Vincens Lunge

Vincens Lunge (født ca. 1486, død 3. januar 1536) var en dansk adelsmann. Han var medlem av Danmarks riksråd og lensherre i Bergenhus. Lunge var gift med Margrete Nilsdotter, som var eldste datter av Niels Henrikssøn og Ingerd Ottisdotter.

Frederik II sendte Vincens Lunge til de nordafjeldske landsdelene for å få dem til å underordne seg. Norges riksråd satte strenge vilkår for hans virke i Norge, blant annet ved at de krevde at ingen som ikke var av norsk herkomst kunne sitte som lensherre i landet. De regnet også alle kongens regjeringshandlinger før hans håndfestning som ugyldige.

I 1528 tok Lunge over Nonneseter kloster ved Bergen og dets eiendommer, og utviklet dette til herregården Lungegården. Lunge fikk eiendommene som vederlag for å gi fra seg stillingene som høvedsmann på Bergenhus og stattholder i det nordenfjelske Norge til fordel for Eske Bille, og denne gaven som utgjorde tilsammen 272 gårder og gårdparter fra Sunnhordland til Nordfjord, er trolig den største som noen norsk konge har gitt til en privatperson.

En ubekreftet historie [referanse?] forteller at Lunge røvet et større parti tørrfisk fra Per Hemmingsen i Finnmark, og at han ble dømt til døden for myndighetsmisbruk for dette. Hemmingsen var erkebiskopens stedfortreder i nord, og det skal ha vært erkebiskopen selv som hjalp Lunge ut av knipen.

I 1535 holdt erkebiskop Olav Engelbrektsson et rådsmøte på Erkebispegården i Trondheim. Han hadde lagt en alternativ plan og gjennom korrespondanse fått tro på at den tyske katolske keiser Karl 5 med styrker ville komme landet til unnsetning mot de lutherske danskene og kong Christian III som var blitt konge i Danmark. Olav ville innsette den tyske greve Friedrich av Pfalz som ny norsk konge før danskekongen tok landet.

Den danske kongen sendte da alle sine menn til et julebesøk for og gjøre det klart at han skulle bli hyllet som konge i Norge og han krevde skatt. Følget tok først inn hos fru Inger på Austrått. Med i dette følget var alle de mektige danske herrer med sine fruer. Det var kansler Morten Krabbe, riksrådene Vincens Lunge, Claus Bille, Eske Bille, Erik Ugerup, biskopene Hans Reff og Mogens fra Hamar. Olav og hans menn hadde allerede før de kom bestemt seg for og ta de besøkende, legge de i jern og Vincens Lunge skulle drepes. Dette var den eneste sjanse de hadde. Det ble sagt: "når de alle nå er samlet her og vi ikke slår til, så vil Norges saga være tapt for evig tid".[trenger fotnote]

Danskene befant seg i herberger i byen. I et av disse i Kannikestredet oppholdt kansler Krabbe og biskop Reff seg sammen med Vincens Lunge. Idet nordmennene stormet rommet, stakk de andre ut bakdøra mens Vincens ble stående. Han ble her tatt av dage av et spyd satt av Christoffer Trondsson (Rustung). Den danske Nils Lykke ble også tatt av dage og røyket inne på Steinvikholmen andre juledag. Dessverre var ikke disse tiltakene til noen nytte. Det kom ikke forsterkninger fra Tyskland. Erkebiskopen tapte sine slag, ble isolert og måtte til slutt flykte landet. Det ble det siste norske riksrådsmøte.

Kilder og litteratur

• Bull, Edvard. Vincens Lunge. Utg. Steenske forl. Kristiania. 1917. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Vincens Lunge i Store norske leksikon.
• Vincens Lunge på Wikipedia på bokmål og riksmål.