Johan Piper
Johan Piper (1707–1768) førte Christianias matrikkel 1731 og ble rådmann og viseborgermester. Han hadde eiendomsforretning og en vinkjeller i rådhuset ved siden av byens fengsel. Ble en gjest for full, kunne verten rope på en vekter ute i gården og få plassert gjesten i naborommet: fyllearresten. Piper fikk oppført byens første fireetasjes bygård, kalt Pipergården i Rådhusgaten 15, fjerde etasje ble revet rundt 1780.
Han var glad i tretter og tvister. Han hadde bevilling til «ad lade sælge og udtappe saa vel viin og brændeviin samt miød og aquavitter baade til afhenting og fortæring i smaa partier for 2 skilling». Han fikk mulkt for brudd på byprivilegiene, men hevdet at han som magistratsmedlem hadde rett til å drive som han gjorde, og at politimesteren «aleene af particulaire [spesielt] had og avind [misunnelse]» hadde gått løs på ham. Men han ble dømt etter «loven og profetene» til bøter 40 lodd sølv, fem riksdaler til politikassen og åtte riksdaler for å ha fornærmet politimester Stub.
Piper ble en gang spurt om hvorfor han drev med alle disse rettssakene og trettene. «Jeg spiller ikke kort, jeg drikker ikke viin med mere som andre giøre, at trætte er min lyst, maa jeg ikke som andre have en skjødesynd.» Så ble han da også ruinert. Etter hans død var boet fallitt, og enken levde i fattigdom.
Piper eide flere løkker, nr. 86 og 87 Bislet, samt nr. 116 og 119 ved Natmandshaugen, den såkalte Bødtkerløkken, og en høylade med treskelåve oppe ved Krist kirkegård. Han forpaktet Snarøen med plikt til å holde hus og hage.
Kilde
- Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007.
- Rådhusgata i Oslo byleksikon