Villuppaaddu
Villuppaaddu (tamil: வில்லுப்பாட்டு) er en tradisjonell musikk- og fortellerkunstform fra Tamil Nadu og Eelam. Forestillingen inkluderer bruk av en enkel bue (vil), som er trukket over en metallsnor for å lage musikk, mens historiefortelling, sanger og dialoger utføres av artistene. Villuppaaddu er en av de mest særpregete formene for tamilsk folkekunst. En Villuppaaddu-forestilling har vanligvis minst fem til seks utøvere. Blant dem er det hovedsangeren som leder forestillingen. En annen viktig utøver synger etter leder, og akkompagnerende musikere spiller forskjellige instrumenter.
Disse forestillingene inkluderer muntlig fremføring av gamle myter, legender, tempelhistorier, historier om landsbyens guddommer og andre fortellinger.
Villuppaaddu i Norge
I Norge kan Villuppaaddu-forestillinger arrangeres på ulike måter, avhengig av tilgjengeligheten av artister og interesserte publikum.
Lokale tamilske foreninger i Norge kan arrangere Villuppaaddu-forestillinger. Slike organisasjoner arrangerer ofte kulturelle arrangementer for å feire høytider og spesielle anledninger.
"Tamils rehabilation organisation-Norway" arrangerte Villuppaaddu-forestilling i april 2019 i Oslo.
Det antas at Villuppaaddu oppsto som en måte å oppmuntre slitne krigere på slagmarken. Krigerne ville snu buen opp ned og bruke den til å lage musikk ved hjelp av små bjeller festet til den. De sang om gamle kriger og helter for å inspirere mot og tapperhet blant krigerne. Over tid ble denne musikkformen populær og utviklet seg til den folkekunstformen vi kjenner i dag.
Instrumenter
Instrumentene brukt i Villuppaaddu-forestillinger:
- Villukkudam: En leirkrukke uten kant som spilles på forskjellige måter for å produsere lyd.
- Veesukol: En liten pinne som lederen bruker til å slå på buen og skape rytme.
- Uddukkai: Et viktig trommeinstrument som fremkaller sterke følelser i forestillingen. Det kalles også Chittudukkai på grunn av sin lille størrelse.
- Villukudam og kattai: Villukudam: En leirkrukke som fungerer som et resonanskammer når buen strykes. Kattai er pinner som brukes til å slå på krukken og produsere lyd.
- Thalam: Et instrument laget av to metallplater som slås sammen for å lage lyd, og det spiller en viktig rolle i Villuppaaddu-forestillinger.
Det primære bueinstrumentet ble kalt Villu. Det er laget av palmetre, formet til en bue med små bjeller festet til endene. Det anses som tradisjon at antall bjeller bør være oddetall, vanligvis elleve. Strengen på buen er festet til en krukke (Villukkudam), og lyden produseres ved å slå på strengen med en liten pinne.
Alle disse instrumentene brukes sammen for å skape en Villuppaaddu-forestilling. Før forestillingen starter, bryter artistene en kokosnøtt og brenner kamfer som en form for bønn. Deretter setter de seg på scenen med sine instrumenter og begynner forestillingen. Sangene synges på en uformell måte som skal appellere til publikum.
Eksempel på struktur i en Villuppaaddu-forestilling
- Åpningssang: En innledende sang for å påkalle velsignelser, for eksempel til gud, Ganesha.
- Introduksjon: Beskrivelse av guddommen eller historien som skal fremføres.
- Hyldest til læreren: Artister hyller sine lærere gjennom sang.
- Ydmykhetsdel: Artister fremfører sanger med ydmykhet og ber om tilgivelse for eventuelle feil.
- Sanger om rikdommen i landet: Sanger som fremhever rikdommen og storheten i regionen og landet.
- Historiefortelling: Hoveddelen der historiene om guddommer eller episke fortellinger fremføres.
- Avsluttende velsignelse: Sanger som velsigner publikum for deres deltakelse.
Villuppaaddu i dagens samfunn
Villuppaaddu har utviklet seg fra tradisjonelle historier til moderne vitenskapelige temaer. Tradisjonen feires fortsatt (2024) under tempelfestivaler, men på grunn av moderne utvikling og endringer i livsstil, er den i ferd med å forsvinne. Det kan derfor bli vanskelig for fremtidige generasjoner å oppleve denne kunstformen live.
Kilde:
- Villuppaaddu på tamilsk Wikipedia
- Villuppaaddu-forestilling under Tamil Mazhai 22. desember 2013, framført av Cary Tamil School på YouTube.