| Om Bø i Telemark
|
| Bø er ei bygd i Midt-Telemark kommune i Telemark med om lag 6 000 innbyggjarar og eit areal på 263,1 km². Der ligg òg administrasjonssenteret i kommunen.
Sidan 1920-åra har Bø blitt eit viktig regionalt handels-, service- og skulesentrum. Staden har eit breitt tilbod av privat og offentleg tenesteyting. Universitetet i Søraust–Noreg si avdeling i Bø gjev ringverknader i næringslivet og lokalsamfunnet elles, og dei om lag 2 300 studentane på campus gjer sitt til å prege staden. Telemarkforsking i Bø er eit sjølvstendig regionalt forankra forskingsinstitutt med kundar og prosjekt over heile Noreg. Bø har òg vidaregåande skule og leirskule. Lokalavisa er Bø Blad.
Bø er eit trafikknutepunkt med stasjon på Sørlandsbanen. Fleire bussruter knytter tettstaden saman med Skien, Notodden og Seljord. Riksveg 36 går gjennom Bø med samband sørover til Grenland og E18, og vidare vestover til Seljord og E134. Fylkesveg 359 går sørover frå Bø til Lunde og Ulefoss, medan fylkesveg 360 går til Notodden over Gvarv og Akkerhaugen. Frå Bø kan ein òg køyre fylkesveg 3330 over Reshjemheia til Notodden.
Historikk og kultur
Bø museum ligg på Oterholt, og har mellom anna ei fin samling gamle hus på Kvennøya i Bøelva.
Gullbring kulturanlegg frå 1994 har symje- og idrettshall, konsert- og teatersal og kino. Telemarkshallen med innandørs fotballbane opna i 1995.
Heilt sidan Høgskulen i Bø starta opp, har Studentkroa vore ein mykje omtykt konsertarena.
Kvart år blir det arrangert to festivalar: Sommarlandsfestivalen for kor, korps og orkester og Telemarksfestivalen, som er ein internasjonal folkemusikkfestival. Telemark Sommarland er eit fritids- og badeanlegg.
På Bøhaugen ovanfor sentrum ligg Bø gamle kyrkje, truleg frå 1100-talet, og Bø nye kyrkje frå 1875.
Kjelder
Koordinater: 59.4129999° N 9.0692645° Ø Les mer ...
|
|
|
| Smakebitar fra artiklar
|
Inntrykk og tanker på julereisen hjem i 1927.Overfylt tog ut fra Oslo vestbanestasjon, masse julegjester på veg hjem til sine. Jeg plasserte kofferten min borte i en krok, og tok plass på den. Så satte toget seg i bevegelse. Langt borte over åsene i vest, kastet dagen sitt første lysskjær, mens vi kjørte forbi alle de kjente, små stasjonene utover til Sandvika. Her kommer dagen, brytende den mørke natten. En blank vinterdag med kulde ser det ut til å bli. I kupeen ved siden av har noen tatt frem en reisegrammofon, mens skjess og valser skiftes annen hver gang. Lenger borte står noen og tar juledrammen, mens i et annen hjørne står et forelsket par og småprater. Det er kanskje første juleturen de har sammen?
Jeg skulle treffe en Skiensgutt på toget, men har ennå ikke sett noe til ham. Får se på Drammen stasjon, så han får de magasinene jeg har tatt med til ham. Stakkar, det er ikke godt å være arbeidsløs, især en julaften. Jeg liker meg dog best alene. Sitte her å se på folkelivet. Det er ikke alltid man liker å prate, aller minst på veg hjem en julekvell.
"Drammen stasjon. Åtte minutter!" Konduktørens rop lyder så selvsikkert, i motsetning til alle de nervøse, påtrengende passasjerer som skal av. Jeg lister meg ut, og i fullt firsprang til restauranten. ½ øl smaker godt, mens jeg ser meg rundt etter kjente. Det er ingen å se. Begriper ikke hvor Nilsen er, kan ikke finne ham, selv om jeg går langs hele vognrekken, speidende, hutrer og fryser. Les mer …
 Jostein Nerbøvik 2001 Foto: Ragnar H. Albertsen (fødd 10. juli 1938 i Volda, død 18. mars 2004 i Oslo) var ein framståande historikar med omfattande lokal- og annan faghistorisk produksjon. Etter oppveksten i Volda studerte han historie hovudfag i Oslo og avla eksamen i 1967 med oppgåva Antiparlamentariske straumdrag i Noreg 1905-1914. Oppgåva kom ut i bokform kort tid etter.
Nerbøvik var ein av pionerane i oppbygginga av distriktshøgskulesystemet i Noreg, med tilsetting ved Telemark distriktshøgskule i Bø i Telemark i 1971. Der skreiv han òg første versjon av den læreboka som fram til 2012 var i bruk på dei fleste årsstudium (grunnfag) i historie ved norske høgskular og universitet: Norsk historie 1870-1905 (1973). Siste utgåva av denne boka kom i 1999. Medan han var i Bø engasjerte han seg i forsking og formidling av lokal- og regional historie for Telemark, m.a. gjennom boka Bønder i kamp. Bygdefolkets krisehjelp 1925-1935 (1991), som han i 1993 disputerte for graden dr.philos. med ved Universitetet i Trondheim. Les mer …
 Bø Meieri, truleg på 1940-talet. Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Bø Meieri vart stifta i 1895. Meieriet låg på Solvang i Bøgata (Bø i Telemark) 27 i Bø i Telemark.Tomta til meieriet blei skild frå Prestegarden i Bø i 1900. Den fyrste driftsbygning blei sett opp allereie då meieriet blei stifta i 1895, men denne brann i 1901. Ein ny bygning, Solvang, blei straks sett opp.
Hovudproduksjonen i Bø Meieri var mjølk og heilfeit gaudaost, men det blei også produsert smør, fløte og anna ost. Både bygningane og maskinene i meieriet blei modernisert fleire gonger. I 1931 fekk m.a. meieriet større lager og eit moderne kjølerom.
I 1927 blei meieriet forandra til andelsselskap med gardbrukarane i Bø som andelseigarar. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 8. februar 1966: Utsnitt av riksantikvar Roar Hauglids nekrolog over Halvor Vreim. (født 12. august 1894 i Bø i Telemark, død 6. februar 1966) var tømrer, arkitekt, antikvar og kulturhistoriker. Gjennom hele sitt yrkesaktive liv, først hos Norsk Folkemuseum, deretter hos Riksantikvaren, arbeidet han med dokumentasjon og bevaring av landets eldre bygningsmasse, særlig trehus. Halvor Vreim var sønn av gårdbruker Gunnar Helgeson Vreim (1874–1952) og Anne Jonsdotter Li (1872–1962), og ble gift i 1930 i Oslo med Anna Bonli (1899-1988). Les mer …
Halvor Folkestad ( 1807- 89), også kjent som Halvor Olsen Folkestad, var teolog. Han var født i Bø i Telemark, som sønn av sersjant og gårdbruker Ole Halvorsen Folkestad (1778–1864) og Asberg Augundsdatter (1785–1866). Folkestad ble cand.theol. i 1836. Etter å ha vært lærer på Karmøy, ble han i 1841 utnevnt til sogneprest i Mo i Telemark. Fra 1849 var Folkestad i 10 år sogneprest i Kviteseid og inspektør for lærerseminaret der. I 1859 etterfulgte han Magnus Brostrup Landstad som sogneprest i Fredrikshald, nå Halden. Folkestad var biskop i det nyopprettede Hamar bispedømme 1864– 87. Fra 1873 til 1887 var han også overhoffpredikant, etter å ha holdt talen ved kroningen av kong Oscar II og dronning Sophie i Trondheim 1873. Les mer …
 Bø Damefrisørsalong ble startet av frk. Mildred Gulbrandsen. Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Bø Damefrisørsalong ble startet av frk. Mildred Gulbrandsen i 1943.
Salongen lå sentralt til i samme gård som Bø Sparebank. Gulbrandsen drev salongen sammen med tre damer i faste stillinger. Salongen utførte alt i faget: Permanent, vannondulasjon, bleking, farving, olje- og øyenbrynsbehandling, hudpleie og brudepynting. Les mer … |
|
|
| Sjå òg
|
|
|
|
|
| Kategoriar for Bø i Telemark
|
|
|
|
|
| Andre artiklar
|
|
|
|
|
|
