 Ólafia Jóhannsdóttir Foto: Det Hvite Bånd 100 år i Norge, 1989 (født 22. oktober 1863 i Nedre Mosfell på Island, død 21. juni 1924 i Kristiania) var en islandsk sosialarbeider og kvinnesaksforskjemper som innvandra til Norge i 1900-åra og ble helt sentral for utviklinga av helsetjenester og andre tilbud til fattige og utstøtte i samfunnet. Hun er særlig kjent for sitt arbeid i slummen på Grønland og Vaterland i Oslo, hvor hun er hedra med en byste i Vaterlandsparken og gatenavnet Olafiagangen. Ólafia var datter av sokneprest Jóhann Knútur Benediktsson og Ragnheiður Sveinsdóttir. Hun vokste opp hos tanta Torbjørg Sveinsdóttir (morens søster), som var leder av den islandske kvinnesaksforeninga, og onkelen Benedikt Sveinsson som var alltingspresident. Hun ble tidlig påvirka til å bli politisk aktiv med sterke meninger. Ólafia utdanna seg til lærer, og planla å starte en folkehøyskole. I 1892 reiste hun til Askov folkehøiskole i Danmark, hvor hun kom i kontakt med grundtvigianismen og ble sterkt påvirka av den. Les mer …
 Melkeforretninga på bildet var fortsatt i Aagot Aanebys eie da dette bildet ble tatt i 1950. Foto: Ukjent/Arbark (1878-1968), født Aagot Nielsen, var butikkinnehaver i Oslo. Hun drev melkehandel i Urtegata 36, og satt også i styret til Frihandlernes engrosforretning A/S. Selv om hun hadde lang erfaring med butikkdrift, er det sannsynlig at melkehandelen var den første butikken hun drev helt på egenhånd, uten en mann eller svigermor som tok del i drifta. Hun ble også del av et nettverk av frihandlere, og i 1938 var hun innvalgt i styret i Frihandlernes engrosforretning A/S. Sammen med henne i styret satt formannen Ivan Nygaard (Thygesonsgt 12), Thorvald Andersen (Bjergstien 8), Sigrid Nilsen (Hansteensgt 15) og Odvar Grimstad (Rathkesgate 6). Les mer …
 Brakkeleiren fotografert i forbindelse med befaring i 1956. (1956) Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya var den største interneringsleiren for kvinner som ble mistenkt for å ha hatt sosial og seksuell omgang med tyske soldater under den tyske okkupasjonen av Norge.
Leiren ble opprettet på Hovedøya i den fraflyttede brakkeleiren etter tyske soldater 1. oktober 1945 og lagt ned i april 1946. Rundt halvparten av de internerte oppga Oslo som sin hjemadresse. De øvrige var enten tilreisende eller blitt overført fra andre, lokale leire etter hvert som de ble lagt ned. Mange ble også internerte fordi de etter krigens slutt oppholdt seg ved, og var på ulovlige besøk i oppsamlingsleirene for tyske soldater som ventet på hjemsendelse. Dette pågikk i nesten et år etter krigens slutt, til tross for at disse jentene på dette tidspunktet ikke hadde noe beskyttelsesbehov. Les mer …
 Synnøve Finden (foran) fotografert sammen med partneren Pernille Holmen i deres hjem i Arilds vei 1 på Kjelsås i Aker. Bildet er sannsynligvis tatt på 1930-tallet. Foto: Esther Langberg/Oslo Museum. Synnøve Finden (født 7. desember 1883 på gården Finden i Vik kommune i Sogn og Fjordane, død 6. januar 1957 i Oslo) var meierske, grunnlegger av meieribedriften som fortsatt bærer hennes navn.
Les mer …
 Familieselskap på Øver-Kallrustad, en sommerdag rundt 1915. Bakerst er Otto Fodstad, med skjegg. Foran han sitter kona Johanne. (født 18. mai 1849 i Østre Toten, død 19. februar 1919 i Kristiania) var landhandler og agent. Han dreiv på 1880-tallet landhandleriet Frydenlund i Østre Toten, men seinere var han manufakturagent i Kristiania. Fodstad var en av de mange fra bygdene nord og øst for hovedstaden som flytta til byen på slutten av 1800-tallet. I 1900 hadde Fodstad den beskjedne tittelen «regningsbud» for en Aksel Olsen, men han slo seg snart noe opp og ble agent. I 1904 var han agent for «Küenholdt», i 1906 for « Brødr. Dobloug», og i 1910-folketellinga er han titulert som «manufakturagent». Familien bodde først i Vålerenggata 3, men rundt 1905 flytta de til Schweigaards gate 58 i Gamlebyen. Etter 1910-folketellinga bodde de i 3. etasje i en «sidebygning». Les mer …
 Baron Cederströms fly i lufta over Etterstadsletta 14. oktober 1910. (1910) Den første flyturen i Norge ble foretatt av den svenske adelsmannen baron Carl Cederström. Det skjedde 14. oktober 1910 da han tok av fra Etterstadsletta ved Kristiania. Flyet, da kalt et «aeroplan», var av typen Bleriot XI monoplan, og det hadde en 50 hestekrefters stjernemotor. Fra Etterstadsletta fløy han rundt Hovedøya, og landet etter 23 minutter under en enorm jubel fra omkring 30 000 tilskuere.
Cederström hadde flere flyoppvisninger her fram til den 24. oktober, men denne dagen gikk det galt. Da flyet skulle ta av, pløyde det ene hjulet seg ned i den bløte bakken, og flyet tok retning mot tilskuerne. To av tilskuerne ble skadet, skroget brakk tvers av og flere vitale deler på flyet ble ødelagt. Les mer … | 
