Yngvar Lundh

Yngvar Lundh under et besøk ved Teknisk Museum i 2019, ved datamaskinen SAM, som var den første norskbygde transistorerte datamaskinen. Ifølge Teknisk Museum var den et svært viktig steg i retning av de maskindesignene som la grunnlag for dataeventyrene både i Norsk Data og Kongsberg Våpenfabrikk. Foto: Håkon Bergseth/Norsk Teknisk Museum

Utsnitt av Stanford University minnetavle "Birth of the Internet" fra 2005, der de tre nordmennene Dag Belsnes, Yngvar Lundh og Pål Spilling er oppført.

Tildeling av Rosingprisen 2010. Disse tre spilte en sentral rolle i utviklingen av TCP/IP, protokollen som ligger til grunn for Internett: fra venstre Dag Belsnes, Yngvar Lundh og Pål Spilling.

Yngvar Gundro Lundh (født 19. mars 1932, død 15. august 2020 i Tønsberg) var sivilingeniør og sentral pioner innen teknologiutvikling i Norge helt fra han startet på Forsvarets forskningsinstitutt - FFI sent på 1950-tallet. Hans visjoner om videreutvikling av datafunksjonalitet til nettverk førte til et samarbeid med sentrale amerikanske miljøer, som resulterte i kommunikasjonsprotokollen TCP/IP. Denne protokollen bruker vi alle i dag og kjenner som internett. Han var dermed sterkt delaktig i å bringe internett til Norge – som det første landet utenfor USA.

Bakgrunn

Yngvar Lundh bodde som barn ved Tønsberg, før familien i 1949 flyttet til Son. Etterpå bodde de på en gård i Råde, som sønnen Yngvar fikk odelsrett til.

I 1956 tok han eksamen i svakstrømteknikk ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim.

Gjesteforsker ved Massachusetts Institute of Technology

Lundh arbeidet som forsker ved FFI fra 1957 til 1984, dette er nærmere omtalt under Kjellermiljøet og internett. Han var gjesteforsker ved Massachusetts Institute of Technology i 1958 og Bell Labs i 1970. I årene 1985 til 1996 var han sjefingeniør i Televerket/Telenor og drev deretter eget konsulentselskap «Vista Telematikk».

Leder av Siffergruppen

Som leder for «siffergruppen» på Forsvarets forskningsinstitutt fikk han tidlig i gang forskning og utvikling innen datateknologi. Flere banebrytende datamaskiner ble utviklet. Dette arbeidet dannet grunnlaget for de første datamaskinene til både Norsk Data og Kongsberg Våpenfabrikk.

Digitalteknikk-gruppen ved Universitetet

Hans visjoner om at mikroelektronikk var viktig for norsk forskning og utvikling, førte ham videre til etablering av Digitalteknikk-gruppen på Institutt for informatikk (IFI) ved Universitetet i Oslo. Han ble tilknyttet instituttet som professor II i 1980. Sammen med andre på Digitalteknikk etablerte han kurs i mikroelektronikk og forfattet boken «Konstruksjon av integrerte kretser» (1983). Denne ble lagt til grunn som lærebok på kurset. Han engasjerte seg som aktiv veileder av hovedfagsstudenter og var på 1980-tallet den IFI-ansatte med flest uteksaminerte kandidater. Hans tidlige engasjement for utdanning i mikroelektronikk har vært en medvirkende årsak til at det i dag er etablert en verdensledende norsk industri innenfor mikroelektronikk.

Norges Tekniske Vitenskapsakademi

Lundh var medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi. I 2008 ble han første prisvinner av Norges Tekniske Vitenskapsakademis ærespris. Sammen med Dag Belsnes og Pål Spilling mottok han Rosings Hederspris av Dataforeningen i 2010.

Kilder

• «Yngvar Lundh», Wikipedia
• Teknisk Museum
• digi.no
• Rolf Skår muntlig kilde