Trenger du hjelp med å komme i gang på wikien? Ta en kikk på nybegynnerbrosjyren vår!
Om dere oppdager feil eller mangler i wikien, kan dere melde fra til webserver@lokalhistoriewiki.no.

Forside:Nesset kommune

Fra lokalhistoriewiki.no

(Omdirigert fra Forside:Nesset)
Gå til: navigasjon, søk

Østlandet • Sørlandet • VESTLANDET • MIDT-NORGE • Nord-Norge

Rogaland • Hordaland • Sogn og Fjordane • MØRE OG ROMSDAL • Sør-Trøndelag • Nord-Trøndelag

Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre

Sandøy • Vestnes • Rauma • Nesset • Molde • Midsund • Aukra • Fræna

Forside: Nesset kommune
Nesset kommune er ein av Romsdalskommunane i Møre og Romsdal. Kommunen grensar mot Gjemnes, Sunndal, Lesja, Rauma, Molde og Tingvoll. Sistnemndne kommune ligg mot nord, på den andre sida av Sunndalsfjorden. Administrasjonssenteret ligg i Eidsvåg. Dei største bygdene er Eikesdal, Vistdal, Eresfjord og Boggestranda på sørsida av Langfjorden. I aust ligg Eidsøra og Raudsand og i vest Rød, Tjelle, Ranvik og Gussiås. Dei tidlegare kommunane Eresfjord kommune og Vistdal kommune blei ved kommunesamanslåinga i 1964 slått saman med tidlegare Nesset kommune.   Les mer ...
Kategorier for Nesset kommune
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.

Extension:DynamicPageList (DPL), version 1.8.6 : WARNING: No results.


Kåre Olav Solhjell (født i Vistdal, 1942) er lærer, bonde og bygdebokforfatter. Kåre Olav Solhjell har hatt verv som folkevalgt i KrF i Gol kommunestyre og Buskerud fylkesting. I 2007 ble han valgt til varaordfører i Gol kommune. Kåre Olav Solhjell er bosatt på Øygardane i Gol i Buskerud, men er født i Vistdal i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Han vokste opp på en gård i Vistdalen. I 1953, da Solhjell var ellve år gammel, flyttet foreldrene til Hansgarden på Osmarka. I 1961 gikk han ett-årig realskole på Syvdsbotn på søre Sunnmøre. Senere to-årig gymnas på Nordfjordeid. Han tok brevkurs i latin i militæret. Etter eksamen artium begynte han studier ved universitetet i Bergen, og avla eksamen i engelsk mellomfag til jul i 1966.   Les mer…
Aursjøhytta 2009
Foto: Arnfinn Kjelland
Aursjøhytta stod ferdig sommaren 1893 ved sida av setra Buvollen tilhøyrande garden Nord-SletteLesjaverk som den første hytta som Kristiansunds og omegns turistforening (KNT) bygde heilt for eiga rekning. Arbeidet med hytta - som dei første åra vart kalla «Lesjehytten» vart utført av Per Nordsletten etter avtale med turistforeininga vinteren 1892-'93 for kr 1500 fullt utstyrt med 10 senger. Hytta vart bygd med 3-4 toms plank og utvendig bordkledd. Høgd under mønsåsen var 6 alen. Setra på Buvollen vart rive i 1908 og flytt til Nordbue om lag 15 minutters gange nordafor gamalsetra. Per Nordsletten og sonen Jonas bygde ny turisthytte på den nye vollen i 1910. Familien Nordsletten var vertskap på «Lesjahytten» og Aursjøhytta i fleire generasjonar.   Les mer…
Grytten kraftverk produserer elektrisk strøm fra vannkraftutbyggingen i fjellområdene mellom Rauma og Nesset kommuner i Møre og Romsdal. Kraftstasjonen ligger inne i fjellet Romsdalshorn. Kraftverket startet produksjonen i 1977, og har en midlere total årsproduksjon på 585 GWh. Grytten kraftverk er eid av Statkraft (88%) og Tafjord-kraft (12%). Vannet kommer fra et stort nedbørsfelt i fjellet, mellom Romsdalen, Isfjorden og Eikesdalsvatnet/Eikesdalen. Flere vann er regulerte. Grøttavatnet er det største reguleringsmagasinet og er regulert med hele 55 meter, og varierer mellom 980 og 925 moh. Mongevatnet er det andre magasinet og varierer med omtrent tretti meter.   Les mer…
Mardalen med Mardalsfossen. Selve Mardøla-aksjonen foregikk på anleggsområdet oppe på fjellplatået.
Foto: Peter John Acklam (2004)
Mardøla-aksjonen var flere mindre aksjoner sommeren 1970 mot utbygging av Grytten kraftverk og av vassdragene i fjellheimen mellom Nesset kommune og Rauma kommune i Møre og Romsdal. Aksjonen er regnet som en viktig symbolhendelse for betydningen av å ta vare på urørt natur (fossefall). Aksjonen ble særlig kjent på grunn av den høye Mardalsfossen i Eikesdal, som skulle legges i rør. Det ble utbygging av vassdraget og Mardalsfossen er tørrlagt det meste av året. Bare noen uker i turistsesongen hver sommer åpnes den til nær sin opprinnelige vannføring. Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern, forkortet (snm), ble etablert i 1969 av en gruppe filosofer, fjellklatrere og fotturister. (snm) skulle være et alternativ eller en motvekt til de miljøvernorganisasjonene som drev «skrivebordspolitikk». Gruppen skulle være målrettet og konsentrere seg om konkrete saker. Resultater skulle oppnås ved å fokusere på sak og ikke organisasjonene i seg selv. Derfor brukte de med vilje en parentes rundt sitt forkortede navn.   Les mer…