Viggja
Kirkene
På Viggja har det stått to historisk kjente kirker. Den første var trolig ei høgendekirke for lendemannsætta på slutten av 1000-tallet, og var ei lita stavkirke som det tok tre menn tre dager å rive i 1666. Kirka som ble bygd og tatt i bruk i 1667 sto til den ble revet i 1857. Denne var en Y-formet korskirke i bordkledt tømmer, en kirketype som var populær da den ble bygd. Begge var «annexkirker» under Byneset prestegjeld. De som soknet til kirka på Viggja kom fra Nervika på Orkedalsøra, Geitastrand, Børsa og helt opp til Myrin ved Laugen. Kirkegarden med graver var avgrensa av veien fra sjøen og opp gjennom datidas fellestun/klyngetun i øst, jordbruksområdene i sør, skråninga i vest og den gamle kongeveien som gikk langs fjæra i nord.
«Klosterbu`n»
I tillegg er det spor i grunnen etter en stor steinbygning med en grunnflate på ca 11x12 m. Kjellermurene til denne bygninga var iflg nedskrevne kilder godt synlig over bakken i siste halvdel av 1800-tallet, og murrester befant seg delvis under den siste kirka. På folkemunne i bygda ble restene langt inn på 1900-tallet kalt «Klosterbu`n». Kjelleren ble på nytt påvist ved georadar i 2020. Rundt disse murrestene lå det store mengder bygningsstein som først ble fjernet og brukt i grunnmurer i fjøs og bolighus ved utskiftinga i 1860-80-åra. Historikere og arkeologer mener denne bygninga var et høgt tårn, et kastell som trolig ble bygd av lendmannsætta og tilhørte klosteret på Munkholmen utafor Trondheim.
Holm kloster
Garden Vigg var klosterets hovedgard etter at lendmannen Sigurd Ullstreng donerte store verdier i form av jord og garder til gjennopprettelse av klosteret rundt 1100. Det er bevart to dokumenter skrevet på Viggja og signert av abbed Grim i hhv 1319 og 1320. Munkene hadde trolig Viggja som oppholdssted både før og etter klosterbrannen i 1317.
Arkeologisk funn
Rundt kirkegarden er det gjort betydelige funn av gjenstander helt tilbake til vikingetida; sverd, økser, spyd, spenner, utenlandske mynter… Disse funnene støtter opp om Viggja som et viktig økonomisk knutepunkt og maktsenter på denne tida.
Bautasteinen
Bautasteinen over Viggjaætta ble reist av bygdas ungdomslag 17. mai 1896. Innskrifta på østsida forteller i kronologisk orden om medlemmene av lendmannsætta på Viggja som levde her på 1000-tallet. Vestsida beskriver landnåmsmennene som reiste herfra til Island i siste halvdel av 800-tallet.
"Havna"
Vest for den gamle kirkegarden renner Viggjaelva. Der parken ble anlagt tidlig på 1950-tallet, danna elva fram til da et naturlig basseng med ei lita øy. Dette er trolig restene etter lendmannsættas og middelalderens havn. Innsegling og rolige forhold var mulig med et havnivå 4-5 meter høyere enn dagens.
Kilder
Viggja. Fra maktsenrum og kirkested til moderne bygdesamfunn.