Gudrun Lovise Krogsrud i 1916.
Gudrun Lovise Torshov (født Krogsrud 11. januar 1895 i Eidsvoll, død 3. september 1962 i Holter i Nannestad) var lærerinne i Gjerdrum på Romerike. Hun var datter av Ludvig Larssen Krogsrud (1870–1950) og Gunhild Gulbrandsdatter f. Bogsrud (1867–1928). Faren var gårdbruker og bygningssnekker. Den 28. desember 1918 giftet hun seg med lærer Jens Nikolai Torshov (1883–1968) som var lærer på Solheim skole i Gjerdrum. De fikk to døtre, Rina (1919–2002) og Anna Gunhild (1926–2020). Gudrun Lovise Krogsrud ble ansatt som lærerinne ved Tori og Ask skoler i 1916. Hun sa opp stillingen fra 1. oktober 1919, men ble ansatt igjen etter ny søknad fra 1. januar 1920. Hun arbeidet som lærer fram til mars/april 1928. Etter at hun giftet seg, bodde hun på Solheim skole, og hun kjørte da hver dag med hesten Brunen til Tori og Ask. Les mer …
Interiørfoto fra Hønsimeieriet (1933). På bildet er Olaf Ask. Foto: Edvin Grøndahl
Hønsen Meieri, Hønsimeieriet, lå ved tettstedet Ask i Gjerdrum. Det ble etablert i 1901 og var det største av de fem meieria som starta opp i Gjerdrum rundt 1900.
Hønsimeieriet erstatta det vesle meieriet i Fjælstaddalen, som hadde vært i drift siden 1872. Det nye meieriet på Hønsi hadde fra starten 72 aksjeeiere som til sammen eide 432 kuer. Meierist rundt 1910 var Peder Vamsæter, opprinnelig fra Lom, som i 1913 ble tildelt et meieristipend.
Fra 1910 leverte de mesteparten av mjølka til grosserer Ole Glæserud i Kristiania, landets klart største marked for konsummjølk. Den første tida gikk Hønsi-mjølka med tog fra Kløfta til byen, men i 1920 begynte de med lastebiltransport direkte til Kristiania, som lå bare 30 kilometer fra Gjerdrum. Les mer …
Hans Jakob Kogstad. Foto: Ullensaker bygdebok (1988)
Hans Jakob Kogstad (født 26. desember 1842 i Gjerdrum, død 30. september 1925 i Ullensaker) var lærer og lokalpolitiker i Ullensaker på Romerike. Han satt som ordfører i tidsrommet 1898-1901. I perioden 1910-12 var Hans Jakob Kogstad varamann til Stortinget for Frisinnede Venstre. Han vokste opp på Nedgarden Kogstad (bnr. 1) i Gjerdrum, som yngstesønnen til Jakob Olsen (1781-1862) og Dorte Hansdatter (1799-1869), men kom til nabobygda Ullensaker som lærer i 1866. Han var fram til 1906 ansatt ved Kløfta (Miltangen) skole og arbeidde på slutten av yrkeskarrieren ved Åreppen (1906-15). Les mer …
Hans H. Rogstad, «Kassereren». Foto: Gjerdrum bygdebok IV
Hans H. Rogstad (født 22. april 1873 i Gjerdrum, død 8. august 1960 på Jessheim) var bonde i Nordgarden Rogstad, Nordbygda i Gjerdrum. Rogstad var også romeriksbygdas herredskasserer i over 40 år, fra 1900 til 1943. Til daglig gikk han derfor bare under navnet «Kassereren».
I første halvdel av 1900-tallet var Rogstadgarda sentrale i Gjerdrum, for i tillegg til at Hans H. Rogstad i Nordgarden var herredskasserer, satt navnebroren og søskenbarnet Hans S. Rogstad i Sørgarden som ordfører 1933-42. Hans H. Rogstads kone, Berit (1869-1937), var distriktsjordmor fra 1898 til 1936. Les mer …
Elever og lærere ved Vestby skole i 1957. Foto: Ukjent (Akershusbasen)
Vestby skole, Vestbyskolen, var en folkeskole i Gjerdrum kommune på Romerike. Skolekretsen omfatta Vestbygda. Skolelokalene sto ferdig i 1863, i forbindelse med skoleloven av 1860, som fastslo at bygdene skulle opprette faste skolesteder. I likhet med de andre skolene i bygda var også Vestby utstyrt med bolig, uthus og jordveg til læreren. Skolebygningen på Vestby ble ombygd i 1900 og var i bruk til 1958, da Gjerdrum slo sammen alle kretsene til en felles skole i kommunesenteret Ask. Det gamle skolehuset på Vestby står fortsatt. Les mer …
Trygve Eriksen. Foto: Ukjent. Faksimile fra Prester i Den norske kirke og andre teologiske kandidater (2000)
Trygve Eriksen (født 20. juni 1941 i Odda, død 27. mars 2023 i Gjerdrum) utdanna teolog og virka som prest flere steder i Norge, først i Tromsø (hjelpeprest) og deretter sokneprest i Nore og Uvdal i Numedal (1970-1983) og Gjerdrum på Romerike (1983-1995). Han avslutta yrkeskarrieren som fengselsprest ved Ullersmo landsfengsel.
Eriksen var også kjent for sitt engasjement for russiske barnehjemsbarn og fanger. Dette hjelpearbeidet begynte han med i 1992, da konfirmantene hans i Gjerdrum samla inn 55 000 kroner til hjelpetrengende i Russland. Etter 17 års arbeid for vanskeligstilte russere begynte han Eriksen å hjelpe fattige barn i Kairo. For arbeidet sitt fikk Trygve Eriksen Betanienprisen og Jobzoneprisen. Les mer …
|