Forside:Frogn kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Follo • Asker og Bærum • Romerike
Vestby • Ski • Ås • Frogn • Nesodden • Oppegård

Om Frogn kommune
0215 Frogn komm.png
Frogn kommune er en av Follokommunene i Akershus. Den grenser til Nesodden, Ås og Vestby. Administrasjonssenteret er Drøbak, som inntil 1962 var en egen bykommune. Kommunen er landskjent som stedet hvor kanonene på Oscarsborg festning senket det tyske skipet «Blücher» den 9. april 1940. I senere år har Drøbak også blitt kjent for noe langt fredeligere, nemlig Julehuset i Drøbak med julenissens postkontor.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Ordfører Kristian Horgen

Kristian Horgen (født 11. juni 1886 i Frogn kommune, død 24. oktober 1977) var en borgerlig politiker og ordfører i Oppegård kommune i 1929-31. Han satt i kommunestyret i Oppegård i årene 1928-40. Horgen kjøpte gården Øvre Sætre i 1918, etter å ha forpaktet Store Stabekk i Bærum.

Horgen var sønn av dampskipsmaskinist Aksel Horgen og Elise. Familien bodde noen år i Frogn, før de flyttet til nabokommunen Ås, der de ble registrert ved folketellinga i 1900.   Les mer …

Eriksen etter andre verdenskrig, antagelig i 1946
Foto: Ukjent
Birger Eriksen (født 17. november 1875 i Flakstad kommune, død 16. juli 1958) var oberst og kommandant på Oscarsborg festning under angrepet på Norge den 9. april 1940. Eriksen ledet selv ildgivningen fra hovedbatteriet mot «Blücher», som sank etter å ha blitt truffet av flere granater og torpedoer. Gjennom sin resolutte handling, i en situasjon hvor det var uklart om regjeringen ønsket å yte motstand eller ikke, sørget Eriksen for at konge, regjering og Stortinget fikk tid til å flykte fra Oslo. Eriksen gikk Krigsskolen og militær høyskole. Etter dette gikk han inn i Kystartilleriet, og i 1905 ble han batterisjef på Oscarsborg, med kapteins grad. Han fortsatte å stige i gradene, og var adjutant for Kystartilleriets sjef, sjef for Agdenes festninger og fra 1931 til 1933 sjef for Bergen befestninger. I 1933 ble han utnevnt til kommandant for Oscarsborg. Da Eriksen fikk vite at en gruppe skip av ukjent nasjonalitet var på vei innover Oslofjorden hadde det ikke kommet noen klar ordre om hvordan han skulle forholde seg til dem.   Les mer …

Bunnefjorden sett fra Svartskog i Oppegård kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Bunnefjorden er en arm av Oslofjorden og strekker seg fra øyene utenfor Oslo havn i nord, bl.a. Ormøya, Malmøya og Rambergøya og sørover i 20 km lengde. På østsiden av fjorden ligger bydelene Nordstrand og Søndre Nordstrand i Oslo inntil fjorden med badestedene Katten, Fiskevollen og Hvervenbukta. Ljanskollen, 83 meter over havet, ligger også ved Bunnefjordens østbredde. Oppegård kommunes grense mot fjorden går ved Gjersjøelvas utløp i Bunnefjorden og innover til Breivoll og Nesset i Ås kommune og Knardal i Frogn kommune lengst sør i fjordarmen. I Oppegård er det flere populære badeplasser, bl.a. Bestemorstranda, Ingierstrand bad og Bekkensten og andre steder på Svartskog.   Les mer …

Hovedbygningen på Haslum
Foto: Ronny Hansen
Haslum i Frogn, Akershus gnr. 51 nevnes for første gang i en skriftlig kilde i 1405, men er eldre. I følge Frogn bygdebok fant den første bosetningen her trolig sted i eldre jernalder. I veien ned fra husene er en steinøks funnet.

Ved utgravinger i 2010 er det funnet spor[1] etter Traktbeger-kulturen[2].

Gården har fått sitt navn etter elven Hasla (i 2009 Haslumbekken) og i Nesodden ligger en gård med et beslektet navn, Hasle. Haslum hadde sag i elven fra senest ca. 1600, og før 1758 ble et et lite kvernbruk satt opp. Dette var i drift til en gang etter 1829. Gårdens hovedbygning ble oppført i begynnelsen av 1720-årene av Tøger Eriksen Grønn.   Les mer …

«Blücher» i 1939
Foto: A. Klein

«Blücher» var en tysk slagkrysser som ble sjøsatt 8. juni 1937 og senket ved Oscarsborg festning i Drøbaksundet under angrepet på Norge den 9. april 1940. Skipet var da flaggskip for invasjonsgruppen som skulle innta Oslo, og senkningen medførte store forsinkelser og ga dermed konge, regjering og Storting en mulighet til å komme seg ut av byen.

Kl. 0421 den 9. april var «Blücher» på skuddhold fra Oscarsborg, som ligger på en holme der Oslofjorden er som trangest. Sikteutstyret på festningen fungerte ikke som det skulle, men festningskommandant Birger Eriksen kjente alle skjær og holmer, og bedømte avstanden riktig. Festningen hadde tre 28 cm kanoner fra Krupp, som hadde blitt stilt opp i 1893. To av dem, «Moses» og «Aron», var bemannet, mens det ikke fantes nok trente mannskaper til å betjene «Josva». Eriksen ventet til skipene var så nær at treffsikkerheten var svært god i mørket. Antagelig ga han ordren om å åpne ild på en avstand av omkring 1600 til 1800 meter.

Den første granaten traff Haupt-Fla-Einsatzstand ved stridsmasten over broen, og startet en brann som strakk seg helt til formasten. Like etter traff neste granat nær flyhangaren, og enda en brann brøt ut. De gamle kanonene på Oscarsborg tok tid å lade om, og mannskapene var rekrutter med lite trening, så man fikk bare avfyrt disse skuddene. «Josva» var ladd, men mannskapene fikk ikke siktet den inn i tide.   Les mer …

Utsikt fra Drøbak og nordover, med Håøya til venstre
(1880-1910)
Drøbaksundet er fjordområdet mellom Drøbak og Hurum, der Oslofjorden er på sitt smaleste. Sundet utgjør skillet mellom indre og ytre Oslofjord. Håøya og Kaholmene ligger i sundet, og snevrer det kraftig inn. Allerede på 1600-tallet ble det reist et blokkhus og kanonbatterier på Kaholmene, og på 1800-tallet ble Oscarsborg festning anlagt der. Festningen og sundet er kjent som stedet hvor slagkrysseren «Blücher» ble senket den 9. april 1940. En 1500 meter lang undervannsmur på vestsiden ble anlagt på 1800-tallet for å sikre at større skip måtte ta den østlige skipsleia. Festningen blir nå drevet som museum.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Frogn kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler
  1. Aftenposten, 22.07.2010.
  2. Wikipedia, Traktbeger-kulturen.