Forside:Oslo sentrum

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjø

Om Oslo sentrum
Oslo sentrum, utsikt fra Operaen
Oslo sentrum er et 1,8 km² stort område i den sentrale delen av Oslo som ligger utenfor de administrative bydelene. Det er ikke formelt en egen bydel. Bystyret har ansvar for planspørsmål, mens Bydel St. Hanshaugen dekker helse- og sosialtjenester. Det er få som bor i området, i 2007 bare 643 personer.

Grensene for Oslo sentrum går siden bydelsreformen i 2004 langs en linje fra Oslo havn ved Brynjulf Bulls plass langs Dronning Mauds gate, Munkedamsveien, Cort Adelers gate, Ruseløkkveien, Løkkeveien, Arbins gate, Henrik Ibsens gate, Parkveien, Wergelandsveien, Holbergs gate, Pilestredet, Grensen, Stortorvet, Kirkeristen, Storgata, Brugata, og Nylandsveien til Bjørvikautstikkeren. Området var tidligere noe større.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Pietro Guidotti
Brødrene Guidotti kom fra Lucca i Italia og utvandret til Norge på første halvdel av 1800-tallet. Giacinto Bernardino Guidotti (f. 1802 el. 1803, død 10. februar 1878) og Pietro Natale Guidotti (f. 1808, død 6. juni 1900) er omtalt første gang i 1831. Brødrene hadde sitt verksted i Nygata på Vaterland i Oslo. Guidotti-brødrene var pionerer innen gipsfaget i Norge. Da de startet sin virksomhet var det ikke vanlig med gipsutsmykninger i norske hus. De holdt derfor på med produksjon av figurer og annet nips.Senere fikk firmaet større oppdrag, og firmaet leverte arbeider til både Oscarshall og Det kongelige slott.   Les mer …

Garmanngården i 2006
Garmanngården i Rådhusgata 7 i Oslo er en av de eldste bygningene i Kvadraturen. Enkelte deler av bygningen kan være fra 1622, to år før bybrannen som førte til at byen ble flyttet til dette området. Helt sikkert er det at man finner elementer fra 1625 til 1630-åra. Ankerjernene mot Dronningens gate viser årstallet 1647, som var da bygningen i alt vesentlig fikk sitt nåværende utseende. Landkommissarius Johan Garmann tok over gården det året, og har gitt navn til den. Den har også blitt kalt Landkommissærens gård. I 1680-åra bodde stattholder Just Høeg i Garmanngården. Gjennom 1700-tallet hadde den flere eiere, og det ble utført en del ombygginger. Det meste ble gjort innvendig. I 1760 ble noen karnapper på hjørnehuset, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate og et trappetårn mot gården fjernet. Hvelvede kjellere og svalganger mot gårdsrommet er bevart.   Les mer …

Gamle Logen, fasade (langvegg) mot Festningsplassen og det nye Forsvarsdepartementet.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Gamle Logen i Oslo (uttales losjen) har adresse Grev Wedels plass 2, nær Akershus slott og festning. Den ble oppført på initiativ av grev Herman Wedel Jarlsberg (1779-1840), som frimurerlosje og festlokale, innviet i 1839 (Storsalen først i 1844). Byggmestrene Malling og Seidelin laget tegningene og sto for oppførelsen.

Frimurerlosjen flyttet til sine nåværende lokaler ved Stortinget i 1894. Kristiania kommune hadde da allerede overtatt eierskapet til lokalene, i 1862. Bystyre og formannskap holdt sine møter her helt fra 1867 til 1947, da Oslo rådhus kunne tas i bruk.

En rekke arrangementer har vært avholdt i Gamle Logen, som lenge var det eneste egnede lokalet kommunen hadde til store arrangementer. Blant arrangementene kan nevnes festmiddagen i anledning det norske universitetets første 50 år i 1861, Stortingets markering av 50-årsjubileet for unionen med Sverige i 1864, borgermiddagen for Fridtjof Nansen og hans mannskap etter den første Fram-ferden i 1896, 100-årsjubileet for Selskabet for Norges vel i 1909, borgermiddagen ved universitetets 100-årsjubileum i 1911 og borgerfesten i forbindelse med kong Haakon VIIs 25-årsjubileum som Norges konge i 1930.   Les mer …

Restaurant Skansen fotografert i 1928, året etter åpningen.
Foto: Anders Beer Wilse (1928) / Oslo Museum.

Skansen var en restaurant på Kontraskjæret i Oslo, mellom Akershus festning og Oslo rådhus. Adressen var Rådhusgata 34.

Skansen ble åpnet i mai 1927, og revet høsten 1970. Den regnes som Oslos første funksjonalistiske bygg. Arkitekt var Lars Backer (1892-1930), som også tegnet blant annet Ekebergrestauranten og Horngården på Egertorget. Det var Schous bryggeri som sto bak restauranten.

Skansen hadde en rektangulær hovedkropp med en halvsylindrisk inngangsfasade mot vest, vendt mot Rådhusplassen og Pipervika. På sørsiden lå en utsiktsterrasse for friluftsservering.

Ved åpningen var planen at restauranten skulle stå i inntil 30 år, i påvente av en ny regulering av Kontraskjæret. Da restauranten ble revet i 1970 var det med Riksantikvarens velsignelse. Rivningen ble begrunnet med bygningens nærhet til Akershus festning. Det var ikke planlagt andre bygg der Skansen sto, og det er heller ikke senere oppført noen bygg der.   Les mer …

Christiania torv i 2013.
Foto: Chris Nyborg

Christiania torv er en plass der Rådhusgata og Øvre slottsgate krysser hverandre i Kvadraturen i Oslo. Stedet tok over for Oslo torg som byens torg i løpet av noen år etter grunnleggelsen av Christiania i 1624. Navnet Christiania torv ble vedtatt i 1958.

I 1639 ble byens nye domkirke, Hellig trefoldighets kirke, innviet ved torget. Rådhuset lå også der, nå med adresse Christiania torv 1. Allerede i 1686 endte plassens tid som byens torg. Etter bybrannen det året ble det bestemt av man ikke skulle restaurere domkirken, og området skulle ligge åpent for å ha gode skytefelt fra Akershus festning. Byggingen av Vår Frelsers kirke startet, og Stortorvet tok over som nytt torg. Noe senere flyttet også rådhuset.

  Les mer …

Karl Johans gate på hundreårsjubileet for unionsoppløsningen, 7. juni 2005
Foto: Chris Nyborg
Karl Johans gate er Oslos hovedgate, og strekker seg fra Jernbanetorget ved Oslo S til Slottet. Den er gågate fra sentralstasjonen til Stortinget. Fra Stortinget til Slottet er den en viktig paradegate. Gata har navn etter unionskongen Karl III Johan.Karl Johans gate består av to gater som har blitt knyttet sammen. Strekningen fra Egertorget til Jernbanetorget ble anlagt som en gate på 1700-tallet. Den lå da rett på innsiden av vollene som omga Christian IVs by. Gateløpet var først delt i tre gater med egne navn: Østre Gade, Kirkebakken og Kirkestredet. I 1840 ble de slått sammen og fikk navnet Østre Gade. Leddet kirke- viste til Oslo domkirke som ligger ved Stortorget rett ved gata. Den andre delen, fra Egertorget mot Slottet, ble anlagt mot slutten av 1830-åra i forbindelse med byggingen av Slottet og byutvidelsen. I 1840 fikk den navnet Slotsvejen, og i 1852 fikk den navn etter den da avdøde Karl III Johan. Universitetsbygningene sto ferdig på samme tid, og bidro til å gi gata et helt spesielt preg. Det ble reist flere fasjonable gårder langs veien, og samtidig ble Eidsvolls plass regulert som park idet de som bygde ikke ønsket å ha hus på den andre siden av gata.   Les mer …
Eksterne ressurser
Forside:Oslo sentrum/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Oslo sentrum
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
 
Mest lest
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy