Forside:Gjøvik kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Gjøvik kommune
0502 Gjovik komm.png
Gjøvik er en kommune i Innlandet. Den grenser mot Lillehammer i nord, Østre Toten og Vestre Toten i sør og Søndre Land og Nordre Land i vest. Mot øst ligger Mjøsa, med Ringsaker på den andre siden.

Dagens kommune ble opprettet i 1964 da Gjøvik by ble slått sammen med Biri, Snertingdal og Vardal. I både 1921 og 1955 hadde det opprinnelige kjøpstadsområdet blitt utvida med større arealer fra Vardal.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Augusta Mjøen som ung. Bildet henger på Gjøvik gård.

Ingeborg Augusta Mjøen (født 1834Oppdal, død 1924 på Gjøvik gård) var husfrue i over 60 år på Gjøvik gård. Hun ble gift med statsagronom/brukseier Niels Hansen (1824-1904) i 1857, de bodde fire år på Haugsrud i Romedal før de flyttet til Nedre Gjøvik, som gården het opprinnelig. De fikk sju barn, deriblant Jon Alfred Mjøen, Inga Volckmar, Alf Mjøen og Reidar Mjøen. Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk og teater var en viktig del av tilværelsen. Alle barna var musikalske. Augusta var husfrue og en elsket mor og bestemor.

Augusta var datter av lensmann Jon Mjøen og Helene Schøien og vokste opp på Oppdal. 15 år gammel fikk hun reise til fru Lindemanns privatskole, seinere kalt Meyers privatskole, i Davik i Nordfjord. Hun var der i ett år og fikk undervisning i blant annet regning, geografi og historie, før hun ble konfirmert høsten 1850. Så fikk hun ett og et halvt år i Christiania for «at gaa videre i Sprog og Musik», som hun sier det selv i sine erindringer. Hun fikk undervisning i fransk og tysk av professor Athmer og sang og piano av hans kone og svigerinne, forteller hun. I Christiania møtte hun igjen sin barndoms lekekamerat og slektning, Bjørnstjerne Bjørnson. Han var søskenbarn av hennes mor og de hadde vært ofte sammen som barn. I Christiania gikk de i teater og besøkte slektninger som tanta Maren Spindler og familien Nordraak, Bjørnsons familie. Da Augusta begeistret skrev til faren sin at hun ble invitert til å prøvelese for teaterdirektør Carl Borgaard, ble Christiania-oppholdet brått avsluttet. Faren var redd hun skulle gå til scenen.   Les mer …

Storgata 1 (Østbyegården), oppført 1898 av fabrikkeier Anders Østbye.
Foto: Mahlum

Storgata er den historiske hovedgata i Gjøvik. Den strekker seg fra Jernbanetorvet i øst og løper gjennom bysentrum fra øst til vest før den skifter navn til Raufossvegen ved Brusveen.

Gata ble anlagt i 1855, som første etappe av den nye hovedvegen til Odnes. Alt før 1860 hadde de to handelsmennene H. B. Falk og H. Skattum etablert seg her (i henholdsvis Storgata 3 og 23). I disse to gårdene skulle gjennom fire generasjoner Gjøviks ledende handelshus ha tilhold. Plassen ved Falks gård, Falkehjørnet, ble regna som Gjøviks absolutte sentrum i flere tiår. Her kryssa Storgata Trondhjemsvegen. De øvrige tomtene i Storgata ble bebygd i tiåra fram til 1900, i hovedsak med enkle trehus. Gata ble hovedgata for handel, men her var det også flere kafeer, hoteller og håndverksbedrifter. Håndverkerne hadde verksted i bakgården og utsalg mot gata.

Storgata ca. 1910.
Mobilstasjonen i Gullsmedsvingen (ukjent fotograf, ca. 1960?).
Gata ble opprinnelig kalt Chausseen, da den som nevnt var en del av hovedvegen mot Odnes. Bl.a. i 1875-folketellinga sies det om gårdene her at de ligger «ved Chausseen». I 1901 vedtok bystyret Storgata som offisielt gatenavn.

Storgata går nesten snorrett og med liten stigning fra Jernbanetorvet fram til den såkalte Gullsmedsvingen. Her, i Storgata 33, holdt gullsmed Jens Evensen til fra 1860 til 1880. Herfra slynger gata seg oppover i terrenget. Den neste svingen, der Niels Ødegaards gate nå greiner av, ble før kalt Potetbusvingen etter potetbua på Holmen Brænderi.

Øverst i Storgata, ovafor det egentlige sentrum i Gjøvik, ble bydelen Briskebyen bygd opp i åra før 1865. De fleste husa i Briskebyen ble revet mellom 1960 og 1970. I denne perioden starta også ei sanering av den nedre delen av Storgata. Mange av de gjenværende gårdene, bl.a. Skattumsgården, strøk med i branner. På rivings- og branntomtene kom det opp moderne forretningsgårder.   Les mer …

Toten Cellulose i Hunndalen ca. 1910.

Toten Cellulose (lokalt bare Cellulosen) var en cellulosefabrikk i Hunndalen i Gjøvik kommune, før 1964 i Vardal kommune. Cellulosefabrikken var ei videreføring av Gjøvik Træsliberi og Gjøvik Cellulosefabrikk, etablert i henholdsvis 1872 og 1886. Disse treforedlingsbedriftene hadde en stor del av æra for framveksten av tettstedet Hunndalen på slutten av 1800-tallet. Fram til nedlegginga i 1981 var cellulosefabrikken stedets største arbeidsplass.

Toten Celluloses innflytelse på landskap og transportlinjer, særlig på grunn av det store råstoffbehovet, strakte seg imidlertid langt ut over Hunndalen. Som stor oppkjøper av trevirke bidrog fabrikken og dens forgjengere til at mye av skogen i Toten-området ble uthogd.[1] Tømmeret ble frakta med en visuelt dominerende taubane fra Mjøsa til Hunndalen, og kalk til bleking av cellulosen ble transportert på Kalkvegen bygd spesielt for transporten til Cellulosen.   Les mer …

Kristian Nyjordet.

Kristian Nyjordet (født 25. juli 1858Nyjordet i Vardal, død 13. januar 1927) var blikkenslager og ordfører i Vardal fra 1922 til 1925. Nyjordet representerte Bondepartiet.

I Vardal bygdebok 3 karakteriseres han som en driftig mann, som klatra økonomisk og sosialt: «Han arbeidet sig op fra å kalle ingenting til å bli velstandsmann.» Nyjordets blikkenslagerverksted ble etter hvert et av de største i distriktet, og den økonomiske framgangen gjorde at han fikk midler til å kjøpe garden Napstad.

Denne biografien bygger i hovedsak på oldebarnet Anne-Lise Svendsens artikkel om Nyjordet i Årbok for Gjøvik - Tverrdalene, nr. 30, 2014, men kan fritt utbygges og redigeres. I innledningen skriver Svendsen: «Som etterkommer etter denne mannen, min oldefar, er det naturlig å skrive litt om historien til en slektning som jeg aldri traff, men som ble omtalt i familien med respekt».   Les mer …

Anders Jørgensen Veum
Foto: Ukjent
Anders Jørgensen Veum (fødd 1836 på Kvasjord i Fyresdal, død 1932 på Bekkelagshøgda i Aker) var utdanna lærar og telegrafist, men var særleg kjent for det allsidige samfunnsengasjementet sitt. Frå 1877 til 1883 representerte han Kristians amtStortinget. Veum flytta fleire gonger, og han gjorde seg gjeldande over alt kor han kom. Gjøvik, Lillestrøm og heimbygda Fyresdal er blant stadene Veum virka. Han var dessutan ein av Landmandsforbundets grunnleggjarar i 1896. Privatarkivet til Veum finst i Riksarkivet.   Les mer …

Siggeruds gate på Gjøvik.

Anton Evensen Siggerud (født 1845 i Eidsvoll, død 30. oktober 1899 på Gjøvik) var stasjonsmester på jernbanens brygge på Gjøvik. I bydelen Bakken i Gjøvik ligger Siggeruds gate, en villagate som strekker seg over to kvartaler, sørover fra Hunnsvegen til Bassengvegen. Noen har kanskje spurt seg: «Hvem var denne Siggerud?»

Sommeren 2000 kom det inn til Opplandsarkivets avdeling i Gjøvik ei kasse med arkivsaker, usedvanlig skitten og støvete var den. Under restaureringsarbeider var den funnet på loftet i Haugomgården, Hunnsvegen 3. Da det meste av støvet var fjernet, viste det seg at kassa antagelig hadde stått på loftet i omtrent hundre år. Da medarbeiderne på arkivet leste noen av papirene, viste det seg at innholdet kunne fortelle noe om hvem Siggerud på gateskiltet var.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Gjøvik kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler


  1. Dalin 1980, s. 67. Dalin baserer seg på amtmannens femårsberetninger. I beretningen for perioden 1886-90 heter det at mye av skogen i Totens Fogderi er hogd ned, og i neste femårsperiode hadde det også begynt å gå nedover med de mindre dimensjonene.