De gående Mustad-arbeiderne var lenge et kjent trekk i bybildet i og rundt Gjøvik. Fram til 1960-tallet gikk eller sykla de fleste ansatte ved O. Mustad & Søns fabrikk på Brusveen til og fra arbeidet. Som hjørnesteinsbedrift med flere hundre personer på lønningslista fylte firmaets arbeidere og funksjonærer godt opp i vegene rundt Brusveen før og etter arbeidstida. Det er flere skriftlige kilder, både avisoppslag og minner, som dokumenterer denne «folkevandringa». Les mer …
 Elever og lærere ved Bjugstad skole i 1931, året før nedleggelsen. Foto: Mjøsmuseet Bjugstad skole er en nedlagt folkeskole i Gjøvik kommune, i grenda Skansen i gamle Vardal kommune. Kretsen ble oppretta i 1860, og de første åra ble det leid lokaler på garden Midtre Bjugstad. På denne tida hadde kretsene Aandalen og Bjugstad felles lærer.
Kommunen kjøpte i 1878 bruket Kalstuen, og dette ble ombygd til skolegard. Jordvegen var stor nok til å fø tre-fire kyr. Slik skikken var på landsbygda, bodde læreren på skolen og brukte skolejorda. Lærer i perioden 1886-1897 var Halvor Fosmark, som seinere ble ordfører i Vardal. Les mer …
Midtre Mattisrud eller Borter-Mattisrud er et småbruk (boligeiendom?) i Gjøvik kommune. Det har i 2009 adresse Sveumvegen 93, gardsnummer 51, bruksnummer 20. Bruket eies nå av Øivind Hagen. Det ligger i området Mathisrud til Nygard (Gjøvik) - Dalborgskolonien.Det er blitt fortalt at bruket i tidligere tider het Bekkemellom, noe som sannsynligvis kommer av at det lå mellom to bekker. Piperbekken renner i dalsøkket vest for Borter-Mattisrud (Habodalen) og en liten bekk som renner i fra Mathisrudskogen rett mot Mathisrud og under vegen der videre mot nord.
Borter-Mathisrud har fra tidlig på 1900-tallet tilhørt familien Jemtland. Familien kom fra Østbybakken ved Landheimkrysset. Ingrid Jemtland Knapp forteller at hennes far, Ole Jemtland, ble født på Østbybakken i 1901, men at hans foreldre flyttet til Borter-Mattisrud før han begynte på skolen. Oles foreldre var Maurits Jemtland 1870 -1934 og Inga 1875 - 1959. Ole var deres eneste barn. Ifølge tinglysningsdokumentene i Hunn sogn kjøpte Maurits Jemtland Midtre Mattisrud 20. august 1908. Maurits tinglyste overdragelse av eiendommen til Ole Jemtland i 1920. Les mer …
 Paul Alm (til venstre) var Vestre Totens representant under åpningen av Gjøvik-utstillinga i 1910. Bladet Vikingen har her karikert hvordan utstillingas akvarium «åpnes». Vanntrykket var for hardt, slik at glasset sprakk. Paul Alm (født 27. februar 1872 i Vestre Toten, død 27. september 1953 samme sted) var bonde og lokalpolitiker i Vestre Toten. Han dreiv storgarden Alm ved kommunegrensa mot Østre Toten. Alm fikk skjøte på eiendommen i 1903 og overdrog den i 1937 til sønnen Halvor.
Alm var varaordfører 1920-25. Han satt i formannskapet i periodene 1908-1910, 1917-25 og 1935-37. Alm representerte Bondepartiet etter at dette fra 1928 (?) stilte egen liste i Vestre Toten. Les mer …
 Harald Jansen. Foto: Hentet fra Studentene fra 1932 (1957) Harald Jansen (født 1. mai 1911 i Lærdal, død 25. oktober 1990 i Gjøvik) var jurist. Han er mest kjent som Gjøviks rådmann gjennom 25 år, fra 1957 til 1982. Jansen vokste opp i Sogn, der han tidlig kom med i Arbeiderbevegelsen. Ei tid var han sekretær i Sogn og Fjordane Arbeiderparti. Han tok examen artium i 1932, og begynte samme år å studere jus ved siden av lønna arbeid, blant annet som lærer ved en folkehøgskole. Han tok en laudabel juridisk embetseksamen i 1942. I 1943 ble han dommerfullmektig ved Bamble sorenskriverembete.
Jansen kom til Kommunaldepartementet som sekretær i 1945, en posisjon han hadde til 1948. Fra 1949 til 1953 vikarierte han som rådmann i Hamar kommune, da Sigurd Pedersen satt på Stortinget. I Jansens rådmannstid vedtok bystyret i Hamar å kløyve rådmannsstillinga i to, i ei finansrådmanns- og ei teknisk rådmannsstilling. Men Sigurd Pedersen var misfornøyd med dette, og fikk omgjort vedtaket. Da han kom tilbake i rådmannsjobben, søkte Jansen seg bort. Han fikk jobb som generalsekretær i Norges By- og Herredsforbund. Les mer …
 Kart over Gjøvik by fra 1901. Gule hus er i tre, røde i mur. Tettstedet har i dag en større utstrekning. Gjøvik er en by i Oppland. Tettbebyggelsen rundt Gjøvik sentrum har om lag 18000 innbyggere, og er Opplands nest største etter Lillehammer. Gjøvik er administrasjonssenter for og har gitt navn til Gjøvik kommune. Navnet Gjøvik kommer fra Gjøvik gård (Ner-Gjøvik), som nevnes første gang i et diplom fra 1432. Grunnlaget for tettstedet var blant annet industrien ved Mjøsa og Hunnselva. Gjøvik fikk i 1861 bystatus, som den siste av mjøsbyene.
Gjøvik sentrum ligger i hovedsak nord for Hunnselva, der Storgata er den gamle hovedgata. I Øvre Torvgate 9 ligger Kaffistova som er stedets eldste kafé. I den nordlige utkanten av sentrum, ned mot Mjøsa og Lillehammervegen, befinner det store kjøpesenteret CC Gjøvik seg. Nord for sentrum ligger villastrøket Nordbyen. Les mer … | 
