Forside:Kviteseid kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark) • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje Om Kviteseid kommune Kviteseid («Hvitesjø», eldre navn Hvidesø og Hvidesøe, også skrevet Hviteseid) er ein kommune i Telemark fylke. Han grensar i nordvest til Seljord, i aust mot Nome, i sør mot Drangedal, Nissedal og Fyresdal, og i vest mot Tokke. Høgaste punktet er Sveinsheia (1141 moh.). Viktige næringsvegar er handel og service, skogsdrift, jordbruk, turisme og vasskraft. Kviteseid omkransar Kviteseidvatnet. Kviteseidvatnet er tilknytta Telemarkskanalen (Bandak-Norsjøkanalen) med slusesamband heilt ned til Skien.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Asbjørn Knutsen Foto: Frå boka Ljos over Telemark Asbjørn Knutsen (1842-1917) var lærer, skolestyrer, ordfører, haugianer, skipsreder m.v. Han startet lærerkurs på Notodden og kristen ungdomsskole på Gvarv (Sagavoll folkehøgskole).   Les mer … Nisservann i Vrådal, 1953 Foto: Nasjonalbiblioteket Vrådal er ei bygd i Kviteseid kommune i Telemark. Staden ligg ved Vråvatn og nordre del av Nisser og bygdesenteret er Eidstog. Bygda hadde 215 innbyggjarar i 2012.   Les mer … Johannes Bakken (født i Langlim i Seljord 19. april 1899, død i Kviteseid 10. desember 1996) var lekpredikant, bosatt i Kviteseid. Han var sønn av gardbruker Torstein S. Bakken og Sigri K. Bakken, og bror til blant andre lokalhistorikeren og bygdebokforfatteren Olav Bakken. Johannes Bakken var haugianer gjennom to ætteledd, men ble omvendt gjennom pinsevekkelsen i 1918. To år senere reiste han til Oslo på bibelskole. Deretter reiste han rundt som omreisende lekpredikant. Fela og bibelen var hans faste følge i 60 år. Der det ikke var bedehus, var det husmøter. Bakken var sangdikter og sang mens han selv spilte fele (felesanger). Han dikta mer enn 400 sanger og dikt, det meste ble skrevet etter 1940. Hans mest kjente tekst er Langt inn på ville heii (Den ville sauen), som bl.a. Gunstein Draugedalen har gjort kjent. Han var kjent for å være folkelig og direkte, og har brukt et «Kanaans språk».   Les mer … Olav Bjaaland hopper i Chamonix i 1909 for Norge og Kviteseid idrottslag. Foto: Ranheim: Norske skiløpere (1957) Kviteseid idrettslag, KIL, ble stiftet 1904. Laget ble stiftet etter et opprop som ble sendt til en del embetsfolk og andre som ble omtalt som «bygdas fremste menn». I oppropet stod det følgende: «Opraab til at møde i Kommunelokalet i Kviteseid 22de januar for at danne et skilag for Kviteseid» ; det var bare ski som var aktuell idrett fra starten av.   Les mer … Olav Gjørvad. Foto: Totens bygdebok II Olav Larsson Gjørvad (født 16. mai 1860 i Geiranger, død 29. april 1951) var lærer, kirkesanger og lokalpolitiker. Han virka lengst i Vestre Toten, der han var ordfører 1908-16. Han tok eksamen ved Stord seminar i 1880 og var som nyutdanna ei kort tid lærer i folkeskolen. I 1881 ble han ansatt som lærer ved Kviteseid seminar, der han var til 1889. I perioden 1889-91 var Gjørvad lærer og bestyrer ved Vang høire almueskole på Hedmarken. I 1891 ble han ansatt som lærer ved Rud skole i Vestre Toten, da Ole Skattum slutta. I likhet med forgjengeren ble Gjørvad også kirkesanger i Ås kirke. Gjørvad var ansatt i den kombinert lærer- og klokkerstillinga fram til han pensjonerte seg i 1930.   Les mer … Eidsborg stavkirke i januar 2013. Foto: Siri Johannessen (2013) Eidsborg stavkirke er en stavkirke i Tokke i Telemark. Kirken i Eidsborg er enskipet og blant de minste i landet. Selve stavkirken er et rom på ca. 30 kvm. Den er 6,9 m. fra grunnmur til øverst i mønet. I motsetning til laftebygninger med horisontale stokker over hverandre, er tømmeret stilt på høgkant. De store stokkene i hvert hjørne kalles staver. Øverst og nederst er disse bundet sammen ved rammeverk, som taket hviler på. I Eidsborg mangler bunnrammen så veggplankene (tilene) hviler direkte på grunnmuren. Veggplankene har not og fjær som i moderne panel. Kirken er datert til midten av 1200-tallet. Den ble delvis ombygd på 1800-tallet og 1900-tallet. Den er en pilegrimskirke, eller vakekirke, idet den ligger langs Pilegrimsvegen til Røldal.   Les mer …		Sjå òg Liste over artiklar om Kviteseid kommune Bibliografi: Kviteseid kommune Arbeidsoppgåver   Kategoriar for Kviteseid kommune Kviteseid kommune Arendalsvassdraget ingen underkategorier Bandak ingen underkategorier Brunkeberg ingen underkategorier Fjågesund ingen underkategorier Gamalt frå Kviteseid ingen underkategorier Kragerøvassdraget ingen underkategorier Morgedal ingen underkategorier Vest-Telemark museum Telemarksarkivet Vrådal ingen underkategorier   Andre artiklar Skredvatn (Fyresdal) Østenåvegen Gamalt frå Kviteseid/2011-2015 Øvre Telemark jordskifterett Mannslagarnuten Rockerova Endrekyrkja Dølehalli Søren Hansson Hallvard Gunleikson Heggtveit Dyre Vaa Aslak Vinje Sondre Norheim Olav Sandåker Olav Naadland Stålandvegen Dalanvegen Omlidvegen (Kviteseid) Tiurvegen (Kviteseid) Krokvegen (Kviteseid) Fiskebekkvegen (Kviteseid) Sundetvegen (Kviteseid) Alvs veg Gamle Lønnegravvegen Gneisvegen (Kviteseid) Gabbrovegen (Kviteseid) Naty Aasne Svingjom Bjørshol Telemarksarkivet Fyresdal Bygdemuseum Harald Kihle