Volseblot

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Volseblot var et hedensk fruktbarhetsrite sentrert rundt tilbedelsen av et hestefallos. I følge et islandsk håndsskrift fra 1300-tallet, Flateyjarbok, foregikk slike ritualer i Nord-Norge1000-tallet, men var allerede da bektraktet som en arkaisk skikk.

Ritualet beskrives i en historie om kong Olav Haraldsson, som stiftet bekjentskap med volseblotet mens han kristnet de nordlige deler av landet. Først ble fallosen tatt fra slakthesten om høsten og oppbevart hos husfruen i et spesielt skrin sammen med lin og løk. Hver kveld samlet man seg så i stua, hvor fallosen ble sendt rundt bordet ved at deltagerne, som omfattet alle på gården inkludert treller, holdt den fremfor seg og utførte en rituell hilsen før de lot fallosen gå videre til nestemann. Etter at runden var gjort ble den plassert i husbondens fang og husfruen fremsa den følgende strofen: "Vokst er du Volse og tatt frem, styrket med lin og forsterket med løk; måtte mørnir motta dette offer; men du bonde, ta selv Volse til deg." Poenget med episoden er å vise kristningskongen Olav, den ender derfor med at han avbryter ritualet og kaster fallosen til en hund, før han overbeviser gårdsfolket om kristendommens overlegenhet.

Symbolikken bak volseblotet er omdiskutert, men det kan ikke være noen tvil om at det har med fruktbarhet og seksuell vitalitet å gjøre. Religionshistorikeren Folke Ström, som er opptatt av å finne likhetstrekk mellom indo-europeiske religioner, mener å observere et slektskap med et enda eldre rituale fra India. I det indiske ashvamedha-ritualet ofret man en hingst og la den under et dekke sammen med kongens gemalinne. Hun plasserte så hingstens lem i sin skjede mens prester, kvinner og unge jenter bevitnet handlingen og kom med obskøne tilrop. Prosessen ble beskrevet av en kommentator som et "coitus i ord".[1]

Beretningen om volseblotet kan kanskje forstås i sammenheng med fallossteinene som er blitt funnet over hele Skandinavia. En slik stein er blitt funnet på Nærøy i Nord-Trøndelag, 75 cm høy og nokså forseggjort. Disse steinene finnes oftest langs kysten, og stedsnavnet røper som regel et gammelt Njord-navn. Njord var blant annet en gud for fruktbarhet og sjøfart.

Referanser

  1. Ström 1961: 58

Kilder

  • Briem, Ólafur: "Falloskult" i (red.) Hødnebø, Finn: Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Gyldendal, Oslo 1967.
  • Steinsland, Gro & Sørensen, Preben Meulengracht: Menneske og makter i vikingenes verden. Universitetsforlaget 1994.
  • Ström, Folke: Nordisk hedendom. Akademiförlaget-Gumperts, Göteborg 1961.