Forside:Akershus fylke

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås Om Akershus fylke Akershus (fra norrønt akr, åker, og hús, borg eller kastell) er et fylke på Østlandet, som omkranser det meste av Oslo, og grenset ellers mot Østfold, Buskerud og Innlandet. Som en del av Regionreformen 2014–2018 ble fylket 1. januar 2020 en del av nye Viken fylke, men 1. januar 2024 ble storfylket oppløst, slik at Akershus igjen ble et eget fylke. Med i overkant av en halv million innbyggere er Akershus nest største fylke etter Oslo, målt etter folketall. En rekke fylkeskommunale funksjoner er felles for Oslo og Akershus. Administrasjonssenteret for Akershus fylke ligger i Oslo. Hele fylket inngår i Stor-Oslo. Fylket består av tre regioner. I sør Follo, i nord Romerike, og i vest de to kommunene Asker og Bærum som en enklave mellom Oslo og Buskerud. Historisk sett har det vært få byer i Akershus. Enkelte ladesteder, som Hølen og Son har hatt bystatus, men man har ikke fått noen større byer som i nabofylkene. I senere år har fire kommuner gitt bystatus til tettsteder: Lillestrøm i Skedsmo (1997), Sandvika i Bærum (2003), Ski (2004) og Drøbak i Frogn (2006).   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre. Foto: Steinar Bunæs (2011) Skedsmo Bygdemuseum Huseby på Skedsmokorset i Lillestrøm kommune er en del av Akershusmuseet. Det ble etablert i 1937 etter forslag fra den framsynte ordføreren Jonathan Larsen. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården Huseby, som var Skedsmos prestegård frem til 1883. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i 2010 ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.   Les mer … Nils Claus Ihlen (ukjent fotograf) Nils Claus Ihlen (født 24. juli 1855 i Christiania, død 22. mars 1925 på Strømmen) var ingeniør, brukseier og politiker for Venstre. Han var arbeidsminister 1908–1910 og utenriksminister 1913–1920. En periode i 1918 hadde han også ansvaret for industri- og forsyningsdepartementet.Ihlen representerte Venstre og hadde flere verv i lokalpolitikken. I 1899 ble han valgt til ordfører i Skedsmo herred, et verv han hadde i ti år. I løpet av sin tid som ordfører tok han del i spørsmålene omkring reguleringa av vannstanden i Øyeren og byggingen av Strømsveien. Han foranlediget at Skedsmo herred kjøpte gården Skjetten, som siden ble utparsellert. Ihlen var fra 1904 også formann i komiteen som utarbeidet vilkårene da Lørenskog ble utskilt som egen kommune i 1908.   Les mer … Demningen ved Strømmens Værksted rundt 1920 var mer enn en meter høyere enn dagens demning. Oppdemming var en viktig forutsetning for at Sagelvas ofte sparsomme vannføring kunne utnyttes best mulig. Demningene hadde to hensikter. Vannmagasinering og økning av fallhøyden. På nedsiden av hver demning lå gjerne én sag på hver elvebredd, noen steder to. Sagelva i Skedsmo har gjennom årtusener gravd seg gjennom leirmassene som for ti tusen år siden ble avsatt på bunnen av «Romeriksfjorden» , og fjellet er avdekket langs nesten hele elveløpet. Dermed kunne demninger og andre byggverk fundamenteres direkte på et solid underlag.   Les mer … Finn Lønnå. Finn Lønnå (født 8. februar 1909 i Bærum, død 14. mai 1993) var jurist, disponent, Ap-politiker og lokalhistoriker i Bærum. Lønnå var aktiv i Bærums-politikken mellom 1946 og 1957, som medlem av kommunestyret og formannskapet, ligningsrådet, kontrollnemnda og styret for pensjonskassen. Han satt også i styret i Oslofjordens friluftsråd. «Etter 12 år i politikken trakk an seg tilbake fra sin politiske virksomhet etter å ha erkjent at han ikke passet som politiker», het det i et minneord. «Han fant det uforståelig at ett parti alltid alene skulle ha rett i alle ting», het det videre. For Finn Lønnå passet historiefaget bedre. Han skrev mengder av artikler i både Asker og Bærums Budstikke og Årbok for Asker og Bærum historielag, og dessuten historielags-referater i lokalavisa.   Les mer … Anders Haneborg på et maleri fra 1810, fotografi fra Haneborg-familiens stamtavle. Anders Haneborg (født 15. januar 1767, død 31. juli 1847) var gardbruker og stortingsmann. Han hadde i sin ungdom en militær karriere, og deltok i både tyttebærkrigen i 1788 og krigen mot Sverige 1814. Som gardbruker drev han slektsgarden Mellom-Haneborg i Aurskog, der han videreførte farens arbeid med å drive garden på dyktig vis. Haneborg satt på to storting, i 1818 og 1821, der han markerte seg mot gamle privilegier i flere saker.   Les mer … Peter Flor 1842. Maleri av Mathias Stoltenberg. Pierre Poumeau (Peter) Flor (fødd 25. september 1775 i Vestre Aker, nå Oslo kommune, død 8. april 1848 i Drammen) var offiser, jurist, publisist og politikar. Det franske namnet hans skuldast oppkalling etter general Pierre Poumeau i Christiania, men Flors førenamn har vanlegvis vorte fornorska til Peter både i samtida og i ettertid. Flor vart kjend som ein radikalt liberal politikar, som i dei fyrste åra etter 1814 stod i fremste rekkje i motstanden mot Karl Johans forsøk på å endre grunnlova i monarkisk og unionsfremjande retning. Flor var sentral i «Den gamle opposisjonen» på stortinga 1818-1822. På stortinget 1821 vart denne opposisjonen omtala som Det Flor-Hoelske parti etter han og meiningsfellen Jacob Hoel. Peter Flor var son av auditør og regimentskvartermeister (og titulær generalkrigskommissær) Jens Lorentz Flor (1731-1806) og Maren Bolette Heegaard. Peter var fødd på garden Lilleaker i Vestre Aker. Om han voks opp der, er uvisst. Faren kjøpte seinare garden Haugbo i Asker og slo seg ned der med familien. Det er mogleg at Peter allereie flytta heimefrå på det tidspunktet. Mora Maren Bollette Heegaard døydde, og faren gifta seg opp att med Abel Margrethe Schnitler. I følgje Ovenstads militærbiografiar skal paret ha blitt separert etter berre eit par års barnlaust ekteskap.   Les mer … Fra 1943 til 2010 leide everket lokaler hos Lillestrøm brannstasjon. Foto: Bigum 1973. Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk ble offisielt åpnet for drift 1. januar 1912. Fra 1909 hadde Lillestrøm Cellulosefabrikk AS kjøpt elektrisk kraft fra A/S Glommen Træsliberi. De mange fordelene ved å bruke elektrisk lys både i boliger og verksteder og elektrisk kraft til å drive industrivirksomhet førte til at politikerne tok opp spørsmålet om å opprettet et elektrisitetsverk i kommunen. Da Glommen Træsliberi henvendte seg til Lillestrøm kommune i 1908 om levering av elektrisk kraft, ble saken utredet, og den kom opp i kommunestyret flere ganger før det ble enstemmig vedtatt 16. mai 1911 at kommunen skulle opprette et elektrisitetsverk. Tillatelsen til å sette opp et høyspentanlegg kom fra Arbeidsdepartementet, og Glommen Træsliberi fikk monopol på salg av strøm fram til 1974. I juli satte firmaet AEG i gang anleggs- og installeringsarbeidet, og 8. desember ble det elektrisk lys i butikkvinduet hos kjøpmann Foseid og i noen gatelys i Storgata.   Les mer … Feiring kirke, innvia i 1875. Kirka er den tredje på denne tomta. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Feiring er ei bygd og et kirkesogn i Eidsvoll kommune på Romerike, lengst nordøst i Akershus fylke. Bygda med ca. 900 innbyggere (2012) utgjør den sørlige delen av Mjøsas vestside og ligger mellom Hurdal i vest, Minnesund i sør og Østre Toten i nord. Mesteparten av bosetningen ligger i den bratte lia langs fylkesveg 33 (Feiringvegen). En stor del av mjøsskråningen er oppdyrka, og i 2010-åra brukes arealene mest til grasproduksjon. Omtrent midt i Feiring, i Kirkebygda, ligger et lite sentrum med forretninger, skole, kirke og videregående skole. Feiringåsen, som går opp til 700 moh., består av skog og beiteområder. Feiring kommune var fra 1870 til 1964 egen kommune, men har sia tilhørt Eidsvoll. Kommunen hadde et flatemål på 102,45 km².   Les mer …		Se også Bibliografi: Akershus fylke Historielag i Akershus fylke   Kategorier for Akershus fylke Akershus fylke Aker Asker kommune Asker og Bærum Aurskog-Høland kommune Bærum kommune Eidsvoll kommune Enebakk kommune Follo Frogn kommune Gjerdrum kommune Glomma Haldenvassdraget Hurdal kommune Lillestrøm kommune Lunner kommune Lørenskog kommune Mjøsa Mossevassdraget Museene i Akershus Nannestad kommune Nes kommune Nesodden kommune Nittedal kommune Nordre Follo kommune Oslo katolske bispedømme Oslomarka Romerike Rælingen kommune Spikkestadbanen Ullensaker kommune Vestby kommune Ås kommune   Andre artikler Rolf Magelssen Frithjof Ingier (1849–1906) Haakon Tveter (1844–1930) Nordre Huseby (Oslo) Grønvoll (gård i Oslo) Helsfyr (gård i Oslo) Kjell Grim Aune Holmenkollen turisthotell Aker Elektrisitetsverk Harald Conrad Thaulow Vassengen under Oppsal Sagene skole Andreas Lauritz Thune (1848-1920) Årbok (Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus) Fylkesvei 120 Historielag i Akershus Tone Wilhelmsen Trøen Asker kirke Halvard Torgersen (1855–1949) Arne Garborg Svensrud (Tveiter) Stein Leonard Halvorssen Per Thyness Anton Arnesen Jan Herman Linge Øvre Drengsrud vei Kjeksla (vei i Asker) Hovedgårdsveien Holmen Tennisklubb Holmen Yachtværft