Bli med på dugnaden med å koordinatfeste artikler og bilder på Lokalhistoriewiki!

Forside:Bydel Grorud

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjø

Om Bydel Grorud
Rødtvet kirke, kors på sørvegg. Foto: Chell Hill 2007.

Bydel Grorud ligger nordøst i Oslo og grenser til Lillomarka, Stovner, Alna og Bjerke bydeler. Bydelen har rundt 25 000 innbyggere, hvorav omtrent 34 % med bakgrunn fra ikke-vestlige land. Andelen barn og unge er stor og økende, siden området tiltrekker seg barnefamilier som ønsker nærhet til Marka og billigere boligpriser enn i mer sentrumsnære strøk. Grorud bydel består av strøkene Ammerud, Grorud, Kalbakken, Rødtvet, Nordtvet og Romsås. Bebyggelsen er sammensatt, med atriumhus og høyblokker på Ammerud, villastrøk mot Lillomarka, og både lave og høye blokker rundt småhus og gamle gårder. Særlig preges området av blokkene som ble bygget i 1950- og 60-åra. I bunnen av dalen, øst i bydelen, ligger Grorud jernbanestasjon anlagt 1854, og variert næringsvirksomhet. Lenger vest ligger Grorud T-banestasjon. I bydelen ligger blant annet Grorud og Rødtvet kirker og Norsk Hindu Kultursenter. Skoler i bydelen er Nordtvet, Rødtvet, Ammerud, Tiurleiken og Grorud grunnskoler, Apalløkka, Bjøråsen og Groruddalen ungdomsskoler.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Våningshuset på Øvre Grorud gård, nå Grorudv. 13.
Foto: Stig Rune Pedersen
Grorud, gnr. 94 i nåværende Oslo kommune, er en matrikkelgård i tidligere Aker herred, Østre Aker sogn. Den eksisterer ikke lenger som gardsbruk, men utgjør nå en del av strøket eller drabantbyen Grorud i Oslo. Arealet, der det iallfall fram til 1960-åra fremdeles fantes jorder og havnehager, er nå dominert av boligblokker, industri og annen næringsvirksomhet, med små eldre villastrøk innimellom. Gården har gitt navn blant annet til Bydel Grorud, Groruddalen, Grorud kirke og en rekke andre steds- og institusjonnavn. Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94 bnr. 196) ligger i dag i Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården. Grorud har en historie som strekker seg langt tilbake i middelalderen. Den eide store områder, og lå ved Gamle Trondheimsvei, sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo. Fram til 1828 var Grorud leilendingsgård. Men i perioder ble hele eller deler av matrikkelgården drevet for eiernes egen regning som avlsgård. Eierne var fram til 1679 kirken/kongen, deretter borgere og embetsmenn i Oslo/Christiania.   Les mer …

Romsås kirke i 2003.
Foto: Gjertrud Øvland
Romsåsbyen ligger nordøst i Groruddalen og er en drabantby med om lag 7.000 innbyggere. Den sto ferdigbygd midt på 1970-tallet. I Romsåsbyen er det 6 borettslag. Disse ligger spredt rundt på området innenfor ringveien. Ringveien danner en naturlig grense mot Lillomarka i nord, og mot Trondheimsveien i sør. Innenfor ringveien er det bilfritt. Tanken bak det bilfrie boligmiljøet, kombinert med store og flotte grøntområder, var ikke minst at Romsås skulle bli et fint oppvekstområde for barn og unge. Langs gangveiene som går gjennom Romsåsbyen finnes Romsås kirke. Den er tegnet av arkitekt Arne Sæther, og sto ferdig i 1995. Man kan også finne et 100 år gammelt «helleristningsfelt» som består av arbeidstegninger, laget av lokale steinhuggere mens de ventet på at byggingen av Grorud kirke skulle komme i gang. Videre finnes Humleby friområde med kunstgressbane, den idylliske badeplassen Svarttjern og Romsli allaktivitetshus, som er et sosialt og kulturelt møtested for hele befolkningen på Romsås. Her holder blant annet Romsås Fritidssenter og Romsås Barnefilmklubb til. Lillomarka ligger også rett i nærheta, og det går turvei opp til Røverkollen med gravrøyser, utkikkstårn og en unik flora, og skogsvei til Steinbruvann, som er en flott badeplass. Det er også etablert en natur- og kultursti i Bånkallia. Stien strekker seg fra øvre del av Romsåsbyen og ned til Bånkall gård. Bånkallia har et rikt dyre- og fugleliv, og en rekke kulturminner. Underveis er det plassert plakater med informasjon om det man kan se og oppleve i naturen, og om kulturminnene.   Les mer …

Schanches gartneri i Kakkelovnskroken, Veitvet gård i bakgrunnen. Cirka 1960.
Rødtvet er et strøk i Bydel Grorud i Oslo. Det omfatter bebyggelsen nord og nordvest for T-banen og motorveien ved Rødtvet T-banestasjon, øst for Årvollåsen. Navnet har strøket etter Rødtvet gård, gårdsnummer 90/1, som i dag har adresse Rødtvetveien 14. Første ledd har uviss opprinnelse, mens -tvet kommer av norrønt þveit, som betyr «lite jordstykke». Gården er kjent fra middelalderen, og i et brev fra 1425 som er omtalt i Akershusregisteret, lå gården under klosteret på Hovedøya. Rødtvet var en av de helt få gårdene som var i drift på 1400-tallet, etter Svartedauden hadde lagt store deler av Groruddalen øde. Etter reformasjonen ble gården krongods, og i 1663 ble den solgt til biskop Henning Stockfleth. Våningshuset som står i dag er bygget av Anders Sørli i empirestil i 1825. Gårdene Bredtvet, Rødtvet og Øvre og Nedre Kalbakken har i følge Kari Rognstad en lang felles historie. De to første ligger på nedsiden av Trondheimsveien, mens de to siste ligger på oversiden. Øvre Kalbakken ble utskilt fra Rødtvet 1780 og har gårdsnummeret felles - nummer 90. Bruksnummeret til Øvre Kalbakken ble da 2. På Rødtvet har det vært drevet mange slags småindustri, både i tilknytning til gården og ellers. Fra 1835 lå det teglverk her, dessuten har det vært steinindustri, kakkelovnfabrikk og pottemakeri i området (jamfør gatenavnet Kakkelovnskroken). Fra 1960-årene bygget Selvaag og andre boligblokker på Rødtvet, både virkelig høye blokker (12 etasjer) og lavblokkbebyggelse.   Les mer …

Gudebilde i Sivasubramanyar Alayam
Norsk Hindu Kultursenter er en organisasjon som samler hinduer med tamilsk bakgrunn i Oslo-området. Tempelet som er viet til Shiva, åpnet i 1998 i leide lokaler i trykkeriet bak Rødtvet kirke. Rundt 200 mennesker besøker tempelet på jevnlig basis, og organisasjonen har over 2000 medlemmer. I 2009 ble tempelet valgt ut som "ukens kulturminne" av Kulturminneåret 2009. På sensommeren arrangeres hvert år Thiruvila, tempelfestivalen, som tiltrekker seg flere tusen hinduer fra både Norge og utlandet.   Les mer …

Eksterne ressurser
Forside:Bydel Grorud/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Bydel Grorud
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
 
Mest lest
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy