Mardalen med Mardalsfossen. Selve Mardøla-aksjonen foregikk på anleggsområdet oppe på fjellplatået. Foto: Peter John Acklam (2004)
Mardøla-aksjonen var flere mindre aksjoner sommeren 1970 mot utbygging av Grytten kraftverk og av vassdragene i fjellheimen mellom Nesset kommune og Rauma kommune i Møre og Romsdal. Aksjonen er regnet som en viktig symbolhendelse for betydningen av å ta vare på urørt natur (fossefall). Aksjonen ble særlig kjent på grunn av den høye Mardalsfossen i Eikesdal, som skulle legges i rør. Det ble utbygging av vassdraget og Mardalsfossen er tørrlagt det meste av året. Bare noen uker i turistsesongen hver sommer åpnes den til nær sin opprinnelige vannføring. Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern, forkortet (snm), ble etablert i 1969 av en gruppe filosofer, fjellklatrere og fotturister. (snm) skulle være et alternativ eller en motvekt til de miljøvernorganisasjonene som drev «skrivebordspolitikk». Gruppen skulle være målrettet og konsentrere seg om konkrete saker. Resultater skulle oppnås ved å fokusere på sak og ikke organisasjonene i seg selv. Derfor brukte de med vilje en parentes rundt sitt forkortede navn. Les mer …
Peter Vogelius Deinboll med ordensteiknet for St. Olav.
Peter Vogelius Deinboll (fødd 8. januar 1783 i København, død 13. mai 1874 i Vestre Aker, nåverande Oslo kommune) var teolog, skulemann, folkeopplysningsmann og politikar. Deinboll var initiativtakar til den fyrste lærarutdanninga i Nord-Noreg og ein av hovudmennene bak skulelova av 1827. Han har også etterlate seg verdfulle botaniske og zoologiske samlingar. Gjennom sitt lange, aktive yrkesliv gjorde Deinboll seg sterkt gjeldande ved si prestegjerning, ved si undervisnings- og opplysningsverksemd og ved anna samfunnsgagnleg innsats i svært mange lokalsamfunn over store delar av landet, så vel som politisk på riksplanet. Han verka over lengre tidsrom i bygder og byar i Buskerud, Vestfold, Oslo/ Akershus, Finnmark, Troms, Hedmark og Møre og Romsdal. Peter V. Deinboll er eit framståande døme på danskar som valde å halde fram med sine yrkeskarrierer og yte sin samfunnsinnsats i Noreg etter statskløyvinga i 1814. Les mer …
Johan Olsen Aarø, var den som først lykkes med ordinær rutebilkjøring i Norge, her med sin 1907 UNIC, fotografert i Kristiania, før turen til Møre og Romsdal. (1908)
Aarø Automobilselskap er et tidligere busselskap med base ved Årø og gården Ytre Årø, litt øst for Molde. Selskapet ble stiftet 12. mai 1908 av Johan Olsen Aarø (1881-1913). Han var sønn av Ole Britannius Aarø (1854-1942).
Selskapet var det første som startet med ordinær rutebilkjøring i Norge. De to gründerne drev allerede med hesteskyss på den strekningen de fikk konsesjon for rutebilkjøring på. Selskapet er via flere oppkjøp og fusjoner blitt en del av Nettbuss Møre. Det var Johan Olsen Aarø som fikk innvilget søknaden om transport av passasjerer og post. Dengang måtte en ha kjøretillatelse fra myndighetene (fylket) for å kjøre bil, noe Johan fikk den 20. november 1907. Sammen med sin far drev han allerede med hesteskyss på strekningen sammen med den yngre, 19 år gamle, broren Andreas Olsen Aarø (1889-1942). Broren var med fra begynnelsen, men fordi myndighetsalderen var 21 år, og siden han ikke var myndig ble hans navn ikke nevnt i papirene Les mer …
|