Forside:Oslo sentrum

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • OSLO • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo sentrum
Oslo sentrum, utsikt fra Operaen
Oslo sentrum er et 1,8 km² stort område i den sentrale delen av Oslo som ligger utenfor de administrative bydelene. Det er ikke formelt en egen bydel. Bystyret har ansvar for planspørsmål, mens Bydel St. Hanshaugen dekker helse- og sosialtjenester. Det er få som bor i området, i 2007 bare 643 personer.

Grensene for Oslo sentrum går siden bydelsreformen i 2004 langs en linje fra Oslo havn ved Brynjulf Bulls plass langs Dronning Mauds gate, Munkedamsveien, Cort Adelers gate, Ruseløkkveien, Løkkeveien, Arbins gate, Henrik Ibsens gate, Parkveien, Wergelandsveien, Holbergs gate, Pilestredet, Grensen, Stortorvet, Kirkeristen, Storgata, Brugata, og Nylandsveien til Bjørvikautstikkeren. Området var tidligere noe større.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Pietro Guidotti
Brødrene Guidotti kom fra Lucca i Italia og utvandret til Norge på første halvdel av 1800-tallet. Giacinto Bernardino Guidotti (f. 1802 el. 1803, død 10. februar 1878) og Pietro Natale Guidotti (f. 1808, død 6. juni 1900) er omtalt første gang i 1831. Brødrene hadde sitt verksted i Nygata på Vaterland i Oslo. Guidotti-brødrene var pionerer innen gipsfaget i Norge. Da de startet sin virksomhet var det ikke vanlig med gipsutsmykninger i norske hus. De holdt derfor på med produksjon av figurer og annet nips.Senere fikk firmaet større oppdrag, og firmaet leverte arbeider til både Oscarshall og Det kongelige slott.   Les mer …

Det dobbelte batteri i 2005
Foto: J.P. Fagerback

Det dobbelte batteri er en bindingsverksbygning på indre festningsområde på Akershus slott og festning. Det ble reist i 1691 eller 1692 som kanonbatteri, og huser siden 1970 Norges Hjemmefrontmuseum.

Bygningen ble først oppført som hvelvede rom i vollen, med kasematt og ammunisjonsrom. I forbindelse med at festningen hadde mistet sin militære betydning siden midten av 1700-tallet ble bindingsverket utmurt, ettersom man ikke lenger hadde behov for batteriet og heller kunne brukt strukturen til noe annet.

Fra 1861 til 1911 ble Det hvelvede rom brukt som ammunisjonslager for Arsenalet. 18741875, og i 1877, ble bindingsverksbygningen innredet som depot for Kristiania Bataillon.

I 1966 begynte man å innrede for Norges Hjemmefrontmuseum. Dette arbeidet ble fullført året etter.   Les mer …

Vippetangen i 2008.
Foto: Bjørn Erik Pedersen
Vippetangen er den sørlige spissen av Akersneset i Oslo, og ligger rett sørøst for Akershus slott og festning. Navnet kommer angivelig fra et vippefyr som stod der. I dag er området mest kjent for terminalen for Danmarksbåtene og øybåtene i Indre Oslofjord.

Slaveriet på Akershus hadde sitt steinhuggeri der, hvor slavene blant annet lagde løvene som står foran Stortingsbygningen. Det var militært område, med rettersted og badehus. Det ble også anlagt sivile badehus der.

Det moderne kaianlegget ble påbegynt i 1899, og det var på Vippetangkaia Haakon VII gikk i land i 1905. Fra samme år var det fiskehavn og fiskehall der, og det kom også anlegg for Amerikabåtene og kornsilo. Frem til 1960-årene var det en egen trikkelinje som fraktet korn til Nedre Foss mølleGrünerløkka.   Les mer …

Restaurant Skansen fotografert i 1928, året etter åpningen.
Foto: Anders Beer Wilse (1928) / Oslo Museum.

Skansen var en restaurant på Kontraskjæret i Oslo, mellom Akershus festning og Oslo rådhus. Adressen var Rådhusgata 34.

Skansen ble åpnet i mai 1927, og revet høsten 1970. Den regnes som Oslos første funksjonalistiske bygg. Arkitekt var Lars Backer (1892-1930), som også tegnet blant annet Ekebergrestauranten og Horngården på Egertorget. Det var Schous bryggeri som sto bak restauranten.

Skansen hadde en rektangulær hovedkropp med en halvsylindrisk inngangsfasade mot vest, vendt mot Rådhusplassen og Pipervika. På sørsiden lå en utsiktsterrasse for friluftsservering.

Ved åpningen var planen at restauranten skulle stå i inntil 30 år, i påvente av en ny regulering av Kontraskjæret. Da restauranten ble revet i 1970 var det med Riksantikvarens velsignelse. Rivningen ble begrunnet med bygningens nærhet til Akershus festning. Det var ikke planlagt andre bygg der Skansen sto, og det er heller ikke senere oppført noen bygg der.   Les mer …

Frå opningssesongen 1852. Stykket er «Snedkeren i Lifland» av Kotzebue. Samtidig teikning, ukjent kunstnar.
Kristiania norske Theater var namn på to ulike institusjonar. Den fyrste var i verksemd i perioden 1852-1863, den andre 1870-1872. Dei to teaterverksemdene heldt til i dei same lokala i Møllergata, og det var også på anna vis nær historisk samanheng mellom det fyrste og det andre norske teateret i hovudstaden.Det fyrste byrja som teaterskule, Den norske dramatiske Skole, som hadde elevframsyningar. Dette utvikla seg så til Kristiania Norske Theater i 1854, som seinare (1858/1859?) endra namn til Det norske Theater. Eit hovudmotiv bak føretaket var å fornorske scenespråket. Slik sett var det oppretta i motstrid til det allereie eksisterande Christiania Theater, der språket var dansk og dei fleste skodespelarane danske.Kristiania Norske Theater er truleg mest kjent av di Henrik Ibsen var kunstnarisk leiar der i perioden 1857-1862. Mellom anna Ibsens eige Hærmændene paa Hælgeland, Bjørnsons Kong Sverre og Ivar Aasens Ervingen vart urframførde her.Det nye Kristiania Norske Theater gjekk berre i to eller tre sesongar 1870-1872. Det vart også kalla Møllergadens Theater. Også på anna vis enn når det gjeld det felles lokalet kan det karakteriserast som ei tilbakevending til det norske teateret frå 1850-åra.   Les mer …

Kontraskjæret i 2007

Kontraskjæret er et parkområde på Akershus festning i Oslo. Det har gjennom historien vært bebygd flere ganger, men er i dag et åpent parkområde som er et populært sted blant innbyggere og turister.

Navnet skal være en fornorsking av contre éscarpe. Dette viser til kontreeskarpen Store voll, en yttermyr som vernet bastionen Skarpenord. Den hadde en sikksakkformet grav og en utenfor denne en dekkvoll med et gjerde av spissede stolper. Ned mot byen skrånet terrenget som en avrettet glacis. Man kan ikke se spor etter disse strukturene, men man har funnet spor etter stolperekken ved undersøkelser av brannlaget fra 1686.

Etter at Christiania ble grunnlagt i 1624 ble det bygget på området. Det er usikkert hvor mange bygninger man oppførte på Kontraskjæret, men undersøkelser i 19791981 avslørte spor etter fem bygårder fra før 1686. Etter bybrannen i 1686 ble det forbudt å bygge så tett inntil festningen, ettersom man mistet skytefeltet foran bastionene. Dette byggeforbudet sto ved lag inntil 1818, da festningen hadde mistet sin militære betydning.   Les mer …


 
Eksterne ressurser
Forside:Oslo sentrum/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Oslo sentrum
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest