Forside:Oslo sentrum

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • OSLO • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo sentrum
Oslo sentrum, utsikt fra Operaen
Oslo sentrum er et 1,8 km² stort område i den sentrale delen av Oslo som ligger utenfor de administrative bydelene. Det er ikke formelt en egen bydel. Bystyret har ansvar for planspørsmål, mens Bydel St. Hanshaugen dekker helse- og sosialtjenester. Det er få som bor i området, i 2007 bare 643 personer.

Grensene for Oslo sentrum går siden bydelsreformen i 2004 langs en linje fra Oslo havn ved Brynjulf Bulls plass langs Dronning Mauds gate, Munkedamsveien, Cort Adelers gate, Ruseløkkveien, Løkkeveien, Arbins gate, Henrik Ibsens gate, Parkveien, Wergelandsveien, Holbergs gate, Pilestredet, Grensen, Stortorvet, Kirkeristen, Storgata, Brugata, og Nylandsveien til Bjørvikautstikkeren. Området var tidligere noe større.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Vippetangen i 2008.
Foto: Bjørn Erik Pedersen
Vippetangen er den sørlige spissen av Akersneset i Oslo, og ligger rett sørøst for Akershus slott og festning. Navnet kommer angivelig fra et vippefyr som stod der. I dag er området mest kjent for terminalen for Danmarksbåtene og øybåtene i Indre Oslofjord.

Slaveriet på Akershus hadde sitt steinhuggeri der, hvor slavene blant annet lagde løvene som står foran Stortingsbygningen. Det var militært område, med rettersted og badehus. Det ble også anlagt sivile badehus der.

Det moderne kaianlegget ble påbegynt i 1899, og det var på Vippetangkaia Haakon VII gikk i land i 1905. Fra samme år var det fiskehavn og fiskehall der, og det kom også anlegg for Amerikabåtene og kornsilo. Frem til 1960-årene var det en egen trikkelinje som fraktet korn til Nedre Foss mølleGrünerløkka.   Les mer …

Ludvig Solum var en av de 10 omkomne i brannen i Kongens gate 20 i Kristiania i 1903. Gravminnet forteller om brannen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
På formiddagen 15. september 1903 brøt det ut en kraftig brann i en moderne forretningsgård i Kvadraturen i Kristiania. Brannen gjorde stor skade på bygningen, og tok 10 menneskeliv. Forretningsgården i Kongens gate 20 var fra 1894 (arkitekt Henrik Nissen). Den hadde forretninger i 1. etasje, og kontorer og næringsarealer i resten av bygningen. Flere advokater hadde kontorer her, blant andre byens senere ordfører Hieronymus Heyerdahl. I 5. etasje hadde fotograf Bjørklund atelier og leilighet. Brannen startet i 1. etasje hos skomaker Jacob Rudolph under brenning av «skosmørelse». Skomakeren ga selv beskjed om brannen, men den spredte seg raskt i bygget.   Les mer …

Brugata 14s hovedbygning ble først bygd i 1791. I følge Alf Næsheims artikkel «Ærverdig bygning med farverik fortid» var byggherre garvermester Jens Pedersen Holm. Mange mennesker har vært innom eller vokst opp i denne gården. Blant annet har både Hans Gude og Christian Schou bodd her.En ny gård ble bygget på tomta i 1871, og denne hovedbygningen ble atter revet i 1986 til fordel for en forretningsgård som i 2010 inneholder blant annet en av Brugatas to avdelinger av kioskkjeden 7-eleven. Bakbygningen fra 1791 står fremdeles, men har et glasstak som har omgjort bakgården til et inneområde. Huset er bygd i bindingsverk, og har to etasjer og svalganger. Det skiller seg dermed tydelig fra de omkringliggende bygningene. I 2010 huser bygningen Queens pub og pianobar, hvor det er levende musikk flere dager i uka. Her samles byens Rosenborgsupportere når det er kamp.   Les mer …

Brugata 6, detaljer fra gårdsrommet.
Foto: Roy Olsen (1973)

Brugata er ei gate i bydelene Oslo sentrum og Grünerløkka. I dag (2011) strekker den seg fra Storgata i vest til Vaterlands bru i øst. Før 1827 ble de nåværende gatene Storgata og Brugate regnet som én gate, kalt Vaterlands Storgade. Den gikk fra Vor Frelsers Kirke til Lilletorget. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil Nybrua ble bygd i 1827 byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn, Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor Gunerius kjøpesenter ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset Stenersgate / Christian Krohgs gate) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988Brugata har vært bosted og markedsplass for mange ulike grupper innvandrere. En av Oslos travleste tyrkiske grønnsaksbutikker, Interfood, ligger i nummer 5 - og den populære og beryktede Brugata Halal ligger i nummer 3c.

Den største gruppa med innflyttere til Oslo i tiårene rundt år 1900 var svenske arbeidsinnvandrere. På grunn av byggeboomen på 1890-tallet hadde Kristiania behov for håndverkere, og i Brugata finner vi både murere og malere fra Sverige.   Les mer …

Christiania torv i 2013.
Foto: Chris Nyborg

Christiania torv er en plass der Rådhusgata og Øvre slottsgate krysser hverandre i Kvadraturen i Oslo. Stedet tok over for Oslo torg som byens torg i løpet av noen år etter grunnleggelsen av Christiania i 1624. Navnet Christiania torv ble vedtatt i 1958.

I 1639 ble byens nye domkirke, Hellig trefoldighets kirke, innviet ved torget. Rådhuset lå også der, nå med adresse Christiania torv 1. Allerede i 1686 endte plassens tid som byens torg. Etter bybrannen det året ble det bestemt av man ikke skulle restaurere domkirken, og området skulle ligge åpent for å ha gode skytefelt fra Akershus festning. Byggingen av Vår Frelsers kirke startet, og Stortorvet tok over som nytt torg. Noe senere flyttet også rådhuset.

  Les mer …

Det Norske Teatret i Kristian IVs gate, 2006
Foto: Hans A. Rosbach

Det Norske Teatret er eit teater i Oslo, som spelar på nynorsk og ulike norske målføre. Det blei grunnlagt som eit lutlag den 22. november 1912, med Hulda Garborg som første styreleiar. Skodespelaren Rasmus Rasmussen var den første teatersjefen. Teateret si første framsyning fann stad i Kristiansand den 2. januar 1913.

Hulda Garborg var utan tvil den fremste pådrivaren i pionertida. Arne Garborg og skodespelarane Edvard Drabløs og Lars Tvinde er blant andre namn som bør nemnast i denne samanhengen.

Alt frå mellomkrigstida av vart teateret kjent som ei scene for samtidsdramatikk, nytolking av klassikarar og for sceniske eksperiment. Teatret har også frå 1950-åra og til dags dato vore lengst framme i landet med ein annan type repertoar, nemleg musikalane.

I heile si eksistenstid har Det Norske Teatret vore ein kjerneinstitusjon for målrørsla, ikkje minst ved å vere mønstergjevande for ein nynorsk talemålsnormal. Det har også vore til inspirasjon og føredøme for dei uteljande amatørteatergruppene utover på bygdene, gjerne knytta til dei frilynte ungdomslaga.   Les mer …


 
Eksterne ressurser
Forside:Oslo sentrum/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Oslo sentrum
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest