Forside:Fosen

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag TIDLIGERE FYLKE: Nord-Trøndelag • Sør-Trøndelag DISTRIKT: (Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen KOMMUNE: Frøya • Heim • Hitra • Indre Fosen • Osen • Ørland • Åfjord TIDLIGERE KOMMUNE: Bjugn • Halsa • Hemne • Roan • Snillfjord Om Fosen Kart over Midt-Noreg med Fosen innteikna i blått. Fosen er eit landskap og tidlegare futedømme i Midt-Noreg. Landskapet omfattar dei ytste kommunane på begge sidene av Trondheimsfjorden i Trøndelag fylke. Landskapet utgjorde fram til høgmellomalderen den nordlege halvparten av Norðmǿrafylki, men vart seinare delt av — først som Fosen len, seinare som futedømme under namnet Fosens fogderi. Kommunane som reknast med er Frøya, Heim (der tidlegare Halsa tilhøyrer Nordmøre), Hitra, Indre Fosen, Osen, Ørland og Åfjord. Tidlegare Agdenes kommune vart dels rekna til Fosen og dels til Orkdalen; då denne kommunen i 2020 gjekk inn i nye Orkland kommune er det grunn til å vente at blikket vendast meir mot Orkdalen i framtida.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Ordfører Rita Ottervik taler på åpningen av Sjøgangen i 2012. (Trondheim Havn) Rita Irene Ottervik (født 11. september 1966 i Kvenvær på Hitra, Trøndelag) er politiker (Ap). Hun har vært medlem av Trondheim bystyre siden 1999 og Trondheims ordfører siden 2003. Før dette hadde hun en rekke verv i politikk og organisasjonsliv. Ottervik har vært bosatt i Trondheim siden 1984. Hun har studiekompetanse og filosofikum, og arbeidet ved Domus Interiør og som medarbeider i informasjonsskranken ved City Syd 1985–1989. Hun giftet seg i 2002 med tidligere stortingsrepresentant Tore Nordseth (Ap).   Les mer … Synnøve Gleditsch Foto: Thorleif Wardenær/Oslo Museum (rundt 1935) Synnøve Gleditsch, født Tanvik (født 16. juni 1908 i Agdenes, død 7. desember 1980 i Moland) var skuespiller. Hun var blant de ledende kreftene på Trøndelag Teater i teaterets fem første år.Synnøve Gleditsch, fram til 1932 som Synnøve Tanvik, hadde en teaterkarriere som strakte seg over 45 år. Hun er registrert som medvirkende i tilsammen 130 sceneproduksjoner, inklusive to små roller som barn/ung i syngespillet Til Sæters på Den Nationale Scene 17. mai 1918 og Jan Herwitz samme sted med premiere 18. januar 1925. Hennes scenedebut regnes hennes rolle i Peer Gynt på Den Nationale Scene, premiere 20. mars 1928. Han var ansatt her fram til 1932. Senere var hun ansatt ved Søilen Teater 1934–1935, Carl Johan Teatret 1935-1937, Trøndelag Teater 1937–1942, Edderkoppen 1949–1953, og gjestet også en rekke andre teatre. Gleditsch opptrådte også som kabaret- og revykunstner, foruten på Edderkoppen og påå blant annet Chat Noir.   Les mer … Lensvikens dampmeieri var et andelsmeieri på Selbekken i nåværende Agdenes kommune. Det ble opprettet i 1899, og var et smørmeieri. Meieriet innstilte driften i 1927 etter en brann. I 1905 var produksjonsvolumet 192 700 kg melk (Bentrud). I Agdenes ble det på kort tid etablert to meierier; dette og Lensvikens radiatormeieri (1898-1911), og dette forklares i bygdeboka (Singstad) med at meierikonsulenten «haltet til begge sider [og] gjorde bygda en bjørnetjeneste» ved å ikke kreve samarbeid, men antyde at like små meierier hadde lyktes i andre bygder.   Les mer … Peder Seivåg. «Glade Grei» er ei revyvise. Ifølge Karleric Liliedahls bok The Gramophone Co Acoustic recordings in Scandinavia var melodien skrevet av Carlo Wigum. I boka De gode gamle trøndervisan : -og 15 nye : «Trøndervisan» i utvidet utgave samt i Visearkivet er melodien angitt som tradisjonell. Teksten ble imidlertid skrevet av Alv Schiefloe. Bakgrunn I 1911 rodde fiskeren, Peder Seivåg, alene fra Hitra til Kristiania, en distanse på 1800 kilometer. Grunnen til dette var at Seivåg skulle kreve sin sambygding og stortingsrepresentant Sivertsen for en gjeld på 30 kroner (etter verdien hundre år senere). Turen sørover tok innpå hele sommeren. Seivåg ble gjenstand for stor oppmerksomhet fra pressen etter hvert som han la nye kyststrekninger bak seg på vei til Norges hovedstad.   Les mer … Finnvær fyrstasjon. Finnvær fyrstasjon er en del av «fyrkjeden» Sula, Vingleia, Finnvær og Halten fyrstasjoner på Sør-Trøndelagskysten. Fyrbygningen er en 1 1/2 etasjes eternittkledd trebygning med et lavt taktårn på nordvestre takflate. Under eternitten sitter den gamle panel, som er hvitmalt med en rød vertikal stripe. Maskinhus og uthus ligger tett samlet ved fyrbygningen og tuft etter fjøs ligger et stykke unna. Støpte trapper og vei fører ned til naust og landing. Bro og molo inngår også i anlegget. Svært mye av det eldre fyrtekniske ustyret er bevart, blant annet den opprinnelige linsen og et intakt klippapparat. Etter nedleggelsen ble fyrdriften erstattet av en lykt i et glassfibertårn, med strøm fra et solcellepanel. Området ligger i Froan naturreservat som er vernet etter lov om naturvern.   Les mer … Austråttborgen, bygd 1656. Foto: Morten Haugen (2008) Søren Jacobsen Dass (f. 16. mars 1684 på Helgeland, d. 7. februar 1757 på Austrått) var av skotsk slekt. Farfaren, Peter Dundass (ca. 1600-1653), var født i Dundee, Skottland, og fikk i 1635 borgerbrev i Bergen og ble handelsborger i Nordland. Søren Dass' far og den kjente dikterpresten Petter Dass (1647-1708) var sønner av denne skotten. Søren Dass var sønn av sorenskriver Jacob Petersen Dass (ca. 1649-1724) og Lucie Sørensdatter Rafn (ca. 1660– ? ). Sorenskriverembetet som faren betjente, var i tiden 1662-1736 forlagt på gården Handnes på Handnesøya utenfor Nesna, og trolig ble Søren født der. Den første sorenskriveren der på stedet var Peder Pedersen Falch, som var morbroren til Jacob P. Dass. Sørens søster, Anne Elisabeth Lucie Jacobsdatter Dass (ca. 1690-1721), ble gift med Peder Claussen Angell (1677-1724). Peder C. Angell etterfulgte Jacob P. Dass i embetet som sorenskriver, og da han døde i 1724, overtok Søren J. Dass sorenskriverembetet. Han skaffet seg tittelen kanselliråd, og i 1736 kjøpte han Austrått med tilhørende jordegods etter den forrige eieren, Abraham Dreyer (1671-1736).   Les mer …		Bibliografi: Fosen   Kategoriar for Fosen Fosen Agdenes Austrått Frøya kommune Heim kommune Hitra kommune Indre Fosen kommune Osen kommune Rissa Åfjord kommune Ørland kommune   Andre artiklar Hermes (motorkutter 1937) Jens Bjelke Blandaball Sørsamar Sørsamisk drakttradisjon Nord-Frøya kommune Hans Ruø Reidar Fuglaas Ragna Olene Husebø (f. 1953) Lars Nilsen Sødahl (1858–1921) Valsøyfjord kirke Matrikkelgardar i Snillfjord Olga Johanne Andersen Åsbø Rita Ottervik Einar Borgfjord Rødberg fyrstasjon Harald Winge Leksværingen Kristoffer Rein Jon Arne Lian Fosen Hermetikkfabrikk A/S A. Brødreskift (butikk) Åfjord kommune Stordalen ysteri Reidar Lunde Ørland våtmarkssystem Beian meieri Fosen foto Frelsesarmeen i Ørland Asenvågsøya fyrstasjon