Wilhelmine Brandt
Wilhelmine Andresine Brandt (født 25. juli 1827 i Trondheim, død 22. januar 1915 i Kristiania) regnes som Norges første fag-genealog. Hun ga ut slektstavler over en rekke norske slekter.
Slekt og familie
Hun var datter av kjøpmann og senere litterat og zoolog Peter Andreas Brandt (1792–1862) og Wilhelmine Charlotte Sigholt Lossius (1795–1879). Da hun var sju år gammel, i 1834, forlot faren familien og flytta til Brasil, der han ble boende resten av livet. Wilhelmine Brandt bodde med mora fram til hennes død, først i Trondheim og fra 1852 i Bergen.
Liv og virke
Wilhelmine Brandt ble tidlig interessert i slektsgransking, og begynte med sin egen slekt. Stamtavle over Familjerne Lossius og Brandt, med flere i samme indgiftede Slægter ble utgitt i 1863, og tok altså for seg både farens slekt Brandt og moras slekta Lossius. Hennes metode, som ble brukt i hennes første bok og videreført senere, var å ta tak i noen få slekter og så utvide slektstreet ved å tilføye inngifta slekter.
Etter at hun var i mål med egen slekt begynte hun å ta for seg andre slekter, og hun fikk raskt en spesiell interesse for slekter som det var knytta legater til. Gjennom hennes forskning ble det tydeligere hvem det var som kunne ha rett til utbetaling fra slike legater, og hun var derfor til stor hjelp for mange som ellers ville gått glipp av legatmidler. I 1866 kom ei stamtavle over slektene Ellerhusen og Gørbitz, og i 1867 en over Bergensslekta Sundt. I 1871 kom den første slekta med tilknytning til et legat, Meyer med de tilknytta slektene Hellemundt og Jordan. Hun ga i 1872 ut tabellariske oversikter over slektene Bruenech og Stabell, og over slektene Brandt, Lossius, von Munthe og Sigholt.
Hennes neste større verk kom ikke før i 1884, og omhandla Ameln, von Tangen, Flood og Sundt. Samme år kom et mindre verk om slekta Munthe.
Igjen kom en lengre pause. Hun flytta til Kristiania i 1885, og slet økonomisk. I 1893 fikk hun et statsstipend på 600 kroner i året, hvilket gjorde livet noe enklere for henne. I 1896 ga Brandt ut et lite skrift om Ludvig Holbergs testamente. I 1899 ga hun ut en plansje over slektene Falch og Angell, og i 1901 en over slektene Hammer og Benneche. I 1902 kom et skrift om baronesse Caspara von Racknitz' slekt og et om slekta Munthe.
Wilhelmine Brandts hovedverk, Slægten Benkestok, kom ut i 1904. Det ble da klart at mye av det hun hadde gitt ut tidligere var forstudier til dette. Hun tok for seg adelsslekta Benkestok, og fikk med omkring 4000 navn på etterkommere.
Selv om en del detaljer har blitt korrigert i ettertid, ettersom nye metoder har blitt utarbeida og nye kilder har blitt tilgjengelige, regnes Brandts arbeid fremdeles for å være av svært god kvallitet. Hennes etterlatte samlinger oppbevares i Riksarkivet.
Litteratur og kilder
- Wilhelmine Brandt i Historisk befolkningsregister.
- Bratberg, Terje: Wilhelmine Brandt i Norsk biografisk leksikon.
- Meyer, Ulla: Norske kvinner. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. Digital versjon på Nettbiblioteket.