Våre falne 1939–1945

Våre falne 1939–1945 er et minneskrift over falne nordmenn under andre verdenskrig. Regjeringen vedtok i 1945 at det skulle utgis, og det kom ut i årene 1948–1951. Hovedredaktører var Arne Ording, Gudrun Johnson Høibo og Johan Garder.

Verket er i fire bind, og inneholder biografisk informasjon om nesten 12 000 personer. Det er bilde av de fleste av de falne.

Redaksjonskomitéens arkiv er oppbevart i Riksarkivet. Materialet, hvor hovedparten utgjøres av grunnlagsmaterialet for det trykte verket, fyller 19 hyllemeter. Personopplysingene er alfabetisk ordnet etter navn. DIS-Norge har laget en søkbar indeks som er tilgjengelig for medlemmer. Verket er også lagt ut på Nettbiblioteket.

Utvalget

En typisk oppføring i Våre falne: Gårdsarbeider Bernt Børresens oppføring i bind 1.

Faksimile fra første bind av Våre falne.

Utvalgskriteriene var svært vide. Størsteparten av de som er med er det enkelt å plassere innafor begrepet «falne». Dette er soldater som falt i felttoget i 1940, krigsseilere og motstandsfolk, samt sivile ofre for krigshandlinger.

I tillegg er det noen grupper man definerte inn i utvalget, øyensynlig ut fra et prinsipp om at dersom man ikke kom hjem fra krigen, må man regnes med blant de falne – selv om det ikke direkte kan sies at man «ga sitt liv for Norge»:

• Nordmenn som døde som følge av krigshandlinger mellom september 1939 og 1940, primært sjøfolk.
• Ofre for ulykker knytta direkte til krigen, herunder ulykker i tida rett etter krigen mens soldater fortsatt var i aktiv tjeneste.
• Ofrene for holocaust.
• Personer som døde av sykdom under aktiv tjeneste, herunder krigseilere som omkom til sjøs av naturlige årsaker.

Når det gjelder ofrene for holocaust står det all ære av at man gjorde samme innsats med å finne opplysninger om familie og bilde av de falne som for de andre i boka, også for de som kom som flyktninger til Norge kort tid før krigen og som dermed hadde bare et kortvarig opphold her. Ei gruppe falt imidlertid utafor her, nemlig jødene som var tyske borgere. Alt tyder på at dette skjedde ved et uhell; de var ført som avdøde tyske borgere, og dermed havna de i bunken for «fiendens falne». At man ikke la merke til de jødiske navnene er trist, men forståelig med tanke på hvor fort dette arbeidet gikk. Personer i denne gruppa er senere omtalt i verk om holocaust, og det er lagt ned snublesteiner til minne om dem, slik at de nå også regnes med blant våre falne.

«Våre utelatte»

Som nevnt over var det noen som oppfylte alle kriterier, men som falt utenfor fordi de var tyske flyktninger. Det finnes også andre som ble utelatt av forskjellige årsaker, blant annet nordmenn som omkom i alliert tjeneste eller som krigsseilere på allierte nasjoners skip. Det kan også dukke opp personer som ble utelatt fordi deres status var uavklart da bøkene kom ut. I fjerde bind av verket er det en seksjon bakerst med personer som skulle ha vært med i et av de tre første bindene, men i åra som har gått har det kommet til noen flere.

For å bøte på dette har vi laget prosjektsida Våre utelatte, der vi kan samle opplysningene om disse personene.

Kilder og litteratur

• Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1949, bd. 1 Digital versjon på Nettbiblioteket
• Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1950, bd. 2 Digital versjon på Nettbiblioteket
• Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1950, bd. 3 Digital versjon på Nettbiblioteket
• Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1951, bd. 4 Digital versjon på Nettbiblioteket