Skjesetødegården og Vestre Løvlien (Vang gnr. 39/5 og 39/2)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Skjesetødegården og Vestre Løvlien
Utskilt: 39/2 Vestre Løvlien, etablert 1909, 39/5 Skjesetødegården, etablert 1935 Sammenføyet 2005
Fylke: Innlandet
Kommune: Hamar
Gnr.: 39
Bnr: 2 og 5
Type: Småbruk
Adresse: Veståsvegen 311
Postnummer: 2323 Ingeberg
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.
Forpaktningskontrakt 1889 Vestre Løvlien
Skjesetødegården og Vestre Løvlien. I 2005 ble disse to eiendommene slått sammen. Origo Innsyn (Hamar kommune)

Skjesetødegården og Vestre Løvlien (gnr. 39/5 og 39/2) i Vang i Hamar kommune ble én eiendom med navnet Skjesetødegården ved sammenføyningen i 24.9.2005.

Vestre Løvlien (39/2)

Vestre Løvlien var et småbruk fradelt Østre Skjeset i 1909.

1886
Vestre Løvlien var fra 1886 til 1909 en forpaktningsjord under Østre Skjeset .

Johanne Skjeseth, daværende eier av 39/1 Østre Skjeset, skrev en kontrakt 14. april 1886 der Hans Løvlien m/ hustru ble gitt forpaktningsrett for deres levetid på cirka 8 mål udyrket jord  av «Skjeseth Ødegaard». Den årlige avgiften var 3 mål at skjære og 3 mælinger at slå til de tider gårdbrugeren forlanger det. Da forpagteren har bekostet husene opført tilhører disse selvsagt forpagteren når jordveiene efter forpagtningstidens udløb falder tilbage igjen under gården. Jordstykket fikk navnet Løvlien vestre. Årsaken til navnevalget var at parsellen var ønsket som et tillegg til Øvre Løvlien, som tilhørte Hans Amundsen Løvliens svigerfar Simen Jacobsen. Kontrakten [1]ble tinglyst 8.1.1889 - se foto. Hans bygde hus på forpaktningen og flyttet dit med sin familie. Det framgår av kontrakten at husene var hans særskilte eiendom.

Hans Amundsen f. 1829 og kona Inger (Inge) Simensdatter f. 1828 bodde i Aasdal, Furnes i 1865, der Hans er innført som selveier og gardbruker ved folketellingen 1865. Hans og Inger hadde sønnene Andreas f. 12.2.1864 og Simen f. 26.12.1865, begge født i Aasdal. Familien flyttet til Øvre Løvlien før 1875. Ingers far Simen Jacobsen var eier og bruker der. Han døde som enkemann 26.1.1886.
Hans Amundsen er registrert som huseier og forpakter på Vestre Løvlien i 1891. Han bodde der sammen med kona Inger og sønnene Andreas og Simen inntil han døde 8.1.1896. Andreas overtok da forpakteransvaret.
Simen Hansen Løvlien ble gift med Marthe Johannesdatter. De bosatte seg på Markestad hvor de fikk barna Inger i 1894, Johannes i 1896 og Hans i 1899.


1909
Forpaktningen Vestre Løvlien ble fradelt 39/1 Østre Skjeset 13.11., tinglyst[2] 8.12.1909, fikk 36 øre i skyld og ble registrert i matrikkelen som gnr. 39 bnr. 2.

Grensebeskrivelse: Parsellen grenser mot syd til Løvlien nedre, mot øst til Løvlien øvre og Finsal ødegård, mot vest til hovedbølet. Parsellens form er trekantet. Den skjønnes at utgjøre 1/57-del av den samlede eiendom og får således en skyld av 36 øre.


1910
Østre Skjesets eier Christiane Sæhlie skrev 6.10.1910 ut skjøte til Andreas Hansen på Vestre Løvlien. Kjøpesum 320 kroner. Skjøtet[3] ble tinglyst 7.10.1910.
I 1910 er det bare Andreas Hansen og mora Inger Simensdatter som bor i Vestre Løvlien.

Andreas Hansen giftet seg med Gurine Engebretsdatter 29.3.1912.

Det kom tidlig strøm til Vestre Løvlien, trolig tidlig på 1900- tallet og fortsatt i dag er det merker etter 3 forskjellige strøminntak på hovedbygningen, ett fra øst, ett fra nord og ett fra vest, hvorav strøminntaket fra øst nok er det eldste.

Nedenfor Løvlien er det ei «kaldkjelle» (en brønn) – det var der de hentet drikkevannet både til seg selv og dyrene.

Gurine Ingebrigtsdatter, f. 1860 med barnebarnet Alf, f. 1924. Privat bilde.

Litt mer om Gurine Engebretsdatter i FT 1891, 1910 og 1900. (Gurine Løvlien i 1920):
Gurine var født 15.10.1860 som datter av ugifte foreldre soldat Engebret Christophersen fra Bersvendsrud og Gønner Nilsdatter fra Hoksæt. Gurine var selv ugift da hun 27.6.1886 fikk dattera Gina med ungkaren Andreas Hansen fra Vestre Løvlien, og senere da hun i et forhold med eieren av nabogarden Gjørsli, enkemannen Lars Andersen Gjørsli, den 10.8.1890 fødte sønnen Johan.

I kirkebøkene opplyses at foreldrene bodde i Skjeseteie, som sannsynligvis var Engelien. Lars Andersen, som var eier og bruker på nabogarden Gjørsli, bodde neppe fast i Engelien, men kan selvsagt ha oppholdt seg der på den tida da sønnen kom til verden.

Folk uten fast eiendom flyttet ofte fra sted til sted på den tiden. I 1891 bodde Gurine i Høibysveen under 35/1 Øvre Huse sammen med mora Gunnaar, dattera Gina (Andreasdatter) og sønnen Johan (Larsen) f. 1890.

Mellom 1900 og 1905 eller lenger bodde de igjen i Engelien, men i 1910 bodde Gurine, sønnen Johan og mora Gunnaar i Skjesetsveen (ukjent beliggenhet). Johan brukte etternavnet Sveen i voksen alder, antakelig hentet fra bostedet Skjesetsveen. Gurine ble gift i 1912 med Ginas far Andreas Hansen fra Vestre Løvlien. De ble boende der sammen med Johan, som nå var voksen og arbeidet som salmaker hos Martinus Berg.

Nabo Solveig Lindby-Aas husker Gurine som enke: Det var alltid hyggelig å komme ned dit. I vinduskarmen hadde Gurine en lang glatt pinne på 40–50 cm som hun brukte til å klø seg på ryggen. Gurine flyttet etter krigen fra Vestre Løvlien og inn til Oslo, til sin datter Gina Lørensæter som bodde på et småbruk i Nordmarka syd. Gina døde 1.6.1976, ble begravet ved Østre Aker kirke. 

Johan Sveen f. 1890. Anno Museum 0414-05528


1920
I folketellingen 1920 finner vi på Vestre Løvlien Andreas Hansen, Gurine Ingebrigtsdatter og hennes sønn Johan Sveen.

Johan Sveen ble salmaker og giftet seg 23.7.1922 med Minda Berg f. 22.10.1896. Hun var fra Lillehagen [Lierhagen] u/ Lier. Foreldrene var sadelmaker Martinus Andersen Berg f. 1857 og Anne Thoresdatter f. 1854. Ved folketellingen i 1910 var Martinus Andersen Berg oppført som «selveier».

Johan og Minda bodde i Lierhagen da sønnen Alf ble født i 1924.

Minda Berg, f. 1896 Lillehagen under Lier. Hun giftet seg med Johan i 1922.
Foto: Foto fra legitimasjonskort


1937
Andreas Løvlien døde 27.6.1937, 73½ år gammel.


1948
I den gamle grunnboka for Vestre Løvlien opplyses at Andreas og Gurines arvinger overtok eiendommen i januar 1948. Arvingene solgte samme år eiendommen til Johan Sveen for 3.000 kroner. Johan Sveen var selv arving for kr. 937,50.


1950
Etter at Gurine hadde flyttet til Oslo, ble Vestre Løvlien leiet ut, først til Lilly og Kaare Sveum, som fikk sønnen Jan Erik Sveum, og familien Sveum bodde i Vestre Løvlien i flere år, i alle fall frem til 1955. Deretter ble eiendommen leid ut til familien Skogen, som hadde en svaksynt sønn. Også etter det  ble Vestre Løvlien leiet ut frem til ca. 1970, men det var en kald bolig og en av de siste leietagerne, Per Edgar Johansen minnes at han våknet opp en morgen for å oppdage at teppet han  hadde over seg hadde frosset fast i veggen.


1959
2.7.1959 skrev Johan Sveen ut skjøte på 39/2 Vestre Løvlien og 39/5 Skjesetødegården til sønnen Alf Sveen f. 8.11.1924 for 20.000 kroner. Medfølgende løsøre var verdsatt til 6.000 kroner.

Uten forhøyelse av kjøpesummen medfulgte 4 kuer, 1 kalv, 1 gammel hest, 1 gris og de på eiendommen værende gårdsredskaper samt årets avling.  Foruten den kontante kjøpesum forbeholder selgerne seg frit husrom på eiendommen samt frit underhold på sin levetid. Disse rettigheter settes til en femårlig verdi av kr 15 000 – femten tusen kroner.

Av kjøpesummen betalte Alf Sveen kr. 3.830, restbeløpet kr. 16.170 ble sikret i en pantobligasjon 2. juli 1959. Pantobligasjonen ble avlyst den 5.11.1969 kort tid etter Mindas død i 1969

Johan Sveen døde 12.11.1966, hans kone Minda døde 20.10.1969.

39/2 Vestre Løvlien ble sammenføyet med 39/5 Skjesetødegården 24.9.2005.

Gudbrand Skjeset har en artikkel om Løvlien i Minner ifrå Vang 1999[4]: Litt om Tynsetkara og skifabrikken i Løvlien.

Skjesetødegården (39/5)

Areal 76,2 dekar etter sammenføyning med 39/2.

På gamle kart er «Skiesetødegaard» inntegnet helt inntil Dalbybekken syd for «Marstad», nord for «Øvre Lauvlien», øst for «Østre Skieset» og vest for «Marstadrønningen», men uten at «Finsalsødegaarden» er nevnt. Den gamle stenmuren som ligger på det nordligste punktet av  eiendommen, tyder på gammel bosetting, der bekken nok har spilt en viktig rolle.

Skjesetødegården ble fradelt 39/1 Østre Skjeset som bureisningsbruk ved skylddelingsforretning[5] 30.10., tinglyst 15.11.1935.
Rekvirent: kaptein Alfred Sæhlie. Kjøper: Andreas Hansen Løvlien f. 12.2.1864.

Grensebeskrivelse:

Jordstykket grenser mot nord til Markestad
mot øst til Finsalødegården, Løvlien vestre og nedre
mot syd til Marthe Huses eiendom Husesveen
mot vest til hovedbølet.
Jordstykket er inngjerdet og arealet er oppgitt til 63 dekar. Skal nyttes til utvidelse av kjøperens småbruk - som nødvendig havn.

Skylden ble fastsatt til 1,5 skyldmark.
Grensebeskrivelsen gjelder før 39/2 Vestre Løvlien ble ervervet og sammenføyet.

Familiesamling utenfor boligen på Skjesetødegarden visstnok på Alf Sveens konfirmasjonsdag, muligens i 1939. Gurine Engebretsdatter til venstre, videre Alf Sveen (sønnen til Johan og Minda Sveen), Gina Andreasdatter (med hatt). Vi vet ikke hvem mannen bak Gurine er, kanskje er det Johan Sveen. Mannen til høyre er sannsynligvis Martin Olsen – Andreas Løvliens malersvenn. Han var født 1.12.1904 i Stor-Opsaleie og ble konfirmert i Øvre Vang kirke 18.4.1920. Han var da ifølge kirkeboka bosatt i Vestre Løvlien. Det er sagt at han er fostersønn av Gurine og Andreas. Fotograferingsdato er ukjent, men om man tar utgangspunkt i Alf Sveens fødselsår 1924 og anslår hans alder her til femten år, så kan bildet være tatt i 1939.


1936
Alfred Sæhlie solgte Skjesetødegården til Andreas Løvlien f. 12.2.1864 for 3.700 kroner.
Andreas Løvlien solgte bruket videre til Johan Sveen i skjøte[6] 11.11.1936, tinglyst 18.11.1936, for 2.000 kroner.

Johan Sveen var født 10.8.1890 av ugifte foreldre Lars Andersen Gjørsli og Gurine Engebretsdatter. Ifølge dåpsregistreringen ble Johan født i Sveen av Huse (Husesveen, nær Løvlien).
Johan giftet seg i 1922 med Minda Berg fra Lillehagen. Sønnen Alf ble født 8.11.1924.


1937
I 1937 ble det oppført våningshus og låve med fjøs og stall samt revegard.


1946
Solveig Lindby-Aas forteller at: Etter krigen kom en norsk-amerikaner med etternavn Frogner til Norge. Han eide Finsalødegården og han etablerte en badedam i Dalbybekken der eiendommene Marstad, Finsalødegården og Skjesetødegården møtes øverst på Skjesetødegården. Han støpte en demning med luker og la til rette for at bygdas barn kunne komme og bade i bekken, et tilbud som var svært populært særlig for ungdommene. Nokså snart etter at Frogner hadde reist tilbake til USA, rev imidlertid Johan og Alf ned igjen alt det Frogner hadde bygget opp fordi det ble for mye støy og leven av denne dammen.


1959
Alf Sveen overtok både Vestre Løvlien og Skjesetødegården ved skjøte fra faren 2.7., tinglyst 9.12.1959. Kjøpesum 20.000 kroner.


1968
Skjesetødegården i Norske gardsbruk, 1968[7]:

Dyrket jord: 31 da (morenejord)
Annet areal: 20 da
Prod. skog: 20 da
Våningshus og driftsbygning bygget 1937
Besetning: 1 hest, 3 kyr, 3 ungdyr


2005
39/2 Vestre Løvlien ble sammenføyet med 39/5 Skjesetødegården 24.9.2005


2013
Alf Sveen døde 16.9.2012. Han hadde testamentert alt han etterlot seg til Hamar kommunes avdeling for levekår og helse. I forbindelse med skifteoppgjøret etter Alf avhendet Alf Sveens dødsbo eiendommen til Gørild Thue f. 13.12.1964 og Knut Arne Holthe f. 4.1.1959, ved kjøpekontrakt 28.8.2013, med overtagelse 15.9.2013, for kr. 1.625.000.  Skjøtet ble signert den 12.9.2013 og tinglyst den 4.10.2013.  Gørild og Knut Arne har fire felles barn: Cathrine f. 1989, Emilie f. 1992, Ole Jørgen f. 1995 og Julie f. 1998.


2014
Eiendommen ble overført med innbo og løsøre samt driftstilbehør. Den 9. august 2014 ble diverse innbo og løsøre solgt på auksjon ved auksjonarius Ola Rye fordi kjøperne ønsket å bygge nytt våningshus på eiendommen, noe som da forutsatte at det gamle våningshuset måtte rives. Senere ble det gamle våningshuset omregulert til uthus m/ boder slik at våningshuset likevel ble bevart. Det samme gjelder andre gjenstander som har naturlig tilknytning til eiendommen.


2015
Byggetillatelse til nytt våningshus med garasje og kennel ble gitt 8.1.2015.


2016–2018
Den 19.12.2016 ble det gitt byggetillatelse, og byggearbeidene ble påbegynt i januar 2017.
Innflytting fant sted i april 2018. Det ble bygget opp en kennel dels for oppdrett og losjering av egne hunder, men kennelen tar også imot hunder fra andre for oppstalling.


2020
Under pandemien i 2020 ble det blant annet ført digitale rettsaker fra Skjesetødegården.


2022
I 2022 ble det oppstartet slaktegrisproduksjon på garden.


2023
Driftsbygningen ble ferdig restaurert i 2023 med nye vinduer og ny ytterpanel. Jordveiene er holdt ved like og forpaktet bort.


39/2 Vestre Løvlien og 39/5 Skjesetødegården ble en eiendom med navnet Skjesetødegården ved sammenføyningen i 24.9.2005.  

Kilder

  • Gammel grunnbok (Digitalarkivet)
  • Elektronisk grunnbok
  • Hamar kommunes WebMatrikkel
  • Muntlig kilde: Solveig Lindby-Aas, 2024, nabo til Skjesetødegården
  • Nåværende eier: Knut Arne Holthe

Eksterne kilder


Vang historielag Hedmark logo.JPG Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag.

Se også: Om prosjektetMatrikkelgarder