Hunn (Gjøvik)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hunn
Hunn kongeparet 1909.jpg
Kongeparet besøker den nybygde Hunn husmorskole (1909)
Først nevnt: 1334
Sted: Gjøvik sentrum
Kommune: Gjøvik
Fylke: Oppland
Gnr.: 67
Bnr: 1
Gateadresse: Hunnsvegen 27

Hunn er en tidligere storgard i Gjøvik kommune (opprinnelig Vardal), gnr. 67, bnr. 1. En stor del av det eldste byområdet i Gjøvik er bygd på tomter fra Hunn, som strakte seg til Mjøsa i øst og Hunnselva i sør. Garden har sia middelalderen vært et sentralsted for nedre del av Vardal, til dels også for et større omland. Hunn har blant annet vært kirke-, ting- og skolested. Hunnsvegen og Hunn gravlund har navn etter garden.

De siste bitene av jordvegen ble nedbygd på 1950-tallet, og i dag (2018) er det bare tingbygningen og husmorskolebygningen som står igjen på tunet. Hunn er nå tilholdssted for en barnehage og musikkskole.

Gardsnavnet

Ifølge Norske Gaardnavne har garden Hunn navn etter Hunnselva. Garden ligger like ved elvas utløp i Mjøsa. Hunnselva er et eldgammalt elvenavn som filologen Sophus Bugge antar kan ha sammenheng med fiskefangst, "ligesom det angelsaksiske Subst. hûð f., Bytte, kan være afledet af et til det gotiske hinþan, fange, svarende Verbum. Et saadant Ord kunde vel være brugt om Fiskefangst, og som Stedsnavn om et Sted, hvor der er Anledning til Fiskefangst." Også de andre Hunn-gardene i Norge, i Overhalla og Borge, er opprinnelig elvenavn.

Garddeling og sammenslåing

Etter et diplom fra 1334 var Hunn i høgmiddelalderen delt i tre garder. Her refereres det til «medalgardenum Hun». På 1600- og 1700-tallet var det derimot bare to bruk. Disse to ble i 1762 slått i hop, så den gamle navnegarden fikk ett matrikkelnummer. Dette «konsoliderte» Hunn var en av de mest verdifulle jordbrukseiendommene på Vestopplanda, og etter matrikkelrevisjonen i 1886 ble garden verdsatt til over 49 skyldmark. Da var bare Engelandsstranda (bnr. 2) fradelt. I 1904 skal Hunn fortsatt ha hatt 650 dekar fulldyrka jord. Fram til omtrent 1900 var sætra Hunnslægret en del av garden.

Hunn som sentralsted

Den åttekanta kirka på Hunn, bygd i 1818.
Foto: Hilda Julin (1870-åra)

Hunn gamle kirke er trulig det viktigste uttrykket for Hunns sentralitet. Dette var ei annekskirke i Vardal prestegjeld. Hunn eller Hunnardal kirke og sokn ble oppretta i middelalderen. Ei stavkirke sto lenge på gardstunet på Hunn, omtrent der husmorskolebygningen ble bygd i 1907. Denne ble erstatta av ei større, åttekanta kirke i 1818. Bråstad sokn ble samtidig nedlagt og lagt under Hunn. Den åttekanta kirka ble revet etter at Gjøvik kirke ble bygd i 1882. Ei ny kirke for det gamle Hunn sokn ble innvia i 1968, men nå på tomt fra garden Ås. Gravlunden på Hunn brukes fortsatt.

Ved sida av den kirkelige virksomheten brukte det offentlige også Hunn til militære formål. Eksersisplassen Hunnsmoen var i bruk fra rundt 1780 av det Biri-Vardalske dragonkompani. Moen ble på 1800-tallet brukt som skytebane. Distriktsfengselet for Vestoppland ble 1862 bygd i samme nabolag.

Hunns historie som skolested begynte i 1907, da Kristians amt bygde husmorskole her. Da skolen i 1934 flytta til Bondelia, ble bygningen overtatt av Hunn spesialskole, for barn med ulike lærevansker. Denne skolen fikk på 1950-tallet selskap av både yrkesskole og realskole/gymnas, som begge ble bygd på Hunnsjordet.

Et sjukehus for Gjøvik og omegnsbygdene hadde da alt ligget her i 30 år. Dette ble oppført i 1925.

Hunn på slutten av 1950-tallet. Jordvegen var da nesten helt nedbygd.
Foto: ukjent fotograf
Hunn i 2016.

Eiere

Husmannsplasser

  • England (nedre)
  • England (øvre)
  • Holland (nedre)
  • Holland (øvre)
  • Snikkerhagen
  • Vollbakken

Kilder og litteratur

Arkiv

Arkiv E-A-00770 ved Mjøsmuseet (avd. Eiktunet) består mest av dokumenter fra Hunn. Materialet kom til Mjøsmuseet i 2018.

Koordinater: 60.80063° N 10.67735° Ø