 Märtha fotografert 1928/29, muligens i forbindelse med bryllupet med Olav. Märtha (født 28. mars 1901 i Stockholm, død 5. april 1954 i Oslo) var kronprinsesse av Norge fra 1929 til sin død. Svenskfødte Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra var gift med søskenbarnet sitt, kronprins (seinere kong) Olav V (1903-91).
Hun var datter av prins Carl av Sverige, hertug av Västergötland (1861–1951) og prinsesse Ingeborg av Danmark (1878–1958). Mora var søster av Märthas seinere svigerfar Haakon VII (1872-1957). Hun vokste opp som den nest eldste i en søskenflokk på fire, som i tillegg til Märtha besto av Margaretha (1899-1977, gift 1919 med Axel av Danmark), Astrid (1905-1935, gift med Leopold III av Belgia) og Carl (1911-2003, i sitt siste ekteskap gift med Kristine Rivelsrud).
Rundt 1906 flytta familien inn i Byströms villa, seinere kalt Prins Carls palats, på Djurgården i Stockholm. Bygningen rommer i dag Spanias ambassade i Sverige. På Djurgården minner for øvrig Prinsessan Märtas väg om at hun vokste opp der. Les mer …
 Tomras administrasjonsbygg på Drengsrud, som sto ferdig i 1994. Produksjonen som foregikk her frem til 2001, er nå flyttet til Lier. Foto: Karl Braanaas Tomra Systems ASA, Drengsrudhagen 2 i Asker, er et industriselskap grunnlagt i 1972 av brødrene Petter og Tore Planke fra Vollen.
Tomra produserer elektronisk styrte returautomater for drikkevareemballasje i glass, plast og aluminium og er verdens største produsent og leverandør av panteautomater. Selskapet har levert over 65 000 maskiner og er representert i over 45 land. Selskapet ledes av konsernsjef Stefan Ranstrand fra Sandvika, har om lag 2 000 ansatte og omsatte for 3,3 milliarder kroner i 2009.
Navnet er en forkortelse for tomflaskeregistreringsautomat. Les mer …
 Løkke bro i Sandvika. Foto: Ukjent / Mittet & Co.  Foto: Art Institute of Chicago Løkke bro er ei støpejernsbro i Sandvika; åpnet 19. desember 1829. Den var Norges første støpejernsbro, 5,20 meter bred med et spenn på 22,8 m.
Broen ble laget på Bærums Jernverk i 1829 og var lenge en del av Drammensveien, senere av Ringeriksveien. I 1977 ble broen erstattet av en ny, moderne bro, og den gamle ble flyttet ca. 100 meter oppover langs Sandvikselva. Her tjener den som gangforbindelse mellom Løkkeparken og Sandvika videregående skole, tidligere Bedriftsøkonomisk Institutt. Nye Løkke bro er 13,5 meter bred og 40,5 meter lang, og mer tilpasset moderne trafikk enn den gamle.
Les mer …
 Thron Toverud Thune Foto: Ranheim: Norske skiløpere, 1956 (født 27. mars 1921 i Vestre Bærum, død 10. juni 1997 samme sted) var skiløper, skileder, gårdbruker og Høyre-politiker.
Han løp på ski for Bærums Skiklub, og oppnådde blant annet en 36. plass i kombinert i Holmenkollrennet i 1947. Han var godt premiert fra landsrenn og annet, i alt 120-130 skipremier. Han var også med i fotball, friidrett og orientering for Idrettslaget Mode.
I Bærums Skiklub ble han styremedlem i hoppgruppa fra 1948 til 1951, før han ble nestleder i 1953 og leder i 1955–1956. Han var også kretsdommer fra 1953, forbundsdommer fra 1956 og internasjonal dommer. I tillegg var han styremedlem i Norges Skiforbund fra 1958 til 1964 og nestleder de to siste årene. Les mer …
 Portrett av Hulda Garborg (fødd 22. februar 1862 på Stange, død 5. november 1934 i Asker) var forfattar, folkeopplysar og samfunnsdebattant. Ho var ein av dei viktigaste frontfigurane innan norskdomsrørsla frå 1880-åra fram til sin død, i glanstida for den kulturelle venstrenasjonalismen. Ho gav ut mellom 40 og 50 bøker, av dette mest romanar og skodespel. Mange av dei provoserte og vekte sterk debatt, spesielt dei som dreia seg om emne relaterte til feminisme og kjønnsliv. Mest kjend er ho truleg for arbeidet sitt med bunader og folkeviseleik, og ikkje minst for å ha vore ei hovuddrivkraft i skipinga av Det Norske Teatret i Kristiania. På byrjinga av 1900-talet var ho ein av hovudpersonane i eit tett miljø av framståande «norskdomsstrategar» på Hvalstad i Asker, den såkalla Askerkretsen.
Hulda Garborg har vore kalla ein nasjonal strateg og kulturentreprenør, kulturnasjonalistisk ideolog og institusjonsbyggar. Ho vart spesielt tonegjevande for det norske i klesdrakt, folkedans, matvanar og andre kulturelle ovringar. Ho tok avstand frå kvinnesaksrørsla i samtida, men kan like fullt reknast som ein feministisk pioner, ikkje minst kva gjeld likestilling mellom mann og kvinne på kjønnslivets område. Les mer … | 
