannkasse. Sist forsikringstakst lød på kr 126.100 . Ny totaltakst kom nå på kr 289.500.

Ny brann rammet Dammen vestre

1966 den 3. april ble Dammen vestre nok en gang rammet av brann. Moss Avis hadde et lite oppslag om brannen og plasserte Dammen like godt i Askim i overskriften, men ved Knapstad inne i teksten:

«Skade for en kvart mill. ved en brann i Askim. Skader for 280,000 kroner ble anrettet da hovedbygningen på gården Dammen ved Knapstad brant ned søndag dag. Brannkorpset som kom fra Tomter, ble i første omgang hindret i slukningsarbeidet av vannmangel, og bygningen sto ikke til å redde. Alle menneskene på gården kom seg velberget ut.» 

Øvre Smaalenene hadde den 4. april førstesideoppslag om saken.

Brannen på Dammen vestre 1966, Øvre Smaalenene

Eieren Arne W. Helgesen fortalte at han fikk utbetalt 195 000 i brannskadeerstatning. Forsikringsselskapet hadde beregnet at den gamle tykke gråsteinsmuren til huset var verd kr 15000 og trakk dette beløpet fra brutto branntakst på 210 000. Videre at det var første etasje i huset som var under restaurering så der bodde det ingen. De hadde tent opp i ovnen nede med flis og avkapp. «Det var om formiddagen. De satt oppe i annen etasje og drakk kaffe. Borghild Vestby var på besøk. Det blei brått lukta røyk. De oppdaget fort at hele første etasje av huset sto i full flamme. De kom seg ned trappa og ut.  Ingen av dem kom tilskade, men alt innbo brant opp. Noe sølvtøy ble redda ut, et maleri, et album og togbanen til sønnen Tom. Brannårsak ble den gang antatt å være i forbindelse med fyring av ovnen. Huset ble neste år bygget opp igjen på samme sted, men ble snudd 90 grader. Totalt ca. 130 m2 med beboelse i to etasjer.»

1972  Dette året ble et nytt hus oppført ved gårdstunet. Like nord for gårdens oppkjørsel ble det skilt ut ei tomt og bygd hus til søster av Arnes kone,  Petra (Utigård). Søsteren Hildur (Utigård) var gift med Øystein Iversen. Etter dem ble eiendommen solgt ut av familien med gnr. 846/5.

1988  I forbindelse med eierskifte ble det bygget kårbolig vest på eiendommen.

2000  Låve, fjøs og stall av 1910 ble revet og erstattet av en mer tidsmessig driftsbygning som fikk en lengderetning på tvers av den gamle låven. Gården sluttet med dyrehold i 1960 og jordveien har siden vært bortleid. Den nye driftsbygningen rommer garasje, verksted og vognskjul. Bygget hadde en støpt flate med reisverk i samme størrelse som den tidligere låven.

Antall personer registrert på plassen under folketellinger

1865 Bodde det 8 personer. På gården dyrket de rug, bygg, poteter, en hest og to kuer.

1875 Bodde det 7 personer på Dammen vestre.

1891 Bodde det 7 personer på Dammen vestre.

1900 Bodde 4 personer på Dammen vestre.

1910 Bodde det ingen personer på Dammen vestre

1920 Bodde det 10 personer på Dammen vestre

Folkene og  gårdshistorie

1860 Hans Madsen Elverød (1807 - 1874) overtok Jahrsdammen gnr. 46/3 og fikk auksjonsskjøte på gården etter Torsten Larsens død. Hans er sønn av Mads Olsen f. 1769 og Gudnil Sørensdtr. f. 1778 på Elverød. Hans hadde vært gift med Karen Johannesdatter, men ble skilt fra henne. På det samme skjøte går det frem at Hans Madsen overdrar eiendommen til sine to sønner med en lik andel til hver. Ole Hansen som er farger fikk beholde Jahrsdammen gnr. 46/3 og Marthin som var garver fikk den andre delen som utskilles til gnr. 46/4 Jahrsdammen vestre. Skyldsætning/grenseoppgang av 6. august tingl. 2. okt 1860 over «Plassen Damhytten».

Hans og Karen sine barn:

1) Marie Hanssen f.1830

2) Johannes f.1832

3) Hendricke f.1835

4) Ole Hansen f.1837

5) Marthin Hansen f.1840

6) Anton f. 1843

7) Johanne f. 1845

8) Edvard f. 1846

9) Jens Hansen f.1848

1860-1869 Marthin Hansen garver (1840 - 1901) på Homlerud Hobøl gift med Anne Cathrine Steffensdtr. Strøm f.1841. fra Skjedsmo. Marthin kom fra Elverud da han begynte som garver. (Pantebok 12-131)

På gården ved Fossbekken var det fra gammelt av en dam og ei bekkekvern. Dammen kunne også ved ei renne gi vannkraft  som kunne brukes ved gunstig vannføring til å male opp bark til garverivirksomheten i ei stampe. Navnet på dammen her har i flere generasjoner vært Stampedammen.

Marthin meldte flytting til gården 1 juli 1861 og 21. sept. fra Homlerud.

Deres barn:

1) Marie Marthinsdtr f. 1863- 6. sept døpt 18. okt - ble bokbinder

2) Kaja Marthinsdtr f. 1865- 3 juni døpt 9 juli - ble tannlege.

3) Hanna Marthinsdtr f. 1867- 1. okt døpt 20.okt

1863 Dette året døde Christian Jacobsen (1777-1863) 86 år gammel etter mer enn 25 års botid som fattiglem på Jahrsdampld. den 15 januar.

1865 Folketellingen viser at Marthin Hansen er selveier og garver. Ved garverivirksomheten ble det snart tre ansatte. Jahrsdammen vestre har fått gnr 57/løpenr 67b. (Merknad S/L:89/13). De dyrket rug, bygg, poteter, og hadde en hest og to kuer. De hadde døtrene Marie og Kaja. På gården bodde også garversvennene Anders Eriksen Holt f. 1838 Sverige, Andreas Edvardsen f. 1841 Trøgstad. Tjenestepige Elen Andreasdtr. f. 1844 Eidsberg. Hos dem bodde også inderst Hans Madsen (1806 -1874). Marie Hansdatter, brødrenes søster ble boende hos Ole Hansen på Dammen østre.

1869 -1871 Ole Hansen Dette året ble omstilling for garver Marthin Hansen. Han solgte gården til sin bror Ole Hansen som da hadde begge Dammengårdene.

Marthin tok med seg familien og flyttet til Chicago i Amerika. Etter kort tid ble både yngste datter Hanna og hustru Anne Cathrine syke og døde.  Da tok Marthin med seg sine to døtre tilbake til Norge og bosatte seg i Kristiania. Han giftet seg på nytt med Thora Knudsen. Der startet han opp garverivirksomhet. Han ble begravet på Nordre Gravlund 1901

Hans Madsen Elverød bodde på det siste i Snaas i Nordby i Ås. Han døde der 19. des 1874.

1871-1875 Carl August Helgesen (1837-1875) garver overtok skjøte på Dammen vestre Gnr 46/4 fra Ole Hansen 3 aug-22.mai. (Pantebok 14-96 nr3.) undertegnet «Jahrsdammen med påstående Hus, Febygninger, Garveri og øverige tilhørende Herligheter…. I salget er innebefattende det hele ut nærværende vandfall med Barkestampe samt på Leppestad grund påstående barkehus.»

Carl August Helgesen giftet seg i 1865 - 30.7 i Kristiania Vår Frelsers kirke (domkirken) 1865-84 s.9 med Maren Lovise Andersdtr. (1841- 1913)

Carl August og Maren Lovise sine barn:

1) Augusta Margrethe. Datter som døde etter syv mnd i Moss (1861- 1862)

2) Adolf Ludvig Helgesen f. 1867 Kristiania

3) Johannes Helgesen f. 1869  Kristiania, (ble misjonær, g.m. Helga Skramstad) Hadde et potetstykke på

    Djupedal til inntekt for misjonen.

4) Karl William Helgesen (1871-1955) Kristiania, g.m. Lina Marie Richardsdtr (1869-1956) Holm s. i Spydeberg.

5) Helga Magrethe Helgesen (1873 - 1952)

6) Hermann f.1875 den 17. mars som døde i fødselen. Samme år døde Carl August bare 38 år gammel.

    Maren Lovise fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo, vedtak 27.3.1875.

1875 Folketellinga viser at Maren Lovise Helgesen f.1843 var selveier og husmor. Hun drev gården og garveriet etter mannen. Hun hadde hos seg sine 4 barn. Hos dem bodde også Kaisa Johannessen f.1836 i Sverige  som var tjenestepike. Martinius Hansen f.1845 Rødnes garversvenn og Theodor Kristiansen Skullerud f.1846 fra Høland som var garversvenn, «forestaar Garveriet for enken».

Garveriarbeidet ble trolig utført delvis nede ved steindammen med flere kummer tilknyttet demningen. Med helårsdrift var trolig virksomheten avhengig å drive innomhus i lokaliteter tilknyttet gårdens uthus. Garverivirksomheten sysselsatte disse årene 3-4 arbeidere.

1881 Maren tok opp obligasjonslån i Hypotekerbanken kr 600 slettet 1888.

1885 Dammen garveri hadde dette året en produksjon som tilbredte omtrent 700 huder og skinn. Ved garveriet fortelles det at der brukte de kun manuelt arbeid og ingen maskiner hjalp til ved virksomheten. Enke  Maren Lovise Helgesen var fortsatt innehaver av gård og garveri med sønnen Adolf Ludvig som var ansatt som formann for garveriet(18år). Han hadde vært i hovedstaden som læregutt og svenn. Ved siden av hadde han vært vognkjører.

1888-1913 Maren Lovise Helgesen (1841-1913) fikk dette året hjemmelsdokument på gården for takst kr 10 000 mot et pantegrunnlag til hennes to umyndige barn Vilhelm Helgesen kr 1381,52- og Helga Margrete Helgesen kr 1389,57. Hun inngikk dette året ektepakt med Anton Lerberg, Spydeberg. Dammen vestre ble tingslyst som hennes særeie. Hun tok opp 5000 kr i obligasjonslån til Kristiania Real og Kreditbank. Denne avsl. i 1898 med tilsvarende oblogasjon til Spydeberg Sparebank. kr 5000.

1890 Hagbart Hansen f. 1855 forpakter og hustru Julie Gabrielsdtr f. 1858 bodde her da datteren Hilsa Julie ble født 8. desember.

1891- Folketellingen viser at Maren Helgesen, enke, fortsatt var gårdeier og garverieier. Hun bodde sammen med sine barn: Adolf Ludvig Helgesen f. 1867 som var garvermester og bestyrer av garveriet,

Viliam Helgesen 20 år hjalp til med morens jordbruk og søsteren Helga Margrethe Helgesen som var 18 år hjalp til hjemme i huset. Sammen med dem bodde Karl August Holmlund f. 1853 fra Sverige, garverisvend og Nils Johnsen f. 1857 fra Østre Toten, som var garveridreng.

Garveri, handel med lær og landsbruksmaskiner. Adolf Ludvig Helgesen som var 23 år og ugift annonserte at han 28. februar 1891 var registrert ved Moss Fogderi v/ H.J.Birch. Et eget firma  «L. Helgesen» som «driver Garveri og Handel med indenlandsk og udenlandsk Læder fra min Bopæl Dammen i Haabøl Herred.» Andre annonser han hadde ute fortalte han at han hadde overtatt agentur i landbruksmaskiner.

1894 Maren tok opp obligasjonslån til Carl Vilhelm Helgesen kr. 600 slettet 1901.

1894 Adolf Ludvig Helgesen giftet seg i 1894 med Bertha Johannesdtr Vrangen (1873 - 1948) bodde på Dammen på sin mors gård.

1895 Gårdbruker, forpakter. Johan Bernhard Karlsen f. 1860 og hustru Mina Sofie Augustdtr bodde på Dammen da sønnen Alf Henrik ble født dette året.

1897 Adolf Ludvig Helgesen kjøpte Lippestadammen på andre siden av bekken hvor det var flere husstander. Her etablerte han etter hvert en forretning med sålelær og skinnartikler fra garveriet og et snekkerverksted. Det er usikre omstendigheter rundt betalingen for denne plassen og han hadde betalingsvansker.

1897 Konkursbehandling hvor Adolf Ludvig Helgesen oppga sitt bo. Dette ble annonsert fra skifteretten i flere aviser: Stor annonse i Moss Avis  i november den 17,  19. og 22. i Morgenbladet 25. november.

1898 Maren Helgesen tok opp obligasjonslån i Spydeberg Sparebank og kr 5000 og sletter gjelda i Kristiania Kredittbank tilsvarende.

1900 Adolf Ludvig Helgesen (33 år) var garverimester og bestyrte virksomheten på vegne av sin mor Maren Helgesen. Han bodde på gnr 46/4 Dammen vestre og var gårdeier av Lippestaddammen gnr. 38/8. Han bodde sammen med sin hustru Berta Helgesen f. 1873 og deres sønn Karl Harald Helgesen f. 1895. På gården bodde også Jakob Lunde f. 1842 i Kristiania som var garversvenn. Gårdeier Maren Helgesen bodde i Spydeberg

1901 var det en ekspropriasjonssak i anledning av «fremføring av elektrisk kraftledning fra Kykkelsrud i Askim Slemmestad i Røken». Det ble flere støpte jernbeslåtte stolpefundamenter på eiendommen som skulle hjelpe fram stømforsyningen. Dammen vestre og flere berørte gårder fikk av denne grunn erstatning for medgått tomtegrunn.

1901 Akkordforhandlinger var åpnet av Skifteretten mot garver og huseier L. Helgesen Drammen. Kreditorer og de som hadde krav til han måtte melde dette til Skifteretten. 12. juli Indre Smaalenenes Avis. Ludvig berget seg også denne gang, avdrag og renter ble betalt.

1901 Samme år 21.  august tok Maren Helgesen opp et pantelån i Spydeberg sparebank på kr 3000. Et nytt garveribygg var på gang på Jahrsdammen. (hennes gjeld på gården var nå kr 8000.)

1902 Debitoradvarsel i Norsk Kunngjøringstidende meldte overfor Maren Helgesen og truet med å selge eiendommen på auksjon.

Byggingen av garveri og antageligvis utgiftene til dette var det gårdeier Maren Helgesen som sto for. Forretningen med garverivirksomhetens utgifter og avdrag og lån på Lippestad Dammen var garver  Ludvig Helgesens ansvar. Muligens var han også ansvarlig eller medansvarlig for gårdsdrifta. Dette ble vanskelig for han å få til å lønne seg.

Auksjon hos Adolf Ludvig Helgesen 1905, besetning og innbo

1905 Offentlig auksjon ble annonsert til den 8. april hos Adolf Ludvig Helgesen på Dammen. Gårdens fem hester, åtte kalveferdige kuer, en okse sikker som springokse, to kalver, gris og høner.  I annonsen kan vi også lese om hesteredskap, vogner og sleder,  møbler, innbo og snekkerredskap som inngikk i auksjonen. Adolf Ludvig var da gårdsbestyrer på morens gård.

1905 Adolf Ludvig Helgesen fortsatte skinnforretningen med å selge egne produkter og utenlandsk sålelær fra sin bopel på Dammen. Den siste kvitteringen fra salg av sålelær viser at salgsvirksomheten holdt frem. Garverivirksomheten fortsatte han også med da han i 1906 hadde egen garverisvenn i virksomheten.

1906 Debitoradvarsel i Norsk Kunngjøringstidende meldte overfor Maren Helgesen, Dammen og L. Helgesen, Dammen. Nå var også gården truet av gjeld. Hvis de ikke betalte sine forpliktelser ville eiendommen solgt på auksjon.

1906 Andreas Hansen f.1881 var garversvenn og bodde på Lippestaddammen sammen med sin hustru Marie Hansen f.1882 og deres datter Anne Marie f. 1906. Hun ble døpt den 21. oktober og Adolf Ludvig og Berta var faddere.

1907 På det gamle gårdstunet på Dammen vestre var Adolf Ludvig Helgesen på vegne av sin mor i ferd med å oppføre en ny verkstedbygning og garveri med kjeller og to etasjer.

1907 Brannen natt til 18. oktober satte strek over drømmen til Adolf Ludvig om å drive et stort garveri. Han var da førti år. Eier og ansvarlig var gårdeier Maren Helgesen (66år). Nå ble sannsynligvis arbeidet konsentrert om gjenoppbyggingen av gårdstun og bygge opp snekkerverksted på Lippestaddammen.

1908 Debitoradvarsel i Norsk Kunngjøringstiende meldte pånytt overfor Maren Helgesen og truet med offentlig auksjon.

1910 Eksekusjon hos L. Helgensens løsøre og gnr. 38/4 til Spydeberg sparebank, (lån?) kr 596,10

1910 Folketelling viser at ingen personer bodde på Dammen vestre. Gårdeier Maren Helgesen bodde i Spydeberg på Fossumhøgda, vestre br.nr 18.

1908. Adolf Ludvig Helgesen med Harald, Kristian. Sittende Bertha med søsterdatter Ingrid Ruud.

Som erstatning for det nedbrente gårdstunet på Dammen vestre var et nytt gårdstun under oppførelse litt vest for det tidligere gårdstunet. Branntakst på det nye gårdstunet viste at byggeprosjektet ikke var ferdig i 1910. Det var på Lippestaddammen at Adolf Ludvik, Berta, tjenestefolk og håndverkere nå bodde. Adolf Ludvig Helgestad fortsatte med noe garverivirksomhet, møbelverksted og hadde forretning med skinn og sålelær. Adolf Ludvig Helgestad hadde dessuten ved siden av også vært aktiv i lokalsamfunnet med å få jernbanen til å bygge stoppested på Knapstad.

1912 På Dammen vestre ble det omfattende nybygging. En ny branntakst på våningshus og uthus dokumenterte at nå var også møblene på plass.

Gårdeier Maren Helgesen flyttet inn i nyhuset sammen med Adolf Ludvig og familien. Maren fikk bo i nyhuset kun et år. Hun døde sommeren etter.

1913-1931 Adolf Ludvig Helgesen (1867 - 1957) og Bertha Johannesdtr Vrangen (1873 - 1948) overtok gården da han 46 år gammel fikk skjøtet over gården fra «Karl Helgesens enkes arvinger» (etter Maren Helgesens arvinger)  20. juni - 1 juli. (pantebok 24-133) for kr 9450.- + overtakelse av tidligere gårdens gjeld på kr 8000.

Arvingene beholdt noen jordeiendommer og de solgte en eiendom, Knapstad neset (Hellebekk) ved Knapstad stasjon til Theodor Egeberg og stripa mellom bekken og stasjonen til Gunerius Egeberg i 1919. (Fotnote)

Ludvig og Berthas barn:

1) Karl Harald Helgesen (1895-1955) gift med Ranaug Wold f.1901 Oslo datter av Albert Wold og Kamilla Eriksen.

2) Kristian Helgesen (1906-1980) gift med Astrid Svarverud f. 1904 i Oslo.

3) Ingrid Rud pleiedatter (1909-1936) gift med Ole Engebret Tronstad f. 1903 fra Knapstad.

Adolf Ludvig drev ikke gården selv. Han hadde forpaktere som hjalp han. Selv drev han etter hvert mindre med garverivirksomhet og mer med møbelsnekring. Adolf Ludvig lagde solide spisestuemøbler, senger og annet. Garverisvennene var på den tiden erstattet av snekkersvenner. Det var ei vanskelig tid for mange. Adolf Ludvig må ta opp flere store lån for å klare sine forpliktelser.

I 1913 hadde Adolf Ludvig Helgesen hadde kr 800 i inntekt. Snekker Gundersen Dammen på nabogården  kr 1000 dvs. en årsinntekt som flere mindre bønder og håndverkere hadde i kommunen.

Karl Harald Helgesen sittende sammen med Arne og eldste sønnen Kristian bak. 1946

1913 Obligasjonslån ble tatt opp av Ludvig Helgesen den 1.juli hos A. Grimsrød kr 2000.

1913 Exekution hos L.Helgensens løsøre og gnr. 38/4 til Spydeberg sparebank, (lån?) kr 1056.60

1913 Exekution hos L.Helgensens løsøre og gnr. 38/4 til lensmann Petersen  kr 544,81

1914 Exekution hos L.Helgensens løsøre og gnr. 38/4 til Olaf Glende kr 316,68

1918 Adolf Ludvig Helgesen hadde fått et amerikansk agentur og formidlet maskiner. Den 21.6, 24.6 og 26.6 Annonserte Adolf Ludvig slåmaskiner og annen hesteredskap for salg. Han hadde maskinene på lager. Adolf Ludvig Helgesen drev også skomakeri, auksjonsforretning og landhandleri.

1918 Obligasjonslån ble tatt opp av Ludvig Helgesen den 20.9 i Spydeberg sparebank kr 10.000.

1921 Obligasjonslån ble tatt opp av Ludvig Helgesen 21.7 hos  Johs. Holm kr 10.000 (tillike g.nr 38.4?)

Tidligere obligasjonslån fra Maren Helgesen hos Spydeberg Sparebank på kr 8000

Obligasjonslån fra Ludvig Helgesen hos A. Grimsrød på kr 2000.

Totalgjelden til Ludvig Helgesen på Dammen vestre var nå oppe i kr 30.000.

Ludvig Helgesen hadde i tillegg obligasjonslån på Lippestaddammen kr 3.500.

Rannaug Gudrun Wold Helgestad. Fra Arne Helgestad sitt fotoalbum

1920 Adolf Ludvig Helgesen hadde forpaktere til gårdsdrifta. Bjarne Nygaard f. 1895 Hobøl som var  gift med Anna Mathilde Alfredsdtr f. 1895 forpaktet Dammen vestre. Han var tømmerkjører med egen hest ved siden av gårdsdrifta. I 1921 hadde de 3 barn: Trygve Anker Nygaard f. 1919(som ble ordfører i Hobøl.). Erling Asbjørn Nygaard f. 1916. Inger Margrete f.1921. Bjarne var sønn av Egil Nygård og Inger Marie Halvordsen. Anna sine foreldre var Alfred og Mina Andersen fra Ormerud og tidligere fra Seut. En bror til Anna, Asbjørn Andersen giftet seg på Dammen østre med Mathilde Gundersen. En annen bror, Kristian Andersen fikk satt opp en boplass ved Dammenskauen vis à vis steindemningen under Lippestad.

1920 Adolf Ludvig Helgesen var snekkermester. Bertha hjelper til med hus og drift av snekkerverksted. Sammen med dem bodde sønnen Kristian 14 år og pleiedatter Ingerid Olsen Ruud. Hos dem var også møbelsnekkerne: Simen Hjalmar Hansen Aas f. 1878 Enebakk og Alfred Karlsen f.1892 Høland.

På tunet Dammen vestre 1948 Arne Wold Helgesen på ski med hunden Molly

1924 Helgesen averterte etter møbelsnekker for å lage engelske bufeter i eik. Kost og losji på stedet.

De store låneopptakene tynget Adolf Ludvig Helgesen og han hadde stadig økonomiske utfordringer.

1925 Julius Ekeberg var dette året forpakter på Dammen vestre. Han hadde tidligere eid Rakelstad. Bare 1 år  etter døde hustruen Anette av kreft 30. mars. Etter dette flyttet Julius til Hobøl prestegård hvor han var forpakter før han kom til en husmannsplass under Huul.

1931 Dette året ble åpnet akkordforhandlinger den 4. juli hos Adolf Ludvig Helgesen og Dammen vestre ble solgt på tvangsauksjon to måneder etter den 1. sept.

Frivillig offentlig auksjon ble holdt etter en måned den 9. oktober hvor Helgesen mistet alt han eide.  Dammen vestre gnr. 46/4, snekkerverkstedet på Lippestaddammen gnr. 38/4 og alt han eide ble solgt: To kuer, en okse, en hest, ei kvie, gårdsredskap for hest, høivogn, fjærkjærre, materialer, for, ved, utstyr, inventar, koksgryter, bryggepanne, 4 ovner, elektrisk strykejern, 3 høvelbenker, vertøyskap, snekkersager, høvler, borvinner, rasper , filer, vinkler, ei stabbursdør, andre dører, vinduer, tre av jern, mursten, taksten, drensrør, kloakkrør, skogsved, ukanta bord, firkant, kjøkkenbenk, seperator, spisestue i eik, senger, speil, hyller, blomstersøiler, bikube med bier, høi og halm m.m.. Lensmannen K.S.Agnalt foresto auksjonen.

Potetopptak 1947 med hesten, fjordingen Dokka med Arne på ryggen, Ragnar Belck-Olsen stående, Leif Hjorthaug, Jentene bak: Ragni og Bjørg Hjorthaug, Edit (Perla) Myrvold, Borgny Lilleby, Åge Hjorthaug og Karl Harald Helgesen med tømmene. De eldste fikk 1 kr timen (8-9timer og de fikk 5 kr dagen.)

1931 Spydeberg Sparebank overtok gården etter at namnsretten hadde slått Adolf Ludvig konkurs. Seinere ble det ganske snart panteauksjon og banken solgte gården videre til Hobøl sparebank 1. desember for kr 15000. Adolf Ludvig Helgesen og Bertha Helgesen flyttet til Lippestaddammen som de fortsatt eide. Se mer av deres historie knyttet til denne boplassen.

1931-1935 Helga Margrete Helgesen (1873 - 1952) ble neste gårdeier. Hun var søster til Adolf Ludvig og fikk kjøpt gården og fikk skjøte på Dammen vestre gnr. 46/4 av Hobøl Sparebank 1. des. kr 17.250

Helga drev butikk i Oslo og hun løste ut gjelda på Dammen vestre. Helga hadde gjort avtale med Spydeberg sparebank om at gjelda skulle overføres til Hobøl sparebank. Hun kjøpte deretter gården. Fire år etter solgte hun Dammen vestre til Karl Harald Helgesen som var sønnen til Adolf Ludvig.

1935-1955 Karl Harald Helgesen (1895 - 1955) kjøpte gården og fikk skjøte 20. august kr 10.000 + gjeldsobligasjon på 10.000.

Han hadde som ung reist til Amerika i 1913.  Der utdannet han seg til steammaskinist/kullfyring og seilte med steambåt  på de store innsjøene i om sommeren. På vinterstid var han i slakterjobb hos sin onkel Anton Vrangen. Karl Harald kom hjem for godt til Norge i 1922. Giftet seg  i 1924 i Oslo med Rannaug Gudrun Wold (1901 - 1992) Karl hadde fulltidsarbeid på gården. Han drev med dyr fram til 1960 og dyrket korn og poteter. Etter krigen  fikk de kjøpt traktor som avløste hesten.

Traktoren på Dammen vestre, Massy Harris ca 1948 Arne med søskenbarnet Anne Karin Johansen på fanget.

Deres barn:

1. Kristian Wold Helgesen (1927-1994) i Oppegård/Nesodden Gikk på gymnas i Askim. Var i Tysklandsbrigaden, studerte journalistikk og økonomi i Amerika. Kristian Wold Helgesen arbeidet i Dept/SAS/Pegasus-skipsredere og gift med Jorun Igsi fra Hollebøl. f. 1936 Hun var datter av Thorleif Igsi og Maren Lippestad  De var bosatt på Ulvøya Oslo.
2. Arne Wold Helgesen f.1934 i Oslo. Ble i 1956 gift med Petra Utigård Romsdalen.

1950 Karl Harald Helgesen ble syk og innlagt på sykehus. Han var arbeidsfør i noen år, men sykdommen kom tilbake og han måtte gi opp gårdsdrifta. Han ba om ny branntakst i 1952 og taksten kom på kr 289.500.

1954 Dette året var det auksjon på hele dyrebesetningen til Harald Helgesen (59 år) på gr. av hans sykdom. Han døde året etter i 1955. Rannaug Gudrun Helgesen var fra Oslo og hadde også arbeid i hovedstaden. Etter mannens bortgang beholdt hun sitt arbeid der. Ukedagene bodde hun gjerne i sin leilighet og kom ut til Dammen i helgene. Hun døde i 1992.

1959 Erling Kubberød var forpakter og bodde på Skulberg i Spydeberg.

1960 -1999 Einar Dahlby var forpakter. Han hadde høner og ei ku.

Trilletur på Dammen vestre Petra Helgesen med Tom i vogna 1957

1964-1988 Arne Wold Helgesen f 1934 tok over gården. Han og ektefellen Petra hadde foringsdyr i et år. Arne har hatt arbeid på Knapstad Sag og Høvleri, Follo Bil og Karroseri( 1966-1978) og i Vaktmesterkompaniet. Petra var syerske i sin ungdom og arbeidet som kantinemedarbeider etter deres sønn ble voksen.

Arne og Petras barn:

Tom Helgesen f. 1957 gift med Tove Lise Ose. f. 1957. De ble skilt……..

Tom og Tove Lise sine barn:

1) Arne Daniel f. 1987

2) Tom Henning f. 1988

3) John Atle f. 1990

Tom Helgesen på hesteryggen. 1959. Foto: Arne Helgesen

1966 Andre påskedag mens familien var samlet i andre etasje oppsto det brann i første etasje. Hele etasjen sto raskt i flammer. Familien kom seg så vidt ut. Arne i bare tøfler. Hele hovedhuset brant ned. Huset ble gjenoppbygget samme sted året etter i 1967. Det nye våningshuset ble på ca. 120 m2 og snudd nitti grader med hensyn til lengderetningen i forhold til det gamle huset.

1973 Dette året ble det fra Dammen vestre skilt ut ei tomt og bygget hus av Hildur og Øystein Iversen. Hun var søster til Petra.

Koi dammen 1993 Tom Helgesen Dammen vestre

1988 Tom Helgesen f.1957 Neste eier. Tom hadde i noen år salg av utstyr, planter, gullfisk og karper for hagedammer familiens Koidam.

Arne og Petra Helgesen flyttet inn i nybygd kårbolig vest for gårdstunet.

Kilder

• Hovedkilde og artikkelforfatter Gunnar A. Hjorthaug, Hobøl Historielag
• Østfold fylke vest 1941-1983 og 1941 -1965
• Hoel, Kåre: Bustadnavn i Østfold 1. Hobøl v/ Tom Schmidt Solum forlag 1994.
• Hobølboka (bind 1 s.70)
• Folketellinger
• Kirkebøker
• Pantebøker
• Skjøter
• Upublisert notat Kristian Krogh Hobøl Historielag
• Informant: Arne Wold Helgesen