Vivelstad gamle skole

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Vivelstad gamle skole står på Lier Bygdetun ved Paradisbakkene i Lier. Denne historiske bygningen er en viktig del av hovedtunet på Lier Bygdetun og var den første som ble gjenreist. Den representerer det første skolehuset i bygda der elevene fikk et fast tilholdssted og som avløste omgangsskoleordningen i et stort område av ytre Lier. I nær 150 år ble det undervist i huset, som lå i Vivelstaddalen. Kullet 1957/58 var det siste før skolen ble lagt ned og elevene overført til Høvik nye skole.

Skolen er bygget i første halvdel av 1700-tallet og påbygd en del år senere. Første eier (17981807) Casper von Cappelen. Skolehus fra 1810. Ombygd i 1857. Nedlagt 1958. Gjenreist: 1996-1999

Bygningen er fra 1700 tallet

Bygningen er trolig oppført første halvdel av 1700-tallet. I en takst fra 1786 blir den karakterisert som «gammel, men beboelig». Første etasje inneholdt storstue, dagligstue, to kammer og kjøkken. Annen etasje var inndelt i fem værelser. Bygningen var bordkledd og hadde svalgang i begge etasjer. Før den kunne tas i bruk til undervisning, ble første etasje innredet med to klasserom. I etasjen over fikk læreren leilighet.

I 1857 ble annen etasje og svalgangene revet og det halvvalmede taket lagt. Slik sto bygningen fram i empirestil som også var vanlig på den tiden. Skolestue ble innredet til venstre for inngangsdøren, mens læreren disponerte resten av etasjen til bolig. I 1863 ble det på grunn av plassmangel vedtatt å bygge en sidebygning der barna i småskolen kunne få undervisning. To år etter ble den tatt i bruk. I lang tid ble den kalt «Vivelstad lærerindeskole». I 1877 kom det også opp et uthus som inneholdt leskur og vedskjul. Det brant i 1892 og ble året etter erstattet med et nytt.

Bygdas første, faste skolehus

Historien om skolebygningen starter med Caspar von Cappelen (1762-1823) som var en mektig sagbrukseier og trelasthandler på Bragernes og hadde flere eiendommer i distriktet. I Lier eide han blant andre Søndre Sandaker og Nordre Vivelstad der han drev sagbruk, mølle og teglverk.

Cappelen kjøpte Nordre Vivelstad i 1798, men tok ikke eiendommen i bruk som bolig. Senere bygde han ny hovedbygning. I 1807 ga han den gamle, som også var blitt brukt som tingstue, til opprettelse av fast skole for hovedsognet i Lier. Sammen med overdragelsen fulgte et gavebrev der han innleder med disse ordene:

«Held og velsignelse hvile over denne skole og dens lærere! Ved dette mitt gavebrev skjenker og giver jeg underskrevne Casper von Cappelen, købmand i Bragernæs, min eiende og paa min gaard i Vivelstad i Lier staaende vaaningsbygning tilligemed et ved nordre side av samme værende uthus, begge i den stand de være ved forrige eiers og beboers, fru Rabens død, til fast skoles opprettelse i Lier hovedsogn.»

I brevet uttrykte han et ønske om at bygningen skulle flyttes til Søndre Sandaker. Han ville også gi 200 riksdaler til arbeidene. Men den var gammel og i dårlig forfatning og ville bli vanskelig å flytte. Senere bestemte giveren at den kunne bli stående.

Von Cappelens giverglede stoppet ikke med denne gaven. Da bygningen ikke ble flyttet, ga han 1 mål jord til grønnsakshage for læreren og til øvingsfelt for elevene. Året etter ble det kjøpt 1 mål til, og i 1875 ytterligere utvidet med 18 mål.  

Sogneprest Thorbjørn Lechves skoleplan

I gavebrevet uttrykte von Cappelen en forventning om at sognepresten skulle lage en god plan for skolen «og som av stiftsdirektionen bliver approberet, hvorefter skolevæsenet i Lider kan bestyres». Denne forventningen oppfylte sogneprest Thorbjørn Lechve fullt ut. Planen var omfattende og detaljert utformet og inneholdt en oversikt over hvilke gårder som sognet til skolen, videre om klassedeling, fag, skoletider, eksamen, lærebøker, skolepenger og styringsform. Den var ferdig til skolestart 28. november 1810.

Etter von Cappelens bestemmelse skulle 36/40 barn tas opp av gangen. Men antallet ville ikke dekke behovet. Det ble løst på en praktisk måte: Etter undervisning i 8-12 uker skulle elevene bli avløst av en ny gruppe som besto av like mange barn. Med en slik langvarig undervisning over flere uker, ville de være bedre forberedt til å arbeide hjemme på egen hånd.   

Den første lærerinnen

Det var ikke enkelt å skaffe dugelige lærere etter at skolen var kommet i gang. Hvem som underviste barna de første årene, er ikke kjent. I 1816 ga sogneprest Lechve et tilbud til skolekommisjonen. Han var villig til å lese gratis med dem som ville undervise i skolen. Opplæringen skulle finne sted to timer lørdag og en time søndag ettermiddag, dessuten mandag og torsdag i konfirmasjonstiden. Kommisjonen gikk inn for prestens forslag. Vi kjenner ikke til hvilket omfang undervisningen fikk, men prestens tilbud viser den store interessen han hadde for folkeopplysningen.

Den første læreren som omtales i skolens protokoller, er Hans Eriksen fra Sylling. Han ble trolig ansatt i 1817 og var lærer der helt til 1855. Det tok flere år før kvinner ble ansatt i skolene i Lier. Elise Hilsen var den første lærerinnen, ansatt ved Vivelstad skole i 1865. Hun ble husket av sine elever som dyktig og samvittighetsfull. Helt til 1878 var hun den eneste lærerinnen i kommunen.

Skolestua i dag

Skolestua, slik den står i dag, ble brukt i undervisningen i storskolen (4.–7. klasse). Ved oppussingen ble det lagt vekt på at den skulle fremstår omtrent slik den var rundt 1920 med farger og inventar. Det aller meste av inventaret er det originale, men for å få et komplett antall pulter til en skoleklasse, er noen lånt fra Lågdalsmuseet. De minste pultene foran ble brukt i småskolebygningen.

I 1885 ble de første 2-mannspultene kjøpt til storskolen, trolig levert fra Sjåstad Trevarefabrikk. Kateteret er fra 1893. 

I skapet i høyre hjørne var det oppbevart apparater til undervisningen i fysikk og kjemi. Der sto også skolens baloptikon (forløperen til lysbildeapparatet), kjøpt i 1916 etter initiativ fra lærer Anton Hansen og med bidrag fra foreldrene i kretsen. Han var en fremsynt lærer som ønsket å gjøre undervisningen mer levende. Orgelet er også en gave fra foreldrene i kretsen. Kartet som viser Vivelstad krets er tegnet av Anton Hansen i 1926.

Ovnen er produsert i Asdøldalens Jernstøberi i Sylling. Det var lærerens oppgave å fyre opp tidlig om morgenen slik at rommet var varmt til undervisningen startet kl. 08.30.

I 1913 ble det lagt inn strøm i skolestua.   

Skapet bakerst i rommet inneholdt bøker fra skolebiblioteket, som var blitt etablert etter initiativ fra Knut Frøjstad (lærer i årene 1875–1912). Han fikk god hjelp i startfasen. Sogneprest Frederik Rode forærte skolen 50 bøker. Men også elevene bidro. Guttene fra sløyden på Øvre Hval ga flere gjenstander. Det samme gjorde jentene fra «Vivelstad skoles Haandgjerning for Piger». Elevenes arbeider ble solgt på auksjon, ledet av lensmannen.

Bidrag fra kommunen, private innsamlinger og inntekter fra basarer, sikret til slutt nok penger. Biblioteket startet utlånene 22. februar 1876 som det første skolebiblioteket i Lier.

Senere skrev lærer Frøjstad et brev til kammerherre Holst. Bakgrunnen var at kong Oscar II og dronningen feiret sølvbryllup, og som et ledd i markeringen ga de bøker til skolebiblioteker.

Portrettet viser Frederik Rode som var sogneprest i Lier i årene 1859–1875. Han hadde et stort engasjement for allmueskolen i bygda. I 1860-årene reiste han rundt og prøvde å få folk interessert i å bygge skolehus i de kretsene der disse manglet.

Lier historielag gjenreiser bygningen

Bygningen sto tom i mange år. I 1968 ble den gitt til Drammens Museum i forbindelse med etableringen av friluftsmuseet på Spiraltoppen. Huset ble imidlertid ikke flyttet, og Lier kommune fikk det «tilbake». I 1980-årene kom flere forslag om hva bygningen kunne brukes til. Saken sto stille i flere år. Ingen ting skjedde, og den forfalt. Da planene om Lier Bygdetun tok form, fikk Lier Historielag mulighet til å ta bygningen ned og gjenreise den på Nedre Overn.

Kilder

  • Teksten er basert på John Willy Jacobsens artikkel "Vivelstad skole". Publisert i Lier Historielags årbok «Det var den ti’» 2018.
  • Anton Hansen: Vivelstad skole 125 år 1807 – 1932. Lier Bygdetuns bibliotek (tilgjengelig digitalt på Nasjonalbiblioteket)