Eiktunet kulturhistorisk museum
(Omdirigert fra «Eiktunet kulturhistoriske museum»)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Eiktunet kulturhistorisk museum er et friluftsmuseum på Gjøvik. Siden 2006 har Eiktunet vært en del av Mjøsmuseet. Eiktunet ble grunnlagt i 1954 for å ta vare på bygninger fra Vardal og Snertingdal. Navnet Eiktunet ble valgt fordi tomta var fra den nedlagte garden Eik.
Museet har 35 bygninger fra området, fra perioden 1650 til 1850. Det er også en permanent utstilling av håndverk, og skiftende sommerutstillinger. Museet ligger i et fornminneområde med grav- og rydningsrøyser fra jernalderen.
Bygninger på friluftsmuseet
| Bygning | Bilde | Type | Fra | Tidl. kommune | Gjenreist | Beskrivelse og historikk | Som museumsbygning |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Breiskallåven | Breiskallen | Vardal (?) | 1955 | Tømmerlåve. Sto den i Søndre Breiskallen i Vestre Toten?? | |||
| Gjøvikloftet | Loft | Øvre Gjøvik | Vardal | 1955 | Tømra hus i to etasjer med åpen svalgang. Gave fra Johan Gjøvik, gjenreist i 1955 som det første huset på Eiktunet. Øvre Gjøvik var på begynnelsen av 1800-tallet et lokalt sentrum for haugianerbevegelsen, og Hans Nielsen Hauge Hauge besøkte garden flere ganger. Stabbursklokka i klokketårnet er fra garden Hunn. | ||
| Kolbergsrudsæterkoia | Seterkoie | Kolbergsrudsætra | Vardal | 1958 | Kvilerom og losji for arbeiderne på museet? | ||
| Magnusstuggustabburet | Stabbur | Magnusstuggua | Vardal | Stabbur fra Magnusstuggua, en husmannsplass under Brusveen. Navn etter Magnus Magnussen fra Hafslund, som bodde der fra 1832 til han døde i 1853. Stabburet skal opprinnelig ha stått på Bjørnsveen. Gitt til Eiktunet av O. Mustad & Søn, eieren av Brusveen. | |||
| Napstadstabburet | Stabbur | Napstad | Vardal | 1957 | Stabbur som ble gjenreist i 1957, gitt som gave av Kristian Nyjordet. | ||
| Nerbystabburet | Stabbur | Nerby | Vardal | 1977 | Stort stabbur, 90 kvadratmeter grunnflate i to etasjer. Gitt til museet av Anne Lunder. Stabburet skal opprinnelig ha stått på Berg. | ||
| Nysvestuggua | Husmannsplass | Nysvea under Solbjør | Vardal | 1963 | Gitt som gave av Sverre Braastad i 1958, ferdig oppsatt som kvennstuggu ved mølledammen fem år seinere. | Noen somre på slutten av 1960-tallet bodde museumsmedarbeider Reidar Sønsteby og kona her. | |
| Ringstadverkstedet | Blikkenslagerverksted | Ringstad under Østre Skjervum | Vardal | 1967 | Bygd av Johannes Kristiansen Ringstad (1850–1946), en av de mange blikkenslagerne i Totens fogderi. | Alt utstyret fra det opprinnelige verkstedet er satt opp, ved arrangement på museet er det omvisning og demonstrasjon av teknikker her. | |
| Sevalsbygningen | Våningshus | Seval | Vardal | Toetasjes bygning, gitt i gave av ti vardølinger med lensmann Otto Fjell i spissen. Huser fikk nye vinduer og nytt panel da det ble satt opp på Eiktunet. | Brukes som kafé for museet. Da bygningen ble satt opp, ble det innreda leilighet for en vaktmester i andre etasje. Oluf Olsen og kona Martha flytta inn i 1957. | ||
| Svartåsbygningen | Våningshus | Svartåsen | Vardal | 1955 | Toetasjes bygning som består av to deler. Gave fra Ole og Guri Landaasen. | ||
| Sæterbadstua | Badstue | Sæter | Vardal | 1958 | Gitt av Peder Sæther. Ovnen ble murt opp i 1961. | ||
| Vestbystabburet | Stabbur | Vestby | Vardal | Kan være fra 1600-tallet og er i så fall det eldste huset på Eiktunet. Gitt til museet av Rose Elisabeth og Kolbjørn Lund. | |||
| Vårnesbygningen | Våningshus | Vårnes | Vardal | 1984 | OBS! TESTBILDE. Gamlebygningen på Vårnes, gitt til Eiktunet av Eli og Ole Gihle i 1983. Opprinnelig et toetasjes hus, men annenetasjen ble ikke gjenreist på Eiktunet. Husa er oppført av lafta tømmer, og veggene er rappa. | Gjøvik Husflidslag har leid bygningen sia 1995 og har møterom, kjøkken og vevstue her. | |
| Øverbysmiua | Smie | Øverby | Vardal | Smie som tilhørte garden Øverby, fulgte museumstomta da den ble kjøpt. Det eneste huset på Eiktunet som ikke er flytta dit. | Smia har diverse utstyr og verktøy og brukes ved arrangement på Eiktunet. |
Kilder og litteratur
- Oudenstad, Halvard: Eiktunet 10 års beretning. Utg. av Vardal-Snertingdal Museumslag. 1964.
- Mjøsmuseet: Eiktunet.
- Norland, Lissie og Anne-Lise Svendsen: «Museumshistorie i Gjøvik kommune», i Årbok for Mjøsmuseet. Kapp. 2006. Digital versjon på Nettbiblioteket., s. 16-21.
- Svendsen, Anne-Lise: «Friluftsmuseet Eiktunet», i Årbok for Mjøsmuseet. Kapp. 2006. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 82-89.
- VardalHistorie: Bygninger på Eiktunet.
- Velgeren, 20. mars 1954: «Bygda og tunet», innlegg av Ludv. Skjerven. Digital versjon på Nettbiblioteket.
|
Koordinater: 60.8048234° N 10.6482911° Ø