Øykåsen (Gjøvik)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Våningshuset på Øykåsen.
Foto: Kai Hansen (2009)

Øykåsen, gardsnummer 52/1, er en gard i Gjøvik kommune, med adressa Dalborgvegen 200. Både Fredeng og Fjellstad er unna Øykåsen.

Skrivemåter

Øykåsen har tidligere blitt skrevet Øikjaasen og er i 1612 skrevet på den måten som kirkegods under Hunn [1]. I 1616 heter det at gården er oppryddet nylig. I matrikkelen fra 1669 står det at Øykaasen er kirkegods 11/2 hud. Sår 41/2 td. korn. Føder 14 fe, 2 hester. "En hommelhage, noget braateland og lidet rødningsland, sommerbed i hiemskogen."

Tidligste historie

Den første brukeren vi hører om er Gulbrand Hunn som også eide en del av Kopperud og Hunn. Han nevnes som bruker fra 1612. Neste bruker var kirkeverge Nils Gundersen. Han drev gården fra 1623 til omkring 1660. Enken giftet seg siden med Gunder Joensen som så overtok gårdsdriften. Vi vet at i 1657 hadde Nils Gundersen 11 fe, 3 hester, 10 sauer og 1 geit. I Vardal Bygdebok står det at Øykaasen i 1865 hadde 2 husvær dvs. 2 husmannsbruk: Øikjåsengen og Øikjaasstuen.
Det var en rekke brukere på Øykaasen fram til nåværende eierslekt kjøpte gården i 1922.(I Vardal Bygdebok, b.1, 1941 finnes en oversikt over eiere og brukere fram til 1922)

Nyere historie

I 1922 ble Øykaasen solgt til Torstein O. Kolsgård som kom fra S.Aurdal. Torsteins kone het Kristine, født Sundgaard. Sønnen, Olav Kolsgård født 1901 overtok gården i 1936. I 1944 giftet han seg med Jorunn Grimstad født 1907. De fikk datteren Ragnhild, født 1947. Ragnhild og hennes mann Per Oluf Skjørestad født 1938 i Verdal i Nord-Trøndelag, drev gården fra 1970 til 1998.

Ragnhild og Per fikk to barn: Olav, født 1970 og Mari født 1972. Datteren Mari Indergård eier nå gården. Hun giftet seg i 1997 med Ole Jonny Indergård født 1969, fra Lensvik i Sør-Trøndelag. Mari og Ole Jonny har 3 døtre: Stine, 1994, Tonje, 1996 og Frida, 1998.
På Øykaasen er det i 2009 167 da dyrket jord, 600 da skog og 10 da annet jordbruksareal. Det drives hovedsaklig kornproduksjon på gården, men eierne har i den senere tid startet med pelsdyravl. Fram til 1954 hadde man kyr på gården, og har også satset en del på svineavl.
Våningshuset på gården er bygd i 1943 og restaurert i 1992. Bryggerhuset er fra 1924 og driftsbygningen er fra 1900. Det ble bygget til et grisehus i 1977 og i 1969 fikk man bygd garasje.


Referanser

  1. T. Lauvdal, Vardal Bygdebok, bind 1, Vardal, Eget forlag 1941.